Kanskje at vi endelig få se en voksen som tar ansvar? Endelig en trygg voksen person i Saras liv? Etter flere serier der unger er overlatt til seg selv (unntaket er vel Sana) men klarer seg «with major help from my friends». Viktig med venner, men å ha noen trygge voksne i sitt liv er vel også digg.
Enig med Poirot. Tror det er helt avgjørende å ha trygge voksne rundt seg. Venner er vel og bra, men når vennene er 16-17 år er det faktisk veldig mye de ikke har erfaring med og derfor ikke kan hjelpe med. De kan i verste fall ende opp med å gi råd som er potensielt farlige, selv om de er velmente.
Molefunken
Ikkje berre det, men ungdommar kan heller ikkje bære på så store ansvar heller. Det er det voksne som skal gjere. Det er for mykje for ein ungdom å takle. Selvfølgelig kan ein gi råd, og være god trøst, men ein treng voksne som kan gi trygge rammer og hjelp i kvardagen.
Sara
Jeg håber virkelig, at du har ret. Hun har brug for at tale med en voksen!
Enig! Er liksom ikke vært helt mindblowing Oscar skuespill enda, men alt de sier og gjør føles veldig ekte. De spiller så naturlig og troverdig at man helt glemmer at det er skuespill? Det er det som gjør det perfekt, de verken over eller underspiller men har funnet en perfekt balanse med tanke på at serien skal være virkelighetsnær og ta opp vanlige hverdagsproblemer for tenåringer. Fantastisk jobbet av de unge skuespillerne, mange av de kommer vi nok til å se mye av fremover!???❤️
Oi det var fin SkuLespillerne. Tenker du på statistene/birollene som er med fordi de går på Firda? Eller også på mains? Da de nok ikke er fullt utlærde skuespillere de heller og kanskje nettopp derfor virker så ekte?
Ho som spelar dramalæraren er dramalærar på Firda på ekte 🙂
Elise
Eg er einig. Skal eg seie det rakt ut så er det ein del skodespelarar, særleg kanskje dei som har dreve med teater som overspelar på film. Her er dei tona ned og dei verkar veldig ekte.
Nei. Luna spurte Sara om å ta med Gunnhild på et øvingsrom på torsdag fordi hun ville overraske henne.
@Bedreviter
Rimelig sikker på at personen snakker om overraskelsen Luna har planlagt for Gunnhild. I San Francisco-klippet spurte hun Sara om hun kunne hjelpe henne ved å få med Gunnhild på åpen skole på torsdag.
Legokloss
Nå fikk jeg en mistanke her!
Kan det være at vennene vil overraske SARA, og ikke Gunnhild?
Vet vi feks når Sara har bursdag?
Ville spekulasjoner fra meg.
det har jeg også tænkt
at det var vennerne der ville overraske Sara – håber det.
Synsk
Veddar på at Sara ikkje kjem til å ta med seg Gunnhild til open skule, ho vil nok ha Gunnhild for seg sjølve!
Vi skal begynne å se lovleg sesong 2 på skolen fremover, gruer meg litt til sex scenen og gleder meg masse til Sara delen og alle de viktige bra temaene dere tar opp! Tror mange kommer til å kjenne seg igjen?
Til S:
Om du er på pc vises dei ikkje, berre på mobil.
Men trikset på pc er å lukke fana halvegs igjen, gjere den mindre (til mobilstørrelse), då vil du sjå på framsida for profilane eit symbol for notat. Då får du opp alle.
Håper eg var til hjelp.
Hovedperson
Sykt spent på hva som skjer neste uke, om vi skifter hovedperson igjen, fortsetter med Sara eller tilbake til Gunnhild. Hadde hvertfall vært interessant med Luna og Alex som hovedpersoner.
Jeg håper det fortsetter med Sara en stund til. Det er så mye mer jeg har lyst til å se når det gjelder henne. At hun blir ordentlig venner med Gunnhild igjen, at hun får snakket ordentlig med Alex, at hun får sagt ifra tydelig til moren sin og skværet opp med henne (eller evt. brutt seg ordentlig løs). At hun får snakket med dramalæreren om barndommen sin. Kanskje at hun får snakket med Ivar om ting. Det er så mye mer å hente her, så jeg håper virkelig ikke at de bytter hovedperson nå med en gang igjen!
Måtte sjå klippet to gongar og tørke tårane etterpå. Vesle Sara som sett på spris på å få sitte i sofaen heime hos vennane, få eit glas vatn og svare på overfladiske spørsmål. «Du må jo heim», åh hjartet brista. Også klarar hu ikkje med publikum, blir ein gledesrobot som rosemalar. Slik hu er programmert til å gjere. Håpar så interlig Poirot har rett, at vi vil sjå gode vaksne som tar grep. Dramalæraren såg hu, men klarar hu ta tak i Sara på ein god måte? Det er iallefall viktig lærdom for publikummet denne serien har: det finnst gode vaksne som kan hjelpe, sjøl om du kanskje ikkje er vakse opp med det sjøl.
Fint skrevet. Blir en gledesrobott, ja. Men det som jeg synes er veldig positivt i dette klippet er at Sara i alle fall overfor seg selv vet å sette ord på sin lengsel. Da Sara ikke klarte å tyde drømmen sin ble jeg litt i tvil om hun nekta for alt. Også for seg selv.
Det som mangler er at hu, som du skriver, er programmert til å ordne opp i alt selv. Hun har alltid måtte opprettholde fasaden utad. Typisk for barn som opplever omsorgssvikt. Jeg vil ikke kreve at hun (eller G.) skal stå frem i all offentlighet med sin innerste sårbarhet. Begge valgte det grønne arket og det har de full rett til å gjøre. G har opplevd det og hun har delt med Sara. Det ser ut til at hun er veldig trygg på sine «rare» foreldre. Men håper S. også får oppleve at mange ting blir greiere å håndtere og å leve med når man deler det med i alle fall noen…
Godt sagt, P.
Å velge det grønne arket kan være nødvendig, å blottlegge egen sårbarhet er kjempevanskelig og heller ikke nødvendig å gjøre om man ikke har mot til det.
At hun satte ord på følelsene overfor seg selv i speilet er et kjempestort sprang, bare det. Helt nødvendig for å ta et oppgjør med det. En venninne av meg fikk i oppgave med psykologen hun gikk til å skrive alt som var vanskelig i en dagbok, og så brenne den etterpå for å gi slipp på det. Da får man satt ord på det, og så kvittet seg med det. Jeg vet ikke, har ikke forsøkt, men ser for meg at det må være litt befriende.
Martine
Åh, herregud. Fikk faktisk tårer i øyene av dette klippet <3
Kjenner meg så igjen i Sara! Når jeg kranglet med foreldrene mine, som var veldig ofte, stakk jeg av gjennom vinduet på rommet mitt og dro til et høyt tre ikke så langt unna og klatret så høyt jeg kunne opp i det. De få gangene de lette etter meg fant de meg aldri. Ofte dro jeg til det treet etter skolen også, i stedet for å dra hjem, fordi det føles tryggere der.
Og; Får vi kanskje se en samtale med henne og læreren? På en helt vanlig onsdag ble det vanskelig å stå på t-banen uten å bli blank i øynene og føle at man har en liten Sara inni seg som river og sliter i hjerterota..
Ja, det fortjener hun. Og jeg tror læreren skjønte at denne oppgaven var vanskelig,at Sara holdt noe tilbake. Jeg og håper veldig vi får se en samtale mellom de en dag. Hvor læreren er den voksne,og Sara kan få slippe å være det.
Åå, Sara❤️ Har så lyst til å gi deg en klem. Du er vanvittig modig og sterk. Nå må Gunnhild og de andre virkelig få opp øya og backe Sara litt. Hun gjør så utrolig mye for andre, men det virker som at folk tar henne for gitt. Hun får ikke igjen 1/4 engang av det hun gir av kjærlighet og støtte til folk rundt seg. Åh, dette er så sårt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av med! Heier masse på Sara???
Men ho framstår jo og som at ho er kul og tøff og ikkje treng folk på den måten.
Eg trur denne drama-øvinga gjorde henne sjøv merksam på at her er det ting ho må jobbe med seg sjølv med, og at ho nok vil innsjå at ho treng dele det med andre for å klare dei prosessane.
Ja, det er sant. Men man trenger ofte å møte kjærlighet fra andre (eller i alle fal fral én annen) før man kommer dit at man har den kjærligheten å gi til seg selv.
Det er sant.
Eg las ein gong om ei metode som går ut på at ein som vaksen skal ta det vesle barnet ein var på fanget og rugge det (mental øving). Eller kva med å sjå for seg at du som vaksen går inn i den heimen og tek det vesle barnet i forsvar dei gongane ein vart krenka. Då vert ein modigare som vaksen, og det går opp for ein at ein no er fri og kan velje både kva slag personer ein ynskjer være med og korleis person ein har lyst å være sjølv. Ein er ikkje nøydd til å sjå seg sjølv gjennom augene til folk som berre bryt ein ned.
Håper læreren tar grep og prater litt med henne. Har hatt lærere jeg har åpnet meg for om vanskelige ting hjemme når jeg ikke har turt å gå til helsesøster. En ting er å prate med venner, men Sara trenger en voksen stødig person som er nøytral. Venner sier ofte det de tror du vil høre. Uff, håper det går greit med henne??
Kjære Super-Sara, du skulle nok latt noen du stoler på se deg uten superdrakta. Har tro på læreren her, men har også tro på Alex. Han slipper heller ikke noen inn, men tenk hvis dere gjorde det begge to? ??
Dette klippet er utrolig sterkt og bare se på blikket til Sara gjennom de ulike scenene. Der ligger det mye. Applausen etter Saras monolog om busken: Den tilhører ikke henne for det er ikke hennes historie de får høre men dramaeleven før henne. Klarer ikke å sette ord på det men alt virker så gjennomført. Musikken og alt. Følelsene blir påvirket.
Enig, det er så mye som sies uten ord her!
Jeg tenker at det ikke gjør så mye at ikke Sara forteller alt framfor drama-klassen. Ser ut som Sara fester blikket på læreren før hun starter, og jeg håper hun skjønner at læreren ser henne… ikke sikkert de trenger noen samtale, bare det at hun ver at læreren vil kunne forstå. Samtalen har hun jo allerede tatt høyt med seg selv foran speilet, akkurat det tror jeg var vel så viktig for Sara…
D u prøver verkeleg,
R etter deg opp,
A lle andleta er vende mot deg,
M aska sit ikkje så godt lenger, men
A lle desse auga treng ikkje vite historia di, Sara
Poor thing! Læreren kan tydeligvis se, at det ikke er en sand historie
Kanskje at vi endelig få se en voksen som tar ansvar? Endelig en trygg voksen person i Saras liv? Etter flere serier der unger er overlatt til seg selv (unntaket er vel Sana) men klarer seg «with major help from my friends». Viktig med venner, men å ha noen trygge voksne i sitt liv er vel også digg.
Enig med Poirot. Tror det er helt avgjørende å ha trygge voksne rundt seg. Venner er vel og bra, men når vennene er 16-17 år er det faktisk veldig mye de ikke har erfaring med og derfor ikke kan hjelpe med. De kan i verste fall ende opp med å gi råd som er potensielt farlige, selv om de er velmente.
Ikkje berre det, men ungdommar kan heller ikkje bære på så store ansvar heller. Det er det voksne som skal gjere. Det er for mykje for ein ungdom å takle. Selvfølgelig kan ein gi råd, og være god trøst, men ein treng voksne som kan gi trygge rammer og hjelp i kvardagen.
Jeg håber virkelig, at du har ret. Hun har brug for at tale med en voksen!
oh honey 🙁 the drama teacher Knew
ååh sara! eg berre kjenne på meg at ho læraren skjøna meir enn Sara trur, håper ho får prata med ho igjen. Sara treng ein trygg vaksen person.
Ja. I dette klippet var det veldig tydelig at læreren har satt sammen en del brikker og skjønner hva som foregår.
Åh, Sara, jeg skjønner henne så godt.
Seriøst, hjertet mitt blør for den jenta ? jeg har så sjukt vondt av henne ??
Vesle venn, du rører meg dypt inne i sjelen.
G og S. Trenger man å stå fram med all sin innerste sårbarhet i all offentlighet?
er ei ganske heavy oppgåve å skulle gjere i en klasseromssituasjon syns Eg..
Imponerer meg
Enig! Er liksom ikke vært helt mindblowing Oscar skuespill enda, men alt de sier og gjør føles veldig ekte. De spiller så naturlig og troverdig at man helt glemmer at det er skuespill? Det er det som gjør det perfekt, de verken over eller underspiller men har funnet en perfekt balanse med tanke på at serien skal være virkelighetsnær og ta opp vanlige hverdagsproblemer for tenåringer. Fantastisk jobbet av de unge skuespillerne, mange av de kommer vi nok til å se mye av fremover!???❤️
Oi det var fin SkuLespillerne. Tenker du på statistene/birollene som er med fordi de går på Firda? Eller også på mains? Da de nok ikke er fullt utlærde skuespillere de heller og kanskje nettopp derfor virker så ekte?
Ho som spelar dramalæraren er dramalærar på Firda på ekte 🙂
Eg er einig. Skal eg seie det rakt ut så er det ein del skodespelarar, særleg kanskje dei som har dreve med teater som overspelar på film. Her er dei tona ned og dei verkar veldig ekte.
Nå har vi vel bare 3 minutter (+/-) igjen til i morgen, hva kan skje på så «kort» tid? :/
Overraskelsen til Gunnhild? Snakk med lærer?
Kan være at overraskelsen er sent torsdag kveld, ergo så kommer den kanskje med i neste ukes episode ???? Sara er utfattelig tøff!
Hvis du mener overraskelsen til Gunhild i notatene var jo det døra i sesong 1. Se dato på notatet.
Nei. Luna spurte Sara om å ta med Gunnhild på et øvingsrom på torsdag fordi hun ville overraske henne.
Rimelig sikker på at personen snakker om overraskelsen Luna har planlagt for Gunnhild. I San Francisco-klippet spurte hun Sara om hun kunne hjelpe henne ved å få med Gunnhild på åpen skole på torsdag.
Nå fikk jeg en mistanke her!
Kan det være at vennene vil overraske SARA, og ikke Gunnhild?
Vet vi feks når Sara har bursdag?
Ville spekulasjoner fra meg.
at det var vennerne der ville overraske Sara – håber det.
Veddar på at Sara ikkje kjem til å ta med seg Gunnhild til open skule, ho vil nok ha Gunnhild for seg sjølve!
Vi skal begynne å se lovleg sesong 2 på skolen fremover, gruer meg litt til sex scenen og gleder meg masse til Sara delen og alle de viktige bra temaene dere tar opp! Tror mange kommer til å kjenne seg igjen?
Så bra! Hva slags klassetrinn er dere på?
Vg1 ??
Der fikk vi svaret på busken i notatene :´( <3
Elementary, my dear Watson!
Veldig sårt. Ikke rett frem, men roman/teater/monolog-verdig som hun beskriver vesle Saras opplevelser og lengsel.
Hva sto i notatene? De er borte for meg
Til S:
Om du er på pc vises dei ikkje, berre på mobil.
Men trikset på pc er å lukke fana halvegs igjen, gjere den mindre (til mobilstørrelse), då vil du sjå på framsida for profilane eit symbol for notat. Då får du opp alle.
Håper eg var til hjelp.
Sykt spent på hva som skjer neste uke, om vi skifter hovedperson igjen, fortsetter med Sara eller tilbake til Gunnhild. Hadde hvertfall vært interessant med Luna og Alex som hovedpersoner.
Eg håpar på at vi får mange fleire sesongar. Her er det så mykje..
Ivar!
Jeg håper det fortsetter med Sara en stund til. Det er så mye mer jeg har lyst til å se når det gjelder henne. At hun blir ordentlig venner med Gunnhild igjen, at hun får snakket ordentlig med Alex, at hun får sagt ifra tydelig til moren sin og skværet opp med henne (eller evt. brutt seg ordentlig løs). At hun får snakket med dramalæreren om barndommen sin. Kanskje at hun får snakket med Ivar om ting. Det er så mye mer å hente her, så jeg håper virkelig ikke at de bytter hovedperson nå med en gang igjen!
Måtte sjå klippet to gongar og tørke tårane etterpå. Vesle Sara som sett på spris på å få sitte i sofaen heime hos vennane, få eit glas vatn og svare på overfladiske spørsmål. «Du må jo heim», åh hjartet brista. Også klarar hu ikkje med publikum, blir ein gledesrobot som rosemalar. Slik hu er programmert til å gjere. Håpar så interlig Poirot har rett, at vi vil sjå gode vaksne som tar grep. Dramalæraren såg hu, men klarar hu ta tak i Sara på ein god måte? Det er iallefall viktig lærdom for publikummet denne serien har: det finnst gode vaksne som kan hjelpe, sjøl om du kanskje ikkje er vakse opp med det sjøl.
Fint skrevet. Blir en gledesrobott, ja. Men det som jeg synes er veldig positivt i dette klippet er at Sara i alle fall overfor seg selv vet å sette ord på sin lengsel. Da Sara ikke klarte å tyde drømmen sin ble jeg litt i tvil om hun nekta for alt. Også for seg selv.
Det som mangler er at hu, som du skriver, er programmert til å ordne opp i alt selv. Hun har alltid måtte opprettholde fasaden utad. Typisk for barn som opplever omsorgssvikt. Jeg vil ikke kreve at hun (eller G.) skal stå frem i all offentlighet med sin innerste sårbarhet. Begge valgte det grønne arket og det har de full rett til å gjøre. G har opplevd det og hun har delt med Sara. Det ser ut til at hun er veldig trygg på sine «rare» foreldre. Men håper S. også får oppleve at mange ting blir greiere å håndtere og å leve med når man deler det med i alle fall noen…
Så sant! ❤
Godt sagt, P.
Å velge det grønne arket kan være nødvendig, å blottlegge egen sårbarhet er kjempevanskelig og heller ikke nødvendig å gjøre om man ikke har mot til det.
At hun satte ord på følelsene overfor seg selv i speilet er et kjempestort sprang, bare det. Helt nødvendig for å ta et oppgjør med det. En venninne av meg fikk i oppgave med psykologen hun gikk til å skrive alt som var vanskelig i en dagbok, og så brenne den etterpå for å gi slipp på det. Da får man satt ord på det, og så kvittet seg med det. Jeg vet ikke, har ikke forsøkt, men ser for meg at det må være litt befriende.
Åh, herregud. Fikk faktisk tårer i øyene av dette klippet <3
Kjenner meg så igjen i Sara! Når jeg kranglet med foreldrene mine, som var veldig ofte, stakk jeg av gjennom vinduet på rommet mitt og dro til et høyt tre ikke så langt unna og klatret så høyt jeg kunne opp i det. De få gangene de lette etter meg fant de meg aldri. Ofte dro jeg til det treet etter skolen også, i stedet for å dra hjem, fordi det føles tryggere der.
❤️
❤️❤️❤️
❤
Vesle Sara ❤️ Nå må læreren se henne, og ta henne på alvor. Sara fortjener å bli sett, forstått og bekrefta..
Og; Får vi kanskje se en samtale med henne og læreren? På en helt vanlig onsdag ble det vanskelig å stå på t-banen uten å bli blank i øynene og føle at man har en liten Sara inni seg som river og sliter i hjerterota..
Ja, det fortjener hun. Og jeg tror læreren skjønte at denne oppgaven var vanskelig,at Sara holdt noe tilbake. Jeg og håper veldig vi får se en samtale mellom de en dag. Hvor læreren er den voksne,og Sara kan få slippe å være det.
Læreren så jo rett gjennom fernisset hun satte opp.
Tror og håper hun kommer til å forsøke åpne for samtale om Sara ønsker det.
Åå, Sara❤️ Har så lyst til å gi deg en klem. Du er vanvittig modig og sterk. Nå må Gunnhild og de andre virkelig få opp øya og backe Sara litt. Hun gjør så utrolig mye for andre, men det virker som at folk tar henne for gitt. Hun får ikke igjen 1/4 engang av det hun gir av kjærlighet og støtte til folk rundt seg. Åh, dette er så sårt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av med! Heier masse på Sara???
Men ho framstår jo og som at ho er kul og tøff og ikkje treng folk på den måten.
Eg trur denne drama-øvinga gjorde henne sjøv merksam på at her er det ting ho må jobbe med seg sjølv med, og at ho nok vil innsjå at ho treng dele det med andre for å klare dei prosessane.
Skulle ønske eg kunne holdt deg, Sara! En dag kjem når sårene dine endelig gror, og du forstår
at den eneste kjærligheten du trenger er din egen. ❤️
Ja, det er sant. Men man trenger ofte å møte kjærlighet fra andre (eller i alle fal fral én annen) før man kommer dit at man har den kjærligheten å gi til seg selv.
Det er sant.
Eg las ein gong om ei metode som går ut på at ein som vaksen skal ta det vesle barnet ein var på fanget og rugge det (mental øving). Eller kva med å sjå for seg at du som vaksen går inn i den heimen og tek det vesle barnet i forsvar dei gongane ein vart krenka. Då vert ein modigare som vaksen, og det går opp for ein at ein no er fri og kan velje både kva slag personer ein ynskjer være med og korleis person ein har lyst å være sjølv. Ein er ikkje nøydd til å sjå seg sjølv gjennom augene til folk som berre bryt ein ned.
Håper læreren tar grep og prater litt med henne. Har hatt lærere jeg har åpnet meg for om vanskelige ting hjemme når jeg ikke har turt å gå til helsesøster. En ting er å prate med venner, men Sara trenger en voksen stødig person som er nøytral. Venner sier ofte det de tror du vil høre. Uff, håper det går greit med henne??
Kjære Super-Sara, du skulle nok latt noen du stoler på se deg uten superdrakta. Har tro på læreren her, men har også tro på Alex. Han slipper heller ikke noen inn, men tenk hvis dere gjorde det begge to? ??
?Gunnhild og Sara?
Velger det grønne arket?
⚽Velger et fabrikkert minne
Når alle ser og hører dem
Det må være lov.
? Ikke alle skal ha tilgang til det mest personlige,det tyngste du bærer på.?
Kanskje å dra symbolikken litt vel langt her, men hva blir gult + blått?
?+?=?
…mao fao ein drage ?
???
Jeg troede næsten, at Sara ville fremføre Gunhilds digt SPEGEL ?
Mitt hjärta blöder för sara
Till alla Sara därute ❤️
Det gjorde litt vondt i magen når det kom til slutten. Vondt av sjå Sara ha det sånn.
Dette viser lærerjobben på en veldig god måte. Vi står i dette. Hver dag. Derfor kan vi ikke ha for mange elever, vi må ha tid til å se ungdommene❤️
Dette klippet er utrolig sterkt og bare se på blikket til Sara gjennom de ulike scenene. Der ligger det mye. Applausen etter Saras monolog om busken: Den tilhører ikke henne for det er ikke hennes historie de får høre men dramaeleven før henne. Klarer ikke å sette ord på det men alt virker så gjennomført. Musikken og alt. Følelsene blir påvirket.
Enig, det er så mye som sies uten ord her!
Jeg tenker at det ikke gjør så mye at ikke Sara forteller alt framfor drama-klassen. Ser ut som Sara fester blikket på læreren før hun starter, og jeg håper hun skjønner at læreren ser henne… ikke sikkert de trenger noen samtale, bare det at hun ver at læreren vil kunne forstå. Samtalen har hun jo allerede tatt høyt med seg selv foran speilet, akkurat det tror jeg var vel så viktig for Sara…
…så det var nå bare mine tanker…
D u prøver verkeleg,
R etter deg opp,
A lle andleta er vende mot deg,
M aska sit ikkje så godt lenger, men
A lle desse auga treng ikkje vite historia di, Sara
????
Så fint❤️❤️❤️
Dette er så godt skrevet,så godt spilt, produsert på en måte som virker så ekte,og det treffer så hardt?