Fint og vondt. Utrolig bra de tar opp temaet, vi er mange som ikke har opplevd det selv, som kan få litt innsikt i hvordan abort kan oppleves og føles.
Fint at de tar opp at det kan være på flere måter. Det er ingen riktig eller gal måte å oppleve det på. For meg var det noe jeg følte jeg måtte, samtidig som jeg kunne se for meg hva som kunne ha blitt. Det var ikke noe jeg ønsket å gjøre, men som jeg takk og lov hadde fornuft nok til å vite at jeg måtte gjøre. Det var på en måte feil og riktig på samme tid.
glad det blir tatt opp. også det med at det er lov å ikke være i tvil også. for den følte jeg mye på. jeg synes det vanskeligste var at jeg ikke følte så mye rundt det.
skulle ønske hun hadde tatt den legeerklæringa da, hun hadde ikke måttet bruke den om det ikke ble nødvendig
det er i såfall utrolig slemt. I sånne situasjoner trenger folk støtte, for mange er det et vanskelig valg.
Da må en greie holde eventuelle meninger man måtte ha for seg selv og støtte det valget vennen ens har gjort.
Kjenner ingen som er blitt rakket ned paa pga abort.
David
Det er vel ikke det man går rundt og forteller om heller?
åååå det er så spennende
har sikkert sjekka 30 ganger idag om det er noe nytt og nå må jeg ut på noe som kommer til å ende med desperat wifi-jakt. i all hemmelighet kommer jeg til å snike meg rundt med telefonen på jakt etter nye oppdateringer. det er så svekka as…
Denne serien er så fin. Er så glad for at den ikke ble like dårlig som blank, for det er så fint å ha en serie som del av (en ellers så monoton) hverdag, som setter følelsene igang. Det høres rart ut, men det er sånn jeg opplever det 🙂
Og Blank er bare forskjellige. Synes ikke Blank er dårlig av den grunn. Fint at det finnes ulike serier som treffer forskjellige folk og aldersgrupper.
Synes Blank var superkult nettopp fordi det trolig er en av de mest introverte karakterene som har blitt vist på film. Dette formatet med «real time» oppdateringer fikk det til å fungere.
Hæ?
Introverte i Blank? 😀 Beskrivelsen Ella gjør av seg selv er stikk motsatt av introvert. Tror du har misforstått. Derimot er det flere introverte i denne serien 😉 Gunnhild som liker å være alene. Alex som er en kunstnersjel. Det går an å være venneløs ekstrovert og sosial introvert. Det er egentlig ikke snakk om det ene eller det andre. Vi er alle en blanding. Serien traff meg fordi jeg nettopp er som Gunnhild.
Introvert I————————————I Ekstrovert
Vi er alle et sted på linjen 😉
Answer to the Hæ guy
Ella is introvert because she is closed up. Her entire activeness is set inside herself. She thinks, she wishes, she feels, but she never (or hardly) shows. She is extremely introvert, only in a different way than Gunnhild. There are different ways of being introvert. You can be introvert and still like being around people.
"Hæ"
I also said that sort of. I also had that impression of her at first but I seem to remember that she at some point specified otherwise about herself. The packet of her didn’t strike me as introverted although she has parts of it. Hence the line 😉
@Hæ?
Jeg opplevde heller ikke Ella som introvert. Konfliktsky og ikke den som roper høyest – definitivt. Men ikke introvert.
Jenny
Nå var vel det litt poenget med Blank. Ella var «blank», hun levde et «grått» liv, til og med fargene var grå. Hun lot bare ting skje, helt passivt, uten å være en aktør. Følte serien fortalte det godt.
litt vanskelig å få med seg alt uten underteksting sååå kan noen hjelpe?
1) hva sier legen mellom «den må du ta her og nå» og «…komme tilbake hit om to dager»
2) hva sier Sara etter at hun påstår hun ikke trenger lege erklæring og før hun begynner å snakke om Sandane?
..tror jeg Gunnhild bør ta Sara med seg heim til helga…. virker som Gunnhild har en mor som kanskje kan være den støttende voksne, også for Sara som virker nokså forlatt av sine egne foresatte…
Det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Det kunne jo vært kjempe bra, moren til Gunnhild virker jo både empatisk og oppegående. Håper kanskje det kan gå?
Eg sit og lurer på koss i all verden Sara skulle ha greidd seg utan Gunnhild i denne situasjonen? Ho har jo andre venninner, ho hadde kanskje funne støtte der, men Gunnhild er jo heilt gull, seier dei rette orda og berre støttar SÅ bra…
Der ligger noter til dette klip under Gunhilds profil. De kan kun findes hvis man ser med på mobil, men de hjælper meget med forståelsen af hvad lægen siger
(Noterne findes ved at være på mobil -> gå ind på profiler -> vælge den lille notesblok ud fra Gunhilds billede)
Jeg synes dialogen akkurat her er litt sånn overtydelig pedagogisk skolefjernsyn, men så er det så mye undertekst i ansiktuttrykk og kroppsspråk til skuespillerne, og også noe med musikk og filming, som på en måte redder scenene fra velment overtydelighet. Så det blir fint likevel. Ansiktsuttrykket til Sara på slutten får meg til å gråte. (Hvis Gunnhild, som hun ikke har kjent særlig lenge, er hennes nærmeste, er Sara virkelig ganske alene i verden)
Har aldri skjønt hvordan en evt abort foregår og hvert fall ikke for mindreårige, og hva som skjer etter. (Jeg håper bare at det ikke ender opp med at hun beholder barnet, for unge mødre har jeg sett alt for mye av, men alt for lite av de som faktisk velger å ikke gå gjennom med graviditeten. Fantastisk tema og ta opp, og flinke Gunnhild som er der for Sara. Leit om Sara ikke har noen voksne i livet som hun kan støtte seg på, men kanskje hun får det etter dette evt. Vi får bare se❤️
Ååååå ? Hjerte mitt gråte for Sara no. Eg håpar det kjem til å gå bra med ho. Eg anar verkeleg ikkje sjølv korleis eg hadde takla ein slik situasjon. Om eg hadde takla det i det heile tatt faktisk. Uansett om det hadde vorte abort eller velge å beholde barnet. Serr. Det vil eg ikkje oppleve før eg er MYKJE eldre! Ikkje det at eg trur det er er noko sjanse for at det kan skje no heller då ?
Men fy faen. Gunnhild! Så jævla bra!
«Og visst nokon hadde skjønt det, så hadde det vore heilt fint det òg.» ????
Driiiiiitgøy.
«Kan EG få legeerklæring?» ?
Det er morsomt med rewatch fordi jeg syns jeg opplever serien annerledes nå enn første gang. Får vondt av Sara. Jeg er imot abort i utgangspunktet. Kan ikke fri meg fra tanken på at Sara kunne klart å beholde barnet. Med litt hjelp.
Er bittelitt enig…. Dvs. at Sara tok abort er jo hennes valg, MEN jeg syns faktisk hun burde snakket med Torstein om det.
Vet at de ikke er sammen på noen som helst måte på dette tidspunktet, men de var sammen om å skape dette fosteret, så jeg mener faktisk at Torstein burde hvertfall fått vite om det, og gjerne vært med på å ta avgjørelsen, så hadde de hverfall vært 2 om det. Men om Torstein da ville at Sara skulle bært fram barnet ville jo det blitt konflikt igjen, så jeg vet ikke helt egentlig….
Og det er hemmeligheita med å bli vaksen: – Ein veit ikkje heilt !
Men det må jo stadig vekk takast avgjerder likevel.
– Fritt etter læreren i klippet «Hormon» 17.sept.
Vinkel
Eg set meg til rette i bussetet, langt bakom dei to jentene. Det var jo ikkje meininga å tjuvlytte til samtalen deira. Men det var jo ikkje til å unngå å skjøne kva det handla om. Så unge dei ser ut….
Eg og Marita var nok litt eldre den gongen ho vart gravid. Det var eit turbulent forhold, mildt sagt, og ingen av oss var klare for å ta imot eit barn. Ho var glad i å feste, hadde andre planar og ville ikkje slå seg til ro med meg. Eg sa at eg var glad for å sleppe barnebidrag.
Så gjekk det eit par år. Eg kunne ikkje gløyme henne. Og livet ville det slik at det vart oss to etterkvart. Heldige meg. Fine, gode Marita. To flotte gutar har vi også fått.
Eg ser at jentene har sett seg i kvart sitt sete. Jaja, det er kjekt å ha god plass, det kan kjennast trongt å sitje for tett. Ikkje ofte eg tar buss. Kanskje eg skal prøve å ta ei blund. Det er jo eit stykke til Førde.
Den eldste guten var 5 år då Marita snakka om det fyrste gongen. Tenk, så lenge etterpå. Tårene ville ingen ende ta då ho sa at ho kjende på sorg for det første barnet som aldri vart født. Eg visste ikkje kva eg skulle seie, eg er ein mann av få ord. Men eg holdt henne og var der for henne så godt eg kunne.
Marita hadde tenkt og tenkt, sa ho. Og forklart for seg sjølv at vi var unge, ting var anleis, det var til det beste. Og om vi hadde fått det første barnet, hadde vi kanskje ikkje fått dei to vi hadde no. Ho hadde sagt det til seg sjølv tusen gonger: Å angre fører ikkje noko godt med seg. Ein må stå for vala ein tar. Ho ville ikkje gjort noko anleis. Det var rett den gongen.
«Ja. Men det er lov å vere lei seg likevel». Sa eg.
Vi snakka om det eit par gonger til. Livet går vidare når ein får sørga ferdig.
Eg kan vel ikkje akkurat gå fram og ynskje henne alt godt; jenta med det blå håret. Eg er ein framand.
Men av ein eller anna grunn kjenner eg meg uroleg over at venninna hennar ikkje sit ved sidan av henne.
Livet skjer. Det er små ting og store ting. Så går åra. Store ting kan virke mindre når ein får dei på avstand. Medan ting som var små i utgangspunktet, kan vise seg å bli større ein ein hadde tenkt. Og når ein har levd ei stund lærer ein at ein får ta det ein får. Men det er klart…..det er lettare når ein slepp å vere aleine om det.
Jeg syns denne var fin fordi det var ikke noe rett eller feil men at det er viktig med en kjæreste eller venn som forstår hvis man begynner å tenke på det. Så en fin dag til dere alle sammen som rewatcher?
Synes dette klippet er så vondt og rørende og fint på en gang. Var en god del sterkere å se det på nytt nå,når vi kjenner Saras bakgrunnshistorie bedre ifra andre sesong.
Også har de klart å gjøre klippet bittelitt morsomt også,med noen av Gunnhild sine replikker og hvordan hun leverer dem. Morsomt ,uten å fjolle det til. Morsomt med varme,som tar brodden av alvoret. Det er stor kunst å få til en slik balanse. og klippet får meg til å tenke nok en gang at jeg elsker dette vennskapet.
Og Sara (eller Silje som hun heter) spiller så utrolig godt her ❤️❤️❤️
Så fint?
Fint og vondt. Utrolig bra de tar opp temaet, vi er mange som ikke har opplevd det selv, som kan få litt innsikt i hvordan abort kan oppleves og føles.
(Heia manusforfatteren! Digger deg.)
Det var vondt og vanskeleg – og ei stor lettelse når det var over ?❤️
Fint at de tar opp at det kan være på flere måter. Det er ingen riktig eller gal måte å oppleve det på. For meg var det noe jeg følte jeg måtte, samtidig som jeg kunne se for meg hva som kunne ha blitt. Det var ikke noe jeg ønsket å gjøre, men som jeg takk og lov hadde fornuft nok til å vite at jeg måtte gjøre. Det var på en måte feil og riktig på samme tid.
glad det blir tatt opp. også det med at det er lov å ikke være i tvil også. for den følte jeg mye på. jeg synes det vanskeligste var at jeg ikke følte så mye rundt det.
skulle ønske hun hadde tatt den legeerklæringa da, hun hadde ikke måttet bruke den om det ikke ble nødvendig
Viktig tema! Alt for mange blir rakket ned på fordi de tar abort!
det er i såfall utrolig slemt. I sånne situasjoner trenger folk støtte, for mange er det et vanskelig valg.
Da må en greie holde eventuelle meninger man måtte ha for seg selv og støtte det valget vennen ens har gjort.
Kjenner ingen som er blitt rakket ned paa pga abort.
Det er vel ikke det man går rundt og forteller om heller?
har sikkert sjekka 30 ganger idag om det er noe nytt og nå må jeg ut på noe som kommer til å ende med desperat wifi-jakt. i all hemmelighet kommer jeg til å snike meg rundt med telefonen på jakt etter nye oppdateringer. det er så svekka as…
Når kommer tekst?!
Denne serien er så fin. Er så glad for at den ikke ble like dårlig som blank, for det er så fint å ha en serie som del av (en ellers så monoton) hverdag, som setter følelsene igang. Det høres rart ut, men det er sånn jeg opplever det 🙂
Og Blank er bare forskjellige. Synes ikke Blank er dårlig av den grunn. Fint at det finnes ulike serier som treffer forskjellige folk og aldersgrupper.
Blank var ikke dårlig, det bare skjedde ingenting
Synes Blank var superkult nettopp fordi det trolig er en av de mest introverte karakterene som har blitt vist på film. Dette formatet med «real time» oppdateringer fikk det til å fungere.
Introverte i Blank? 😀 Beskrivelsen Ella gjør av seg selv er stikk motsatt av introvert. Tror du har misforstått. Derimot er det flere introverte i denne serien 😉 Gunnhild som liker å være alene. Alex som er en kunstnersjel. Det går an å være venneløs ekstrovert og sosial introvert. Det er egentlig ikke snakk om det ene eller det andre. Vi er alle en blanding. Serien traff meg fordi jeg nettopp er som Gunnhild.
Introvert I————————————I Ekstrovert
Vi er alle et sted på linjen 😉
Ella is introvert because she is closed up. Her entire activeness is set inside herself. She thinks, she wishes, she feels, but she never (or hardly) shows. She is extremely introvert, only in a different way than Gunnhild. There are different ways of being introvert. You can be introvert and still like being around people.
I also said that sort of. I also had that impression of her at first but I seem to remember that she at some point specified otherwise about herself. The packet of her didn’t strike me as introverted although she has parts of it. Hence the line 😉
Jeg opplevde heller ikke Ella som introvert. Konfliktsky og ikke den som roper høyest – definitivt. Men ikke introvert.
Nå var vel det litt poenget med Blank. Ella var «blank», hun levde et «grått» liv, til og med fargene var grå. Hun lot bare ting skje, helt passivt, uten å være en aktør. Følte serien fortalte det godt.
Det er ikke enkelt å gjøre noe sånn alene. Godt Gunnhild er der.
(Men, Sara og Gunnhild, pass på dere selv: bruk bilbelte også i buss! )
G gjør iallefall det!
litt vanskelig å få med seg alt uten underteksting sååå kan noen hjelpe?
1) hva sier legen mellom «den må du ta her og nå» og «…komme tilbake hit om to dager»
2) hva sier Sara etter at hun påstår hun ikke trenger lege erklæring og før hun begynner å snakke om Sandane?
And, what are they talking about at the bus stop?
That it could be a big thing, but it could also be a small thing. It is ones own call to make and how you view it is only up to you.
Fordi at du er under 18 år
Jeg kan godt reise på skolen
..tror jeg Gunnhild bør ta Sara med seg heim til helga…. virker som Gunnhild har en mor som kanskje kan være den støttende voksne, også for Sara som virker nokså forlatt av sine egne foresatte…
Det har du jammen rett i! Du får sikkert rett også 😀
Akkurat det samme tenkte jeg da jeg så dette klippet! Håper det blir sånn.
Nett det same har eg tenkt på!
Det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Det kunne jo vært kjempe bra, moren til Gunnhild virker jo både empatisk og oppegående. Håper kanskje det kan gå?
Det her kjem til å gå fint, Sara?
Åh, søde Sarah ?
Så mange venner omkring sig. Men når hun anbefales at “tale med en som er ansvarlig for hende” …er der ingen voksen hun kan tale med ?
Godt Gunnhild er der ❤️
Eg sit og lurer på koss i all verden Sara skulle ha greidd seg utan Gunnhild i denne situasjonen? Ho har jo andre venninner, ho hadde kanskje funne støtte der, men Gunnhild er jo heilt gull, seier dei rette orda og berre støttar SÅ bra…
Er mer passende navn
Er jeg den eneste der low key håbede på et liten gensyn med Dr. Skrulle?
Sjekk ut Trolljegeren, hun har har spilt veterinær?
Og serien «Melk» , der er dr. Skrulle tilbake som den samme karakteren :))
Hvor er underteksterne? 🙂
Der ligger noter til dette klip under Gunhilds profil. De kan kun findes hvis man ser med på mobil, men de hjælper meget med forståelsen af hvad lægen siger
(Noterne findes ved at være på mobil -> gå ind på profiler -> vælge den lille notesblok ud fra Gunhilds billede)
Er det virkelig nordmenn her som ikke forstår det uten tekst?!
Vet ikke. Jeg er tysker og uten undertekst forstår jeg bare 60%. Vet ikke hvis de andre som trenger undertekst er norske.
Kan være mange grunner til at folk trenger eller foretrekker teksting. Skyldes ikke nødvendigvis at de ikke forstår dialektene.
I have trouble understanding even my first language without subtitles when there is background noise.
F.eks hørselshemmede…
Her hadde dei sjansen til å filme den vakre bygda Jølster då bussen var på veg til Førde eller på returen, men det skjedde naturlegvis ikkje. Skuffa!
– men er HEILT ENIG! Jølster er vakkert.
Kjenner mammahjertet banker for Sara nå.
Jeg synes dialogen akkurat her er litt sånn overtydelig pedagogisk skolefjernsyn, men så er det så mye undertekst i ansiktuttrykk og kroppsspråk til skuespillerne, og også noe med musikk og filming, som på en måte redder scenene fra velment overtydelighet. Så det blir fint likevel. Ansiktsuttrykket til Sara på slutten får meg til å gråte. (Hvis Gunnhild, som hun ikke har kjent særlig lenge, er hennes nærmeste, er Sara virkelig ganske alene i verden)
Trenger undertekst for å få med meg hva som blir sagt..
Har aldri skjønt hvordan en evt abort foregår og hvert fall ikke for mindreårige, og hva som skjer etter. (Jeg håper bare at det ikke ender opp med at hun beholder barnet, for unge mødre har jeg sett alt for mye av, men alt for lite av de som faktisk velger å ikke gå gjennom med graviditeten. Fantastisk tema og ta opp, og flinke Gunnhild som er der for Sara. Leit om Sara ikke har noen voksne i livet som hun kan støtte seg på, men kanskje hun får det etter dette evt. Vi får bare se❤️
Ååååå ? Hjerte mitt gråte for Sara no. Eg håpar det kjem til å gå bra med ho. Eg anar verkeleg ikkje sjølv korleis eg hadde takla ein slik situasjon. Om eg hadde takla det i det heile tatt faktisk. Uansett om det hadde vorte abort eller velge å beholde barnet. Serr. Det vil eg ikkje oppleve før eg er MYKJE eldre! Ikkje det at eg trur det er er noko sjanse for at det kan skje no heller då ?
Men fy faen. Gunnhild! Så jævla bra!
«Og visst nokon hadde skjønt det, så hadde det vore heilt fint det òg.» ????
Driiiiiitgøy.
«Kan EG få legeerklæring?» ?
Det er morsomt med rewatch fordi jeg syns jeg opplever serien annerledes nå enn første gang. Får vondt av Sara. Jeg er imot abort i utgangspunktet. Kan ikke fri meg fra tanken på at Sara kunne klart å beholde barnet. Med litt hjelp.
Er bittelitt enig…. Dvs. at Sara tok abort er jo hennes valg, MEN jeg syns faktisk hun burde snakket med Torstein om det.
Vet at de ikke er sammen på noen som helst måte på dette tidspunktet, men de var sammen om å skape dette fosteret, så jeg mener faktisk at Torstein burde hvertfall fått vite om det, og gjerne vært med på å ta avgjørelsen, så hadde de hverfall vært 2 om det. Men om Torstein da ville at Sara skulle bært fram barnet ville jo det blitt konflikt igjen, så jeg vet ikke helt egentlig….
Og det er hemmeligheita med å bli vaksen: – Ein veit ikkje heilt !
Men det må jo stadig vekk takast avgjerder likevel.
– Fritt etter læreren i klippet «Hormon» 17.sept.
Eg set meg til rette i bussetet, langt bakom dei to jentene. Det var jo ikkje meininga å tjuvlytte til samtalen deira. Men det var jo ikkje til å unngå å skjøne kva det handla om. Så unge dei ser ut….
Eg og Marita var nok litt eldre den gongen ho vart gravid. Det var eit turbulent forhold, mildt sagt, og ingen av oss var klare for å ta imot eit barn. Ho var glad i å feste, hadde andre planar og ville ikkje slå seg til ro med meg. Eg sa at eg var glad for å sleppe barnebidrag.
Så gjekk det eit par år. Eg kunne ikkje gløyme henne. Og livet ville det slik at det vart oss to etterkvart. Heldige meg. Fine, gode Marita. To flotte gutar har vi også fått.
Eg ser at jentene har sett seg i kvart sitt sete. Jaja, det er kjekt å ha god plass, det kan kjennast trongt å sitje for tett. Ikkje ofte eg tar buss. Kanskje eg skal prøve å ta ei blund. Det er jo eit stykke til Førde.
Den eldste guten var 5 år då Marita snakka om det fyrste gongen. Tenk, så lenge etterpå. Tårene ville ingen ende ta då ho sa at ho kjende på sorg for det første barnet som aldri vart født. Eg visste ikkje kva eg skulle seie, eg er ein mann av få ord. Men eg holdt henne og var der for henne så godt eg kunne.
Marita hadde tenkt og tenkt, sa ho. Og forklart for seg sjølv at vi var unge, ting var anleis, det var til det beste. Og om vi hadde fått det første barnet, hadde vi kanskje ikkje fått dei to vi hadde no. Ho hadde sagt det til seg sjølv tusen gonger: Å angre fører ikkje noko godt med seg. Ein må stå for vala ein tar. Ho ville ikkje gjort noko anleis. Det var rett den gongen.
«Ja. Men det er lov å vere lei seg likevel». Sa eg.
Vi snakka om det eit par gonger til. Livet går vidare når ein får sørga ferdig.
Eg kan vel ikkje akkurat gå fram og ynskje henne alt godt; jenta med det blå håret. Eg er ein framand.
Men av ein eller anna grunn kjenner eg meg uroleg over at venninna hennar ikkje sit ved sidan av henne.
Livet skjer. Det er små ting og store ting. Så går åra. Store ting kan virke mindre når ein får dei på avstand. Medan ting som var små i utgangspunktet, kan vise seg å bli større ein ein hadde tenkt. Og når ein har levd ei stund lærer ein at ein får ta det ein får. Men det er klart…..det er lettare når ein slepp å vere aleine om det.
Jeg syns denne var fin fordi det var ikke noe rett eller feil men at det er viktig med en kjæreste eller venn som forstår hvis man begynner å tenke på det. Så en fin dag til dere alle sammen som rewatcher?
Så fint skrevet ?❤️❤️❤️?
Synes dette klippet er så vondt og rørende og fint på en gang. Var en god del sterkere å se det på nytt nå,når vi kjenner Saras bakgrunnshistorie bedre ifra andre sesong.
Også har de klart å gjøre klippet bittelitt morsomt også,med noen av Gunnhild sine replikker og hvordan hun leverer dem. Morsomt ,uten å fjolle det til. Morsomt med varme,som tar brodden av alvoret. Det er stor kunst å få til en slik balanse. og klippet får meg til å tenke nok en gang at jeg elsker dette vennskapet.
Og Sara (eller Silje som hun heter) spiller så utrolig godt her ❤️❤️❤️