Uff da, ganske sikker på at hun tråkket på glasset med vilje. Det sier litt om angsten for angst. Håper Gunnhild oppdager at jogging / løping og det å få høy puls, faktisk kan hjelpe mot angsten. Trening kan ha positiv virkning!
Angst er ingen grunn til å få fritak frå gym, men det kan vere grunn til å få tilpassa opplegg, kanskje. Trening er faktisk veldig bra for psyken og kan dempe angstsymptoma. Nei, det viktigaste ho treng er ikkje fri frå gym, men hjelp til å forstå og takle angsten. Første steg i å få angsten til å roe seg er gjerne å forstå kor reaksjonane i kroppen kjem frå og at dei ikkje er farlege, berre ubehagelege å stå i.
Det er snart ti år sidan eg gjekk i første videregående men alt Gunnhild seier er så utruleg sant og stikk så djupt i meg. Eg har også slete med at angsten tek over når eg vert kortpusta. Så eg skulka gymmen, som Gunnhild. Det ho seier kunne like gjerne vore sagt av meg.
Eg fekk lov å lage mitt eige opplegg fordi gymlærarane såg meg. Eg håper snart nokre voksne kan sjå kva Gunnhild strir med. Det tok lang tid før nokon såg meg på ekte. Eg lurer på om det hadde vært annleis viss eg hadde hatt Lovleg å peike på, så nokon kunne formulert det eg ikkje var klar til å formulere sjølv.
Du er ikkje åleine:) Kjenner meg sånn igjen eg og.
Bra du fant det ut på menst du gjekk på skule då. Eg har nett funne det ut for litt over eit år sia, og det var etter eg blei uteksaminert frå vgs. Klarte ikkje fullføre folkehøgskule, som eg begynte på hausten etter vgs. Men det positive er at eg veit det no. Og kan jobbe med den. Var verre når eg ikkje visste kva det var som var «galt» med meg.
Men jeg klarer ikke helt engasjere meg lenger. Fra å klikke meg inn flere ganger daglig, til å glemme det av en dag og to. Historien er fin, men den mangler det lille ekstra- som fjør deg hekta
No har eg sett alle klippa på nytt, og syns eg forstår meir no enn første gongen. Enig med den i kommentarfeltet som sa at serien handlar om bruddstykker av livet. Blir spennande å sjå korleis sesongen endar.
Ein kan vere trøytt av så mangt. Hausten, dårleg motivasjon, dårleg søvn/ujamn døgnrytme, depresjon, graviditet, tankar og bekymringar som slit deg ut, kroppen som brygger på ei forkjøling, what not…
Gunnhild blir igjen for å gjøre skolearbeid. Jaha? Sara drar. Gunnhild trenger hjelp til gymen… hmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm 😀 Kan bli en interessant ferie dette.
Jeg liker serien så godt, men nå går det så treigt og det har jo nesten ikke skjedd noenting de siste to ukene. Hva er egentlig handlingen igjen? Syns klippene er så random og usammenhengende
Det er heilt tydeleg at Sara ikkje har så nært forhold til far sin; kanskje ikkje mor heller. Ho smuglyttar når Gunnhild snakkar med mor si på telefon. Kanskje ho er nyskjerrig på korleis andre ungdommar snakkar med foreldra sine? Kanskje ynskjer ho at det var henne?
Hvis du ikke føler at dine grænser bliver overskredet, så er det fint.
Mange børn i dag lærer om sex fra porno på internettet. Lovleg er i hvert fald en meget bedre introduktion til at være teenager, og viser også hvor pinligt det kan være. Og at kærlighed er vigtigt – selv når man lader som om det er ligemeget.
Foreldra kan ikkje kome på ALT Sara gjer – ho går jo på drama og har sikkert mange forestillingar, – men kjem dei på noko som helst? Typisk at ein prøver å glatte over at foreldra ikkje er slik som andre. Det er jo flaut for Sara å fortelle Gunnhild at foreldra ikkje er interessert i det ho driv med.
Sara har ikkje fortalt foreldra om haustfesten. Og vil ikkje fortelle at ho har fått ansvar for koreografien. Når dei ikkje veit om det, blir ho ikkje så skuffa over at dei ikkje kjem.
Angsten kan ta seg ein bolle. Men imens håper eg at du får hjelp med angsten! For meg tok det lang tid å finne noko som hjalp ordentleg, sjølv om eg fekk hjelp og gjekk til psykolog. Det beste tipset mitt til deg er å bruke tid på angsten din, finne ut korleis kroppen din responderar og kva du kan gjere for at ein angstsituasjon skal bli betre. Eg blir nok aldri kvitt angsten helt, men den har gått frå å vere altoppslukande i livet mitt til å vere ein ettertanke. Det er fordi eg har blitt betre, men også fordi eg har tilpassa mi eiga atferd og bevisst skapt færre situasjonar som triggar angst for meg. Det tek tid, men det er verd det. Det hjelper sjeldan å prate med psykolog éin gong, men viss du likte å prate med helsesyster di, så håper eg du vil gjere det fleire gonger 🙂 Eg ønskjer deg alt godt. <3
Ikke minst vil hun se at andre også strever med ting. Det er menneskelig, ikke bare for henne men for alle. Man kan stå sammen om å føle seg rare i lag, og ikke isolere seg og tro det er bare en selv som synes ting er vanskelig.
Og eg gløymde å sjå det igår! Oppdaga det tilfeldigvis! Tenk om eg hadde gått glipp av dette no i rivåtsjen? Det er jo her Sara og Gunnhild kjem skikkeleg nære for fyrste gong. Det er nydeleg på mange måtar, og stemninga blir forsterka av det fine, gylne lyset utanfrå. Føler takksemd til dei som laga denne serien, alt frå forfattar, skodespelarane, alle bak kamera…. Det er så gjennomført og vakkert.
Nå blir det ikke lett å ta cooper-testen kanskje?
jævlig høy puls av den der glass-scenen⛑
??
Det er ikke en pokeball?
Som i «øyeblikkelig hjelp»…?
trodde kanskje det var sånn høy puls og stress en får av å kaste pokéballer noen ganger:)
Yay, fine jentene finn rette frekvensen, so kjekt at dei kan la maskene falle og vere der for kvarandre. Slikt kan det bli bra vennskap av <3
kæmpede for at finde en grimasse der ku» passe, da hun snakkede om sine forældre.
da blir det koselig
Kaaaaaaaaaanskje ein ska rydde opp glass etc. med en gang, istedenfor å vente til det går gale..?
Men då hade det ju inte blivit något fint samtal med kramar! <3
Uff da, ganske sikker på at hun tråkket på glasset med vilje. Det sier litt om angsten for angst. Håper Gunnhild oppdager at jogging / løping og det å få høy puls, faktisk kan hjelpe mot angsten. Trening kan ha positiv virkning!
Hadde hun bare bodd med noen som liker å trene og som kan hjelpe henne med noen løpeturer i ferien….
Peter…. ?
Det bliver svært med sex, ellers.
Så fint klipp! Endelig åpnet de seg for hverandre!
Sjekk t-skjorta, Gunnhild er «Not alone»! <3 (Ja, vet det er obvious, men det var fint! 🙂 )
Fikk en bedre forståelse av Sara også. Høres ut som om hun har foreldre som ikke stiller opp så mye. :'(
For et fint klipp! 🙂 Elsker vennskapet mellom Gunnhild og Sara! Håper bare at Gunnhild ikke blir helt alene i høstferien
…er graviiiiid!
Tar ikke ambulansen Sara på alvor?
Kanskje hun driver med selvskading..?
Virker som hun har en slags type angst. Om hun får diagnostisert den, kan det godt være det er gyldig grunn til å få fritak fra gym.
Angst er ingen grunn til å få fritak frå gym, men det kan vere grunn til å få tilpassa opplegg, kanskje. Trening er faktisk veldig bra for psyken og kan dempe angstsymptoma. Nei, det viktigaste ho treng er ikkje fri frå gym, men hjelp til å forstå og takle angsten. Første steg i å få angsten til å roe seg er gjerne å forstå kor reaksjonane i kroppen kjem frå og at dei ikkje er farlege, berre ubehagelege å stå i.
Einig 🙂 Viktig med trening mot angst, i stedet for unngåelse som heller berre forverra det.
Men OGSÅ viktig med tilpassing av timen. Og forståelse frå lærarar.
Hva sa Sara helt sist i klippet?
«Den e jævlig svidd Gunnhild»
«Den er jvla svidd, Gunnhild»
Det er snart ti år sidan eg gjekk i første videregående men alt Gunnhild seier er så utruleg sant og stikk så djupt i meg. Eg har også slete med at angsten tek over når eg vert kortpusta. Så eg skulka gymmen, som Gunnhild. Det ho seier kunne like gjerne vore sagt av meg.
Eg fekk lov å lage mitt eige opplegg fordi gymlærarane såg meg. Eg håper snart nokre voksne kan sjå kva Gunnhild strir med. Det tok lang tid før nokon såg meg på ekte. Eg lurer på om det hadde vært annleis viss eg hadde hatt Lovleg å peike på, så nokon kunne formulert det eg ikkje var klar til å formulere sjølv.
Du er ikkje åleine:) Kjenner meg sånn igjen eg og.
Bra du fant det ut på menst du gjekk på skule då. Eg har nett funne det ut for litt over eit år sia, og det var etter eg blei uteksaminert frå vgs. Klarte ikkje fullføre folkehøgskule, som eg begynte på hausten etter vgs. Men det positive er at eg veit det no. Og kan jobbe med den. Var verre når eg ikkje visste kva det var som var «galt» med meg.
??❤️❤️❤️
Men jeg klarer ikke helt engasjere meg lenger. Fra å klikke meg inn flere ganger daglig, til å glemme det av en dag og to. Historien er fin, men den mangler det lille ekstra- som fjør deg hekta
No har eg sett alle klippa på nytt, og syns eg forstår meir no enn første gongen. Enig med den i kommentarfeltet som sa at serien handlar om bruddstykker av livet. Blir spennande å sjå korleis sesongen endar.
«E trøtt heile tida..»…. det var eg også som gravid..
Vil vi virkelig at Sara skal være gravid? Hun er 17 og uten kjæreste.
Man er trøtt hele tiden om man er deprimert også. Eller sliter med angst. Håpe heller det er noe slik
Ein kan vere trøytt av så mangt. Hausten, dårleg motivasjon, dårleg søvn/ujamn døgnrytme, depresjon, graviditet, tankar og bekymringar som slit deg ut, kroppen som brygger på ei forkjøling, what not…
Gunnhild blir igjen for å gjøre skolearbeid. Jaha? Sara drar. Gunnhild trenger hjelp til gymen… hmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm 😀 Kan bli en interessant ferie dette.
Jeg liker serien så godt, men nå går det så treigt og det har jo nesten ikke skjedd noenting de siste to ukene. Hva er egentlig handlingen igjen? Syns klippene er så random og usammenhengende
Det handler om livet. Livet virker random og usammenhengende. Til du setter bitene sammen.
Kakkao ❤️ #skammoment
Gunnhild tør å fortelle ærlig om seg selv, innrømme feil og viser forståelse for andre; det er en forutsetning for vennskap! Så fiiint!
Med pyrisept og tampong – hehe
– det er meir miljøvennleg, Gunnhild.
Eg har ikkje gode venner og er lei meg. Er derfor heime frå skulen i dag. Gledar meg til vidaregåande, kanskje det bli anleis då.
For mig var det i hvert fald meget sjovere at gå videre fra skolen. <3
De fleste av vennene mine i dag fikk jeg på videregående?
Hva er verst: foreldre som bryr seg for mye, så det blir flaut, eller foreldre som ikke gidder?
Det er heilt tydeleg at Sara ikkje har så nært forhold til far sin; kanskje ikkje mor heller. Ho smuglyttar når Gunnhild snakkar med mor si på telefon. Kanskje ho er nyskjerrig på korleis andre ungdommar snakkar med foreldra sine? Kanskje ynskjer ho at det var henne?
Jeg er 10 år. Er jeg for ung til å se på Lovleg? jeg liker det.
I don’t think kids are gaining much by being shielded from the realities of life.
However, they might lose faith in humanity somewhat later, after they have already reproduced, so they’d be more useful to the capitalism.
Mange børn i dag lærer om sex fra porno på internettet. Lovleg er i hvert fald en meget bedre introduktion til at være teenager, og viser også hvor pinligt det kan være. Og at kærlighed er vigtigt – selv når man lader som om det er ligemeget.
så twin peaks da jeg var 10
Foreldra kan ikkje kome på ALT Sara gjer – ho går jo på drama og har sikkert mange forestillingar, – men kjem dei på noko som helst? Typisk at ein prøver å glatte over at foreldra ikkje er slik som andre. Det er jo flaut for Sara å fortelle Gunnhild at foreldra ikkje er interessert i det ho driv med.
I expect Sara’s season to answer that.
Gunnhild skulle jo på tur til tante i ferien!
Sara har ikkje fortalt foreldra om haustfesten. Og vil ikkje fortelle at ho har fått ansvar for koreografien. Når dei ikkje veit om det, blir ho ikkje så skuffa over at dei ikkje kjem.
og Sara bliver flau når de kommer? derfor siger hun ikke noget om hvornår de kan komme. Og de følger ikke med selv.
Jeg hadde ikke skjønt bære at denne serien hvis ikke det hadde vært for kommentarene
Gunnhild burde hatt en hund å gå tur med. Det hjelper på nesten alt.
Enig. <3
Eg var flau når foreldra mine ikkje kom på foreldresamtalar og juletrefestar og sånn. Men fosterforeldra mine er kule slik.
<3 til deg.
Ser dere serien på tv eller på nett?
😉
Episoderne er geoblokket i DK – den kan jeg se på DR TV
men webcast følger jeg her 🙂
Jeg snakka med psykolog men det hjalp ikke. Men helsesøster på skolen hadde noen gode tips. Syns det hjalp.
Angsten kan ta seg ein bolle. Men imens håper eg at du får hjelp med angsten! For meg tok det lang tid å finne noko som hjalp ordentleg, sjølv om eg fekk hjelp og gjekk til psykolog. Det beste tipset mitt til deg er å bruke tid på angsten din, finne ut korleis kroppen din responderar og kva du kan gjere for at ein angstsituasjon skal bli betre. Eg blir nok aldri kvitt angsten helt, men den har gått frå å vere altoppslukande i livet mitt til å vere ein ettertanke. Det er fordi eg har blitt betre, men også fordi eg har tilpassa mi eiga atferd og bevisst skapt færre situasjonar som triggar angst for meg. Det tek tid, men det er verd det. Det hjelper sjeldan å prate med psykolog éin gong, men viss du likte å prate med helsesyster di, så håper eg du vil gjere det fleire gonger 🙂 Eg ønskjer deg alt godt. <3
Kjente at det var godt at du brydde deg!
Kollektivet med Sara, Alex og Peter likar henne. Og ho har David. Ho har lukkast med å få venner – hurra!
Ikke minst vil hun se at andre også strever med ting. Det er menneskelig, ikke bare for henne men for alle. Man kan stå sammen om å føle seg rare i lag, og ikke isolere seg og tro det er bare en selv som synes ting er vanskelig.
Treng vel ikkje vere gravid fordi om ein er trøtt vel!
Kanskje på tide å plukke opp de der jævla glassbitene snart eller?
Hvor får man kjøpt toppen (eller er det en body?) som Sara har på seg?
Hadde nesten glemt dette klippet, og at det var så fint ❤
Og eg gløymde å sjå det igår! Oppdaga det tilfeldigvis! Tenk om eg hadde gått glipp av dette no i rivåtsjen? Det er jo her Sara og Gunnhild kjem skikkeleg nære for fyrste gong. Det er nydeleg på mange måtar, og stemninga blir forsterka av det fine, gylne lyset utanfrå. Føler takksemd til dei som laga denne serien, alt frå forfattar, skodespelarane, alle bak kamera…. Det er så gjennomført og vakkert.