Sara Årdal
Aktiv nå
11:35
Gunnhild:
Gunnhild:
Kan du slå meg eller? ?
Sara:
E du pao da spele og?
Sara:
Gunnhild:
Seier du berre fordi du ikkje kan slå meg ?
Sara:
Da e rett før forestilling ?
Gunnhild:
Å ok, om du trur du ikkje får det til så ?
Sara:
Greit! men eg ha ikkje spelt da før
Sara:
Berre sett pao?
Sara:
Sara:
EG E BEST ?
Gunnhild:
Du må ha spilt det før!!
Sara:
SEI AT EG E BEST
Gunnhild:
Du e best…
Gunnhild:
Må vere fint å få til alt…
Sara:
Har Sara selv lavet spillet ??
Kanskje noen som er såra fordi hun ligger med mange? Ser jo ut som ei blåhåra jente som rir rundt i Sandane…
Hun har kun ligget med 2 gutter for alt vi vet. Slutshaming er stygt, kutt det ut
Jeg har ikke indtryk af, at hun har ligget med mange, men det, at hun er så besluttet på at hun bestemt ikke har nogen følelser (som samtidig tydeligvis er løgn) kan påvirke andre til at slutshame hende. Stadigvæk en latterlig ting at gøre, men det er den der kan få èn fyr (da spillet blev lavet havde vi kun hørt om Torstein) til at blive til «mange».
https://kiwifugl.itch.io/gloppengaloppen
Kan noen please hoste opp en link til spillet? Jeg vil prøve!
på spillet i samtalen.
Gunnhild, du er god du og! Du er ei kjempejente!
Stakkars Gunnhild som hele tiden må sammenlikne seg med Suverene Sara (som dessuten alle gutta virker forelsket i).
Siden Sara også danser, fikk det meg til å tenke på en sangen «One» fra tha Chorus Line:
One!
Singular sensation
Every little step she takes
One!
Thrilling combination
Every move that she makes
One smile and suddenly nobody else, will, do
You know you’ll never be lonely with
You know who
One!
Moment in her presence
And you can’t forget the rest
For the gal is second-best
To none, son
Ooh! Sigh!
Give her your attention
Do, I
Really have to mention
She’s the one
She walks into a room, and you know
She’s uncommonly rare, very unique
Peripatetic, poetic and chic
She walks into a room, and you know from her
Maddening poise, effortless whirl
She’s the special girl
Strolling
Can’t, help, all of her qualities extoling
Loaded with charisma is my
Jauntily sauntering, ambling shambler
She walks into a room and you know you must
Shuffle along, join the parade
A Chorus Line – One
Begge er bedre enn torstein
Det typisk noen som ser ut som de fikser alt. Vi andre kan jo bli passe irriterte og misunnelige. Hvorfor får noen være både pene, flinke og godt likt selv om de ikke alltid er så snille? Min erfaring er likevel at alle har «sin bagasje».
Funker det?
Det funker. Det minder om offline-dinosaurusspillet.
Han som lagar Kiwiøl? Kunne jo passe at ei blåhåra jente rir på hesten, i og med at han er forelska i Sara!
Bingo!
God
undrende
naiv (litt, så..)
nerd (men det er bra)
herlig
ivrig
lovende
drømmende
Trur ikkje eg vil gå der ????
Hva heter spillet?
Er det noen andre som har prøv det? og fått høyere score enn de??
Spillet funker. Høy score, nei…..
Og koffor har «heltinnen» i spelet blått hår?
Ivar sin hyllest, vel?
Det er Ivar som driver med Kiwi greier. Kiwi øl osv…
Ser ho ikkje at Sara slit? Eg trur ikkje at Sara syns ho får til alt.
TB til ungdomsskulen:
«Kom igjen, Sogndal, de klarar eitt mål til!!»
Foreldra står på sidelinja og heiar av full hals. Jentelaget spelar mot Syril og det er 2-2. Så spennande!! Engasjementet er stort. Dommaren har alt vore nøydd til å snakke til ein av fedrene som er i overkant høgrøysta. Ingen merkar den kalde trekken frå Sogndalsdalen eller at det er regn i lufta. Vil det bli uavgjort? Det er ikkje lenge igjen…. Sogndal har spela seg framover mot målet til motstandarane… Men der snur kampen og Syril er brått i angrep! Hyling og rop frå sidelinja. Vil bortelaget klare å score akkurat i det kampen går mot slutten? Men nei…. ! Forsvaret til Sogndal er til å stole på, dei avvergar angrepet, sender ballen framover… er det nokon til å ta imot..? Ja, der! Sara Årdal spring raskare enn alle, hentar ballen og tar den med seg framover. Ho har full kontroll. Sender ei fin pasning til ein medspelar, ho spring framover, bak ryggen på ein motspelar…. «Her! Eg er med!» ropar ho. Publikum kokar og foreldra til Syril-jentene bit negler og ropar oppmuntrande ord ut på bana. Men Sogndal har kontroll. Sara har kontroll. Ho smett forbi forsvaret og sender ballen med voldsom kraft forbi ein sjanselaus keeper og rett i hjørnet på nettet. Aramane over hovudet. Jentene som stormar til. Vill jubel. Dommaren som bles i fløyta. Kampen er ferdig og Sogndal vann på heimebane! Den store, gode gruppeklemmen og handshakes og fairplay, takk for kampen. Sara scora 2 av 3 mål; ho er fantastisk!
Sara tar sykkelen og ropar «Hadet!» før det blir altfor tydeleg. At ho ikkje har ei mor eller ein far på sidelinja.
«Ho Årdal- jenta er jammen flink. Er ho på fylkeslaget?»
«Njaaa.. trur det var meininga ho skulle få ein sjanse, men det krev jo litt arbeid av foreldra når ungane skal satse på noko».
«Ja, det er fort det blir ein del køyring og dugnad og…»
«Ja, og vi veit jo kvar ho kjem frå.. Dei gidd ingenting. Slik har det jo alltid vore i den familien»
Saras monolog i dramastykket handlet om henne selv.
Var leit å lese, tror dessverre det er flere enn meg som kjenner seg litt igjen i dette… det å føle at man mestrer ting, men til syvende og sist betyr det så lite når de du ønsker mest skal verdsette det, ikke bryr seg …
❤️❤️ til deg