Bekymra
70
1049
Legg igjen ein kommentar
Orsak, du må være logga på å legge inn en kommentar.
Velkomen til LOVLEGs kommentarfelt! Vi set utruleg stor pris på at du vil dele dine tankar om serien. Du kan vere så anonym som du berre vil her (du kan gi deg sjølv eit alter-ego f. eks Mr. Pants eller Queen of the Spiders). Vi kjem til å kikke på kommentarane før dei publiserast for å sjekke at dei følger reglane. Reglane er: Ikkje skriv personopplysningar om skodespelarar eller andre. Ikkje gå til personangrep. Ikkje bruk stygt eller hatefullt språk. Gjer du nokre av desse tinga blir ikkje kommentaren publisert. Prøv å tenke på alle i kommentarfeltet som vener du ikkje har møtt enda. Det tenker vi. Hei alle nye venner!
Bare si du sliter med panikkanfall din løk. Så hadde du sluppet å selge ut Sara
Hun har ikke legeerklæring på det, du kan ikke bare si du har panikkanfall ut av det blå
Nei, men ett sted må det jo starte. Hadde hun fortalt at hun sliter her - hadde hun mest sannsynlig fått legeerklæring på det etterhvert.
Løk. Nuff said. Men det her blir for påtvunget og urealistisk. Hvorfor informerer ikke læreren om at hun kan søke rektor om å få karakter dersom hun har under 15% - og hvorfor prøver ikke læreren da å sikre vurderingsgrunnlag?
Skal rektor vise skjønn må jo det vere ein grunn
den trenger læreren ikke å vite
kanskje pga det er gym, og det er vell annerledes enn andre fag med tanke på få timer i uken, og ikke prøver og eksamen som i de andre fagene.
Er det ikke teoretiske prøver i gym lenger? Jeg husker vi hadde 1-2 teoretiske prøver i året som telte inn på karakteren. Det er bare 10 år siden jeg gikk ut, men det har jammen skjedd mye forandringer siden sist (vi hadde bla. en form for fraværsgrense, med konsekvens av nedsatt orden/oppførsel og stryk/ta faget opp igjen, uten at folk klaget over det).
Kan det här verkligen vara sista veckan? Fick inte några säsonger av Skam fler avsnitt under tiden säsongen pågick? Känns inte som att det finns konflikter som kan få någorlunda avslutningar, inte definitiva slut, på vara fyra dagar.
Vi får håpe på ein sesong to <3
Skjønner ikke hvorfor hun fokuserer så mye på den ene gangen. Hun burde heller fortelle hvorfor hun ikke klarte å gå de andre gangene. Dårlig å dra inn Sara så mye når hun har gått glipp av mange timer før det.
Men det er vel nettopp problemet hennes kanskje - hun har ikke klart å åpne opp til noen om panikkangsten sin. Så da ble det ene gangen med Sara i stedet.
Lige nu er hun nok overvældet af Saras krav og har mest behov for at lette ansvaret for hende, for det burde hun ikke få fravær for.
Hun føler sikkert at hun godt kan tage ansvar for sig selv (hun skulle nok få gennemført den cooper-test selvom det var i sidste øjeblik, hvis ikke det var for Saras abort), men fordi det bliver for meget at bære både sin egen og Saras byrde, er hun nødt til at lægge ansvaret for Sara fra sig?
Ok, da tæpper jeg ut. Karakterene og handlingen funker ikke for meg.
Kos dere videre til alle andre som ser videre på denne serien.
Ganske fantastisk å finne ut at en serie ikke passer for deg rett før siste episode:-) Du fikk jo med deg det meste da i alle fall B-)
Det finder du ud af i tiende og sidste uge..?
det er jo afsindigt trægt det her
Stakkar Gunhild!
Her har ho snakka om at fraværet ikkje er hennar feil og samtidig ikkje røpa koffor. No må det vere opp til Sara. Læraren treng vel ikkje seie det til andre.
De er jo begge gode til at lade den anden tage ansvaret
Alt fraværet e jo ikkje Sara si skuld ! Kvifor skulka ho tidlegare ?? Kanskje ho skulle gje opp den grunnen heller og ikke skulde på Sara.
men så kan Sara jo fortælle om Gunnhilds panikangst - det ville jo faktisk hjælpe Gunnhild hvis den lærer vidste om det. Han virkede jo ret okay synes jeg. Måske kunne Gunnhild gå tilbage og fortælle om sin panikangst. Måske gør hun det? Måske har Sara selv besluttet at fortælle Atle om sin graviditet og abort. Måske er det så vigtigt for Sara at hun fortæller det.
Godt! Det er så vigtigt at du åbner op, det er helt urimelige krav af Sara at stille. Når hun ikke kan vise dig samme hensyn som du giver hende, må du passe på dig selv <3
Hennar eigen pannikkangst er vel skulda for det meste fraværet . Ho får heller være ærleg om det og ikkje bryte lovnaden til Sara om ikkje å fortelje om aborten til nåken.
Bare sagt at det var så Da som trengte hjelp. Så da brøt hun heller ikke lovnaden...
Nei ?var heller ikkje det eg skreiv. Men at om var ærleg om alt sitt fravær og årsaka til det.
jeg tro han går direkte hen og snakker med Sara.
Så dyktige skuespillere i denne serien!
Det er veldig bra gjort, og serien tar opp aktuelle problemstillinger.
Dette kjente jeg meg sååååå godt igjen i.
Gunnhild burde hatt min gamle gymlærer. Når man gråt og sa noe var "urettferdig" til henne, sa hun "Men jeg er da ikke urettferdig!" og så ga hun seg.
En annen av gymlærerne på skolen min (som jeg ikke hadde selv) hadde som ideologi at gym bare skulle oppleves som positivt og ikke alt for slitsomt. Han mente at hvis vi vil ha folk til å trimme også når skolen er over MÅ de oppleve det som positivt og noe som gir energi, og han tvang aldri noen med på aktiviteter de ikke likte. Alle som møtte opp i timene hans og gjorde ett eller annet som innebar bevegelse fikk fem og resten fikk fire.
Det hadde vært bra for Gunnhild å snakke om angsten sin også og ikke bare skylde på Sara. Hun har jo en gyldig grunn selv. Skjønner at det er sårbart for hun også, men det gir nok mye forståelse hos læreren 🙂
Præcis. Hun bør være ærlig. Det er ikke nogen skam at stå frem med hvordan man har det indeni. Alt for mange børn unge og voksne holder tilbage og vil ikke tilstå deres indre følelser.
Vigtigt emne at tage op. Det er en svaghed ikke at tør snakke om fx angst. Og angsten er også en stor grund til at Gunnhild har det svært i perioder. En ærlig snak. Vi må gøre op med det tabu. Tal om det!!! ?
Stakkar Gunnhild. Vet akkurat hvordan det er å være fanget mellom egne behov og å beskytte andre. Selv angrer jeg på at jeg ikke sa mer til lærerne mine mens jeg gikk på vgs, da ville de hatt bedre forståelse for handlingene mine. Jeg var derimot veldig usikker og ville ikke såre vennene mine som da førte til at jeg fikk mye av hetsen.
Tror det er mange som kan relatere. Håper serien kan bli utgangspunkt for diskusjoner og samtaler, både hos elever og lærerer.
Kanskje litt på sidelinja, men jeg mener at gymkarakterer skal gis på bakgrunn av hva man presterer, og ikke bare på innsats og vilje. Noen er gode i gym, noen i norsk, andre i naturfag. Man får ikke gode karakterer i naturfag bare ved å møte opp og gjøre sitt beste. Man må faktisk oppnå resultater. Noen klarer det uten å anstrenge seg. Noen klarer det ved hardt arbeid. Noen jobber hardt uten å lykkes. Det samme må jo gjelde i gym. Jeg har opplevd at noen som ikke er gode teoretisk får samme karakter i gym som "skolelysa" - selv om de er myyyye flinkere i gym. Mens "skolelysa" får bra gymkarakter bare de prøver så godt de kan. Man ser jo aldri at det går andre veien.
Kroppsøving er faktisk et unntak. I alle andre fag er det sluttkompetansen som skal måles, ikke innsats eller utvikling underveis. Mens i kroppsøving er det bestemt at innsatsen også skal telle.
Greit nok, men Gunnhild går studiespesialisering. Den skal forberede elevene på en teoretisk utdanning ved universitet eller høyskole. Det hadde vært ekstremt trist og merkelig hvis en elev skulle holdes tilbake fra å søke seg inn på et teoretisk studium fordi vedkommende løper sakte og ikke klarer å hoppe langt, og derfor får en dårlig karakter i gym som trekker snittet betraktelig ned. Derfor må det holde at vedkommende gjør sitt aller beste i faget. Kanskje ikke til en 6er, men til en 5er. Men på idrettslinja er det naturlig nok prestasjonen som i stor grad avgjør karakterene i idrettsfagene.
Trist om en elev som vil jobbe i kreativ næring, for eksempel film eller teater, ikke kommer inn fordi de har dårlige karakterer i matematikk. Det er snittet som teller, og sånn er det. Dette går begge veier, ikke bare til ulempe for de som er gode teoretisk men ikke i god fysisk form.
Men kreative utdanninger har vel nesten utelukkende opptaksprøver? Ja, mattekarakteren påvirker da karaktersnittet og gjør det da litt vanskeligere å komme inn, men den frarøver ikke eleven muligheten på samme måte som utdanninger som ene og alene ser på karaktersnitt.
Foto/filmskoler fekk. krever ofte snitt i tillegg. Si et annet eksempel da, hvis en elev ønsker å bli sykepleier, men er kjempedårlig i spansk og 2’eren i spansk gjør at man ikke kommer inn, så er det akkurat det samme. En ikke relevant karakter ødelegger alt. Det gjelder ikke bare gym.
Man kan visst bli bedre til å lære teori av å trene/drive med fysisk aktivitet. Så å gjøre en innsats utenom gymtimene i et forsøk på å trene seg til bedre karakter i gym burde telle mer enn å bare ha god innsats i timene, selv om man går studiespesialiserende. Man får verken 5-er eller 6-er i historie om man rekker opp hånda og svarer på alle mulige spørsmål om resonnementet og svarene er uriktige. Må liksom ha lest leksa og satt seg inn i tema.
Det kan virkelig ikke sammenlignes med å hele tiden svare feil i timene. Formålet med de teoretiske fagene er nettopp å få kunnskap om og forståelse for temaene man lærer om. Det er det som er å mestre faget. Formålet med gym derimot er jo å motivere elevene til fysisk aktivitet. Det skal ikke gjøre fysisk aktivitet til noe så ubehagelig og resultatfokusert at man nærmest får traumer av det i ettertid, og som konsekvens slutter å bevege på seg etter å ha hatt sin siste gymtime på skolen. Og de elevene som er i spesielt god form og deltar aktivt i alle gymtimene skal så klart ha toppkarakter i gym uavhengig av om de er svake i andre fag. Skjønner ikke at det skal være et problem for disse at elever som er mindre godt trent men gjør sitt aller ytterste f.eks. bare får én karakter lavere enn dem.
Man ser aldri at det går andre veien i andre fag enn gym. At man får uttelling for innsats, men det kan jeg love deg at skjer!! Det er bare at gym er det faget der alle i klassen ser deg og ser hvordan du gjør det..,
det er nok en av grunnene til at mange kvier seg for gymtimene
Gym er også det eneste fag, hvor de andre elever er afhængige af en ikke bare en gang imellem, men konstant, og råber Idiot og den slags efter den elev, der ikke er god til faget.
Og gymnastiklærere opretholdt også den stil i lang tid efter at andre lærere havde indført en venlig og pædagogisk stil. Det var stadig kæft trit og IDIOT i gym.
Utenom roadtrip med Ivar og Alex, har hele "eksponeringen" av Gunnhild til verden vært et mareritt, stakkar...
So I hope it ends with another road trip, the three of them, without any toxic people.
Rekker vi å få en god slutt på sesongen? Og hva er en god slutt? "Alle blir venner til slutt"? Eller er det kanskje ikke helt slik livet er i virkeligheten heller? Mer realistisk at vennskap går opp og ned, og har sine sterke og svake sider.
Jeg har to jenter i klassen som er bare sååå like
Skjønner ikkje heilt dei som seier dette er kjedeleg. Det er svært realistisk. Gunnhild vil ikkje sjølv seie at ho slit med panikkangst, for ho er livredd for at andre/mange skal få vite det. Ho veit kva rykte kan gjere. Sjølv om det ikkje er noko å skamme seg over, så sit det langt inne hos Gunnhild å seie det. Ho har nærast kniven på strupen av Sara, så ho kan ikkje sei kva ho hjelpte ho med. Hadde læraren visst hadde han sjølvsagt forstått. Press frå mor, frå læraren og fra Sara. Skal ho redde seg sjølv eller skjerme venninna? Tenk kor mykje ho har tenkt på dette, og grua seg til i dag! Får vondt av ho, eg.
Eg håpar berre Sara viser seg som the better person og hjelper Gunnhild. Læraren har teieplikt.
hva er den siste replikken til gymlærer? "er det Sara vi snakker her om"? eller noe annet?
Så det er Sara det er snakk om her?
Skjønner ikkje heilt dei som seier dette er kjedeleg. Det er svært realistisk. Gunnhild vil ikkje sjølv seie at ho slit med panikkangst, for ho er livredd for at andre/mange skal få vite det, sjølv om det ikkje er noko å skamme seg over, så er sit det langt inne hos Gunnhild å seie det. Ho har nærast kniven på strupen av Sara, så ho kan ikkje sei kva ho hjelpte ho med. Hadde læraren visst hadde han sjølvsagt forstått. Press frå mor, frå læraren og fra Sara. Skal ho redde seg sjølv eller skjerme venninna? Tenk kor mykje ho har tenkt på dette, og grua seg til i dag.
Eg håpar berre Sara viser seg som the better person og hjelper Gunnhild. Læraren har taushetsplikt
Den gymkarakteren betyr ikkje nokke som helst. Ho går første året på VGS. Det einaste som er viktig med tanke på framtida er at ho jobbar godt og sluttar å skulke. (og konfronterar angsten sin)
Nesten alle karakterane dei første to årene på vidaregåande er bare veiledande. Ein får ikkje jobb basert på gymkarakteren på første halvår på vidaregåande.
Eg trur at Gunnhild legger for stor del av sin sjølverdi i dei tallene der
trur det er sånn at du må ta opp faget du strøyk på, sjølv om det ikkje er sluttkarakter. eg skjønner kvifor ho blir stressa.
Ikkje hopp, Gunnhild!
Sorry ass, men de siste ukene har vært gørr kjedlige og drygt. Serien startet sååå bra, men på de siste videoene har det bare vært kjedlig prating og veldig lite spennende. Skuffet.
gi ikke opp håpet!
men da visste jeg ikke hva angst var, bare trodde det var noe seriøst galt med meg som ikke takler det andre tilsynelatende syntes er gøy. de verste fagene er de som krever fysisk aktivitet av det slaget hvor man må prestere i en gruppe eller foran andre som gym, musikk og sangtimer. pluss høytlesning og type foredrag foran klassen. noe av det verste var samlingstunder i gymsalen på barneskolen hvor vi måtte opptre foran hele skolen. helt unødvendig å utsette folk for så sterkt ubehag. mener det burde være valgfritt, synes disse tingene burde gå under valgfrie fag!
Det er ikke sånn du blir kvitt angst. Søk hjelp tidlig, behandling mot angst (særlig sosial angst og fobier) har heldigvis veldig høy effekt allerede tidlig i behandlingsløpet. Eksponering i trygge omgivelser er cluet. Du blir bare verre om du unngår det du syns er ubehagelig - det blir en ond sirkel der du får mer og mer angst for hver gang du møter på liknende situasjon. Du maler deg rett og slett inn i et hjørne. De aller færreste liker å snakke/presentere noe foran hele klassen eller skolen, men det har seg likevel så at i de fleste yrker blir du nødt til å fremlegge stoff for andre. Skoleverket har ikke dette som en del av læreplanene for å skape ubehag. Søk hjelp nå, bli eksponert og prøv å ikke unngå situasjonene i fremtiden. For hver gang du prøver og det går bra gjør du det lettere for deg selv til neste gang.
er forsåvidt enig med deg i det, men ikke all eksponering som oppleves som trygg. fikk det mye bedre på videregående da jeg tok opp fag og vi var en mindre gruppe hvor jeg følte meg trygg og det var mye åpenhet i klasse mht hvilke former av eksponering man var komfortabel med. dvs ingen tvang om for eksempel å måtte synge foran 200 elever man ikke kjenner eller å løpe cooper(?)testen foran et helt klassetrinn på bislett stadion. det er ikke gøy å få panikkanfall foran 'hele skolen', det gjør bare ting mye verre. for min del gjorde jeg mange forsøk på å 'leke tøff', altså skjule mine indre sammenbrudd med å reagere omvendt: aggresjon mot lærere og andre elever for å dekke over. ble sendt til både rektor og inspektør, ingen som forsto at jenta som var så 'tøff' egentlig var helt på randen av sammenbrudd. enda verre var det de gangene maska sprakk og jeg ikke kunne forklare meg, bare stakk fra skolen for der var det ingen hjelp å få. endte med å bli stempla som 'hormonell' og 'tidligere utvikla' enn mine jevnaldrende, noe som ikke stemte. flere i klassen hadde også problemer med disse fagene, de var heller ikke trygge nok til å være komfortable med gym, drama, sang osv for der ble det så tydelig hvis noen 'var dårligst'. ikke noen bra følelse. disse gym-timene var ikke særlig oppbyggende for 'oss', 'vi' ville sannsynligvis fått bedre selvtillit og følelse av mestring ved å kunne velge andre fag. f.eks fotografi, forming, friluftsliv etc. angst handler også om mestring og da hjelper det ikke å pushe unger til å til å føle seg ubrukelige på ukentlig basis foran et 'publikum' de er tvunget til å møte på hver eneste skoledag. å f.eks tvinge en tonedøv til å stå å synge foran en hel skole, jeg kan ikke begripe hvordan dette skal være oppbyggende. for all del, syng med den stemmen du har men la ingen tvinge deg til å gjøre det du ikke vil foran hele skolen. barn har også integritet.så det så
er forsåvidt enig med deg i det, men ikke all eksponering som oppleves som trygg. fikk det mye bedre på videregående da jeg tok opp fag og vi var en mindre gruppe hvor jeg følte meg trygg og det var mye åpenhet i klasse mht hvilke former av eksponering man var komfortabel med. dvs ingen tvang om for eksempel å måtte synge foran 200 elever man ikke kjenner eller å løpe cooper(?)testen foran et helt klassetrinn på bislett stadion. det er ikke gøy å få panikkanfall foran 'hele skolen', det gjør bare ting mye verre. for min del gjorde jeg mange forsøk på å 'leke tøff', altså skjule mine indre sammenbrudd med å reagere omvendt: aggresjon mot lærere og andre elever for å dekke over. ble sendt til både rektor og inspektør, ingen som forsto at jenta som var så 'tøff' egentlig var helt på randen av sammenbrudd. enda verre var det de gangene maska sprakk og jeg ikke kunne forklare meg, bare stakk fra skolen for der var det ingen hjelp å få. endte med å bli stempla som 'hormonell' og 'tidligere utvikla' enn mine jevnaldrende, noe som ikke stemte. flere i klassen hadde også problemer med disse fagene, de var heller ikke trygge nok til å være komfortable med gym, drama, sang osv for der ble det så tydelig hvis noen 'var dårligst'. ikke noen bra følelse. disse gym-timene var ikke særlig oppbyggende for 'oss', 'vi' ville sannsynligvis fått bedre selvtillit og følelse av mestring ved å kunne velge andre fag. f.eks fotografi, forming, friluftsliv etc. angst handler også om mestring og da hjelper det ikke å pushe unger til å til å føle seg ubrukelige på ukentlig basis foran et 'publikum' de er tvunget til å møte på hver eneste skoledag. å f.eks tvinge en tonedøv til å stå å synge foran en hel skole, jeg kan ikke begripe hvordan dette skal være oppbyggende. for all del, syng med den stemmen du har men la ingen tvinge deg til å gjøre det du ikke vil foran hele skolen. barn har også integritet.så det så
nogle ting vokser man sig bedre til med alderen. Jeg ved flere steder hvor man kan gøre ting bare foran læren - fx hvis man skal lave en præsentation så behøver man ikke gøre det foran hele klassen, men bare foran læren. Det synes jeg er så i orden. At man udvikler sig der hvor man er. At skulle præstere i sport eller præsentere i klassen kan jo være lige så vanskeligt som at lære at stå på ski på den sorte piste. Man må gøre det til en udviklingsprocess med "små skridt".
Är det inte lite underligt att hon byter kläder mellan klippet då hon stormar ut från gymlärarens rum och då hon står på bryggan? Eller har hon gått hem emellan och bytt?
Åh djizes ?♀️ Drit nå i om du stryker i gym. Ta opp faget igjen neste år og hold kjeft om den vanvittig private hemmeligheten til Sara
Någon som vet vad det är för låt i slutet?
Ja, enig - eg klarar ikkje finne det ut! Råkul låt!
Snakk om å overdramatisere?
1. Det er bare snakk om 1.termin.
2. Skolen KAN øke den til 15%.
3. Privatisteksamen? Du betaler en liten sum, leser på egenhånd, tar en eksamen og du består.
Fraværsgrensa har sine ulemper ja, men om du vil bestå skolen så gjør du jo det. Ett lite fag som gym er lett å ta opp som privatist.
Gunnhild ved det tydeligvis ikke. Gunnhilds frustration kommer ofte af ikke at vide hvorfor - eller hvordan. Hun bliver tryg af viden og handlemuligheder. Hvem kan mon give hende den viden. Læren kunne jo have fortalt hende om dette. Lige nu kan Gunnhild ikke gøre noget - føler hun. Sara har bedt hende om IKKE at snakke med nogen. Og det vil hun så gerne respektere.
Det er lett å tenkje at Gunnhild overdramatiserar, må roe seg ned etc. Typisk livet eigentleg..når ein ser tilbake så skjønner ein ikkje kva ein stressa med den gongen. Men like fullt: Gunnhild har det ikkje heilt godt no. Og ho har for lite folk rundt seg som ho kan stole på, og vert dermed sittande aleine med det. Angst og indre uro er ikkje bestandig rasjonelt, men likedan emosjonelt.