Sjøl syns jeg det er sagt ganske tydelig at Gunnhild har noe greier hun sliter med, og ho liker jo tydeligvis ikke glasskår, og syns fest kan være ganske stressende. Måten foreldra hennes snakka i episode 1, om at det er viktig at hun blir eksponert, er sånn man fort kan snakke om man har hatt endel prater om hvordan være bra forelder for ei som sliter med litt greier.

( Sjøl har jeg ocd og angstproblem, men jeg har aldri vært sjuk nok til å ikke fungere. Har vært i behandling, men har aldri følt meg som "ho sjuke jenta", men det betyr jo ikke at alt går smooth. heller )

Er vel en helt vanlig kveld, skriver du. Og ja. Det er jo det som er greia. En vanlig kveld hvor man ikke helt greier å ta seg sammen og dra på fest selv om man kanskje føler at man burde. Hvor man sjekker tusen ganger om man har fått den karakteren, og hvor beskjeden om å leve litt kjennes ganske kjip. Fordi det minner en om at man ikke 100% får det til, og at kanskje noen andre ser det, og hva er egentlig verst - om de vet at du ikke helt fikser å dra på den festen, eller at de trur at du er for seriøs eller snerpete til å dra.

( Og. Forresten. Det artige nå er jo at jeg aldri hadde skrevet dette om ikke du hadde skrevet at du håpte at ingen skrev det. Men jeg syns det er fint, jeg, med en rolle på tv som sliter med ettellerannet, men uten å være kjempesjuk. Jeg håper ikke det bare er meg som tenker det. )

Jeg vidste bare, at det ville gå galt med det glas! Så ryd det dog op med det samme!

var det ikke Alex's kimono?

Ho drikker vann, ja. Gjør det noe?

Så var det det, då. Får håpe ho naila analysen i norsk. Typisk no, sidan det har handla litt om det, er at ho får ein dårleg karakter, og begynner å lure på kva ho eigentleg er god til.....