Du ser meg ikkje og du veit ikkje kven eg er. Får ikkje vite det heller. Eg pleier å forsvinne i mengda. Det er ikkje meg som pratar mest og høgst. Men på fest løsnar tungebandet bittelitt. Det er både fint og litt dumt. Mange syns det er flaut å bli sitert på ting dei seier i fylla. Ein seier så mykje dumt, som virkar tøft eller klokt, eller morsomt, idet det kjem ut. Sjølv pleier eg å ende opp med å synge «Sommarfuggel i vinterland». Har alltid likt den sangen, og i fylla syns eg at det høyres skikkeleg bra ut når eg drar igang med den. Kunne deltatt på the voice, liksom. Kjempeteit, sjølvsagt. Men er det ikkje slik det blir på fest? Vi endrar fjes, tar av og på masker, kler oss ut – og kler oss nakne. Ingenting er så nake som å synge ein song aleine. Men heldigvis pleier det å drukne i bråket. Ikkje sikkert du la merke til det ein gong.
Eg trur grunnen til at eg likar songen er at eg kjenner meg att i han. Er ikkje flyktning, altså. Men ein slags framand. Den kjensla av å stå alene i rom fulle av folk.
Gunnhild er stille i kveld. Ser ut som ho leitar, ventar på noko spanande. «Sommarfuggel i vinterland» Ikkje på flukt, men på leit etter sommaren. Kanskje er det berre slik det er å vere ung? Ha ein draum om å bli fri.
Du kjem til å høyre meg igjen. Meg med songen min, haha.. Gunnhild kjem til å dumpe inn på same fest som meg, på Eid. Ho kjem til å hyle og le medan ho blir tatovert. Sovnar i eit badekar. Telefonen kjem til å ringe desperat. Og eg syng. Gunnhild kjenner seg også som ein sommarfugl i vinterland; litt framand og frosen. Åja, det blir lenge til sommarvarmen breier seg. Slik må det berre vere. Ikkje alle idear er like gode. men vi må ha litt tid til å fucke opp. Vere sommarfuglar i vinterland, eller randoms i badekar om du vil. Du kan gjerne sitere meg på det.
Kom på et bortgjemt dikt, skrevet i samme livs-periode som Lovleg-gjengen. Kanskje til og med skrevet i fylla etter en fest, husker ikke , er nok (dessverre?) en stund siden….
Tenk om jeg var
en sommerfugl, med mange farger på
Så kunne du beundre meg.
og jeg kunne få glede deg
og himmelen var blå!
Tenk om jeg var en sommerfugl, med blomstrene som venn
så kunne jeg en sommerkveld
fått gitt deg romatikk og hell,
og følge med deg hjem.
Men jeg er ingen sommerfugl, med mange farger på.
For jeg er bare den jeg er,
og du er heller ikke her.
Og himmelen er grå..
Ja, det er litt underlig….. For iflg. Tina (i senere klipp) kommer det jo fram at det har vært kyssing (Gunnhild og Luna) på flere fester tidligere… rart at de ikke går litt videre her .. tid og sted står jo stjerneklart til disposisjon !
Må være noe som holder henne igjen….. ble aldri helt klok på Luna forrige gang, kanskje jeg klarer å forstå henne bedre denne gangen….
Men det at hun kysser Gunnhilde og bare går her, gjør jo spranget til det som skjer videre denne uka enda større – i edru tilstand ?
Du ser meg ikkje og du veit ikkje kven eg er. Får ikkje vite det heller. Eg pleier å forsvinne i mengda. Det er ikkje meg som pratar mest og høgst. Men på fest løsnar tungebandet bittelitt. Det er både fint og litt dumt. Mange syns det er flaut å bli sitert på ting dei seier i fylla. Ein seier så mykje dumt, som virkar tøft eller klokt, eller morsomt, idet det kjem ut. Sjølv pleier eg å ende opp med å synge «Sommarfuggel i vinterland». Har alltid likt den sangen, og i fylla syns eg at det høyres skikkeleg bra ut når eg drar igang med den. Kunne deltatt på the voice, liksom. Kjempeteit, sjølvsagt. Men er det ikkje slik det blir på fest? Vi endrar fjes, tar av og på masker, kler oss ut – og kler oss nakne. Ingenting er så nake som å synge ein song aleine. Men heldigvis pleier det å drukne i bråket. Ikkje sikkert du la merke til det ein gong.
Eg trur grunnen til at eg likar songen er at eg kjenner meg att i han. Er ikkje flyktning, altså. Men ein slags framand. Den kjensla av å stå alene i rom fulle av folk.
Gunnhild er stille i kveld. Ser ut som ho leitar, ventar på noko spanande. «Sommarfuggel i vinterland» Ikkje på flukt, men på leit etter sommaren. Kanskje er det berre slik det er å vere ung? Ha ein draum om å bli fri.
Du kjem til å høyre meg igjen. Meg med songen min, haha.. Gunnhild kjem til å dumpe inn på same fest som meg, på Eid. Ho kjem til å hyle og le medan ho blir tatovert. Sovnar i eit badekar. Telefonen kjem til å ringe desperat. Og eg syng. Gunnhild kjenner seg også som ein sommarfugl i vinterland; litt framand og frosen. Åja, det blir lenge til sommarvarmen breier seg. Slik må det berre vere. Ikkje alle idear er like gode. men vi må ha litt tid til å fucke opp. Vere sommarfuglar i vinterland, eller randoms i badekar om du vil. Du kan gjerne sitere meg på det.
Takk, takk og takk, Vinkel <3
Kom på et bortgjemt dikt, skrevet i samme livs-periode som Lovleg-gjengen. Kanskje til og med skrevet i fylla etter en fest, husker ikke , er nok (dessverre?) en stund siden….
Tenk om jeg var
en sommerfugl, med mange farger på
Så kunne du beundre meg.
og jeg kunne få glede deg
og himmelen var blå!
Tenk om jeg var en sommerfugl, med blomstrene som venn
så kunne jeg en sommerkveld
fått gitt deg romatikk og hell,
og følge med deg hjem.
Men jeg er ingen sommerfugl, med mange farger på.
For jeg er bare den jeg er,
og du er heller ikke her.
Og himmelen er grå..
Så fint?
Randoms i badekar.
– den likte jeg! ?
Mye mulig jeg siterer det i en eller annen sammenheng…… ?
Tar meg i å smugtitte på fremtidige klipp relatert til vinkelen? Hvordan skal det gå med rewatchen om jeg fortsetter slik?
1. Liker at Ivar gjør det han vil. I en slik situasjon er det lett å føle at man må være med på kollektivfesten.
2. Når Gunhild ser opp mot stjernehimmelen, er det muligens et slags frampek til vinterferien?
Jeg har aldrig forstået at Luna bare kysser og så går?
Ja, det er litt underlig….. For iflg. Tina (i senere klipp) kommer det jo fram at det har vært kyssing (Gunnhild og Luna) på flere fester tidligere… rart at de ikke går litt videre her .. tid og sted står jo stjerneklart til disposisjon !
Må være noe som holder henne igjen….. ble aldri helt klok på Luna forrige gang, kanskje jeg klarer å forstå henne bedre denne gangen….
Men det at hun kysser Gunnhilde og bare går her, gjør jo spranget til det som skjer videre denne uka enda større – i edru tilstand ?
minner meg om festene i mitt eget kollektiv for et par år siden savner det