Vedlikehold
Noe som
Festes ved røttene
Ikke grønn
Kanskje blå
Vennskapet
Sjøltillitten
Lasses oppmerksomhet
Sjøltillitten, Sara
Sitter fortsatt bare i tuppene
Vennskapet
Sitter Gunnhild i røttene
Dere gav ho blåfargen
Ho trengte ikke den
Hvor er gul
Og rød
Skyldt ned med den siste ølen
Ho er grønn av dobbel misunnelse
Det er et helvete å vedlikeholde en krangel med noen man er glad i
Takk! Det blir ikke det samme uten deg og snarveiene dine?
Vinkel
Tina var heime i haustferien og låg slengt i sofaen og slappa av. Ho hadde nettopp oppdaga storyen til Gunnhild. Litt av eit bilde! Så flaut for Sara. Ho som alltid skulle vere så ovenpå. Tenk at Sara flørta med typen til Gunnhild! Eller eksen, då. NO kom det til å bli DRAMA i kvitehuset; det var opplagt.
Tina skrolla vidare på telefonen før ho gjekk tilbake og såg på bildet til Gunnhild igjen. «Bestevenninna». Var dei blitt bestevenninner no; Gunnhild og Sara? Og kva gjorde dei ilag i haustferien? Tina var nyskjerrig av natur og følte ho hadde gått glipp av noko.
Så tenkte Tina på David. Han var reist til Oslo i ferien. Kva gjorde han på skal tru? Skulle ho sende han ei ny melding? Men han var så dårleg til å svare! Tina syns det var håplaust av og til. No måtte vel David skjøne at ho var interessert og at neste utspel var hans? Så mange hint og sjansar han hadde fått, men så skjedde det liksom ikkje noko meir. Ho sukka. Og den gnagende kjensla av å bli oversett og lurt kom sigande over henne.
Tenk om David var med ei jente i Oslo? Ei som la hovudet sitt i fanget hans og blunka forførande? Kanskje han leika med håret hennar. Og med eitt kunne Tina liksom sjå det for seg; at dei lo av henne bak ryggen hennar, veksla blikk og rista på hovudet over henne, Tina, som stod med hjartet i handa og var sårbar og aleine.
Sjølv om Tina først hadde kjent ei slags frydefull spenning over dramaet mellom Gunnhild og Sara, syns ho litt synd i Gunnhild også. Ho skreiv like godt ei melding til henne: «Vi har ein ledig sofa i kollektivet vårt om du treng ein time-out frå bestevenninna di». Og masse hjerter. Send.
Dei hadde liksom noko felles akkurat no, ho og Gunnhild: Sara flørta med Gunnhild sin eks. Og kanskje nokon flørta med Tina sin nesten-kjæreste. Den indre kampen var vond uansett. Alle har sine kampar. Tina kjente for å vere litt raus.
Hvis man isolerer hver ting som blir sagt, er det egentlig ikke noe galt i det Lasse og Sara sier. Men så er det Lovleg-dimensjonen(e) som slår inn og ambivalensen river i oss. De er liksom både søte og slemme..
Vedlikehold
Noe som
Festes ved røttene
Ikke grønn
Kanskje blå
Vennskapet
Sjøltillitten
Lasses oppmerksomhet
Sjøltillitten, Sara
Sitter fortsatt bare i tuppene
Vennskapet
Sitter Gunnhild i røttene
Dere gav ho blåfargen
Ho trengte ikke den
Hvor er gul
Og rød
Skyldt ned med den siste ølen
Ho er grønn av dobbel misunnelse
Det er et helvete å vedlikeholde en krangel med noen man er glad i
Det var et bra dikt! Og akkurat passe dypt – nok til at det rekker inn til røttene – her hvertfall?
Å,takk,så hyggelig sagt av deg ?❤️
Herlig!??❤️?
Jeg innså akkurat at nå er det bare to uker igjen av Riwåtsjen vår ?
Det har vært så fint og koselig så langt.
Tror jammen jeg vil Riwåtsje sesong 2 på samme måte også. Håper noen er med ! ?
Jeg er med ?
Lovleg i miitt❤️
Hurra! ?
Ja, det blir hvertfall jeg med på. Skal legge det inn på mobilkalenderen med det samme ?.
Takk! Det blir ikke det samme uten deg og snarveiene dine?
Tina var heime i haustferien og låg slengt i sofaen og slappa av. Ho hadde nettopp oppdaga storyen til Gunnhild. Litt av eit bilde! Så flaut for Sara. Ho som alltid skulle vere så ovenpå. Tenk at Sara flørta med typen til Gunnhild! Eller eksen, då. NO kom det til å bli DRAMA i kvitehuset; det var opplagt.
Tina skrolla vidare på telefonen før ho gjekk tilbake og såg på bildet til Gunnhild igjen. «Bestevenninna». Var dei blitt bestevenninner no; Gunnhild og Sara? Og kva gjorde dei ilag i haustferien? Tina var nyskjerrig av natur og følte ho hadde gått glipp av noko.
Så tenkte Tina på David. Han var reist til Oslo i ferien. Kva gjorde han på skal tru? Skulle ho sende han ei ny melding? Men han var så dårleg til å svare! Tina syns det var håplaust av og til. No måtte vel David skjøne at ho var interessert og at neste utspel var hans? Så mange hint og sjansar han hadde fått, men så skjedde det liksom ikkje noko meir. Ho sukka. Og den gnagende kjensla av å bli oversett og lurt kom sigande over henne.
Tenk om David var med ei jente i Oslo? Ei som la hovudet sitt i fanget hans og blunka forførande? Kanskje han leika med håret hennar. Og med eitt kunne Tina liksom sjå det for seg; at dei lo av henne bak ryggen hennar, veksla blikk og rista på hovudet over henne, Tina, som stod med hjartet i handa og var sårbar og aleine.
Sjølv om Tina først hadde kjent ei slags frydefull spenning over dramaet mellom Gunnhild og Sara, syns ho litt synd i Gunnhild også. Ho skreiv like godt ei melding til henne: «Vi har ein ledig sofa i kollektivet vårt om du treng ein time-out frå bestevenninna di». Og masse hjerter. Send.
Dei hadde liksom noko felles akkurat no, ho og Gunnhild: Sara flørta med Gunnhild sin eks. Og kanskje nokon flørta med Tina sin nesten-kjæreste. Den indre kampen var vond uansett. Alle har sine kampar. Tina kjente for å vere litt raus.
Tina,altså ?
Vi har markert den på skolen. Ingen som vet hvordan kamper de andre har for alle har sitt. Så vi må gi tid og være rause med hveranre.
«Korleis går det med – Silje?»
Og så er det Silje som spelar Sara!
Oppdaga ikkje dette før no i rivåtsjen. Ler altso?
Ja, akkurat det lo jeg også av på dette klippet?
Hvis man isolerer hver ting som blir sagt, er det egentlig ikke noe galt i det Lasse og Sara sier. Men så er det Lovleg-dimensjonen(e) som slår inn og ambivalensen river i oss. De er liksom både søte og slemme..