akkurat d der GJORDE MEG SÅ GLAD jeg har likens hår som hu og har alltid hata det for d er så tjukt og står mye ut på siden og du kan se d gjør d til gunhild og men! guess d ikke er noe å være lei seg for når folk attpåtil er misunnelige!
En pause kan være vel og bra, men syns det kom litt brått på. Luna styrte skuta og Gunnhild ble statist på land.
Blir man enige om å ta en pustepause, vær sikre på at begge er innforstått med hva dere forsøker å oppnå. Forslaget om pause kan virke sårende, siden det som foreslås er et steg tilbake fra det dere var, men det er viktig å likevel være ærlige om motivene bak. Å be om pause uten å gi noen grunn vil bare føre til forvirring, og partneren din vil få veldig lite ut av det.
Har aldrig förstått grejen med «paus». Antingen är man ihop eller så är man det inte. Och bara för att man är ihop behöver man ju inte ses eller höras varje dag om man inte vill det. Är det inte bara ett fegt sätt att göra slut? Eller som att både äta kakan och ha den kvar. Jag skulle aldrig acceptera att min partner bad om en «paus», i mina ögon är det slut då.
.
Det stuntet Gunnhild kjørte på Nordfjordeid var også en slags form for pause, og uten å si fra at hun trengte være for seg selv. Hun bare stakk uten å si noe om hvordan hun følte seg. De sliter med kommunikasjonen.
De trenger begge noen innsikter nå, og det får man gjerne ikke om man står oppi det, man trenger dvele og gruble og se situasjonen litt på avstand.
Dessuten trenger begge rydde opp med hver sine problemer med sine bestevenninner for at de skal kunne fortsette dette forholdet sammen.
"Pause" liksom
Hvor mange har god erfaring med «pause»? Syns som regel det ender med brudd. Bare seigpining, spør du meg.
Dei er sannsynlegvis berre venner, men eg forstår at Gunnhild har følt seg utanfor. Dei er så tette, og dei held tilbake informasjon – som at ho ikkje skulle lese dikt likevel – og då er det ikkje rart at ho blir usikker. Syns det er kjempedumt hvis Luna går rett til Billie no, og fortel det ho og Gunnhild har snakka om. Det er mange måtar å vere utru på, det handlar ikkje berre om sex, men anna type nærhet og fortrulegheit også. Gunnhild må vere så lei seg!!!
hvilket dikt? hvilket klipp ligger komentaren i?
eller mente du en video kanskje?
Sjå i kommentarfeltet under klippet "Hallo"?
Der Sara er aleine heime og møter Torstein og dei går på biblioteket.
.
Jaaaa! Vi trenger mer fan-art!
Reis heim, Gunnhild!
Ta deg ei par dagar fri og reis til heim mamma sin pizza med Jarlsberg! Du fortener litt omtanke og godt stell no, tykkjer eg. Eg er av den formeining at litt fri bidrar til at ein taklar livet betre. Fårversreglementet er noko tull. Eit par fridagar kan vere verdas beste investering. Tenker det var derfor Sara reiste vekk også; ein må få tid til å innhente seg/finne balansen i ein travel kvardag.
Ikkje med dette klippet å gjere med, men tenker litt på om dramalæraren til Sara tok tak i situasjonen etter at ho skjønte at Sara dikta opp om barndomen sin? Håpar det. Er det nokon lærarar som vil sei litt om kva dei brukar å gjere i slike situasjonar?
Jeg pleier å finne en anledning hvor jeg kan prate med eleven i et eget rom og vise min bekymring, poengtere at eleven har ingen plikt til å fortelle meg private ting, men at jeg er der hvis de trenger hjelp. Jeg opplever svært ofte at elever er åpne og jeg prøver å hjelpe dem så godt jeg kan.
Åpne for samtale, slik Lærer i tråden her beskriver. Man kan be om en time etter skoletid, eller mellom lærerens timer, slik at man får god tid til å snakke. Noen er jo redd for at de kan begynne å gråte på skolen, så andre ser. Det kan være lettere om læreren får satt av et skjermet rom og nok tid på forhånd.
En annen måte som kan være til hjelp for elever som synes det kan være vanskelig å åpne seg er å invitere dem til å skrive noe. Enten som brev til læreren eller som en fortelling om seg selv i tredjeperson, om det er lettest. Det kan være enklere å skrive enn å snakke, når halsen snører seg.
Om man som lærer ser at eleven sliter, men har mer tillit til en annen lærer enn til seg selv kan man i all fortrolighet og uten å oppgi så mange detaljer be den læreren åpne for samtale. Lærere har taushetsplikt seg imellom også. Det kan noen ganger være lettere for eleven å snakke med noen som ikke er hovedlærer. Det er jo også rådgiver ved skolene, som ofte er kurset og har lang erfaring med å ta imot vanskelige samtaletema fra elevene, i tillegg til at helsesøster skal reise rundt til skolene og elevene kan bestille time der.
Elever kan også selv ta kontakt med PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen), om de ikke vil skolen skal blandes inn, eller få lege til å henvise til BUP (Barne- og ungdomspsykiatriske). BUP trenger heller ikke skolen vite om hvis ikke eleven vil det. Noen sjeldne ganger har jo ikke eleven noe følelse av den kontakten til noen på skolen, og synes det er lettere å snakke med noen utenfra. Men det trenger altså ikke være ens egen lærer man oppsøker, alle lærerne skal ta elevene på alvor, selv om de ikke går i «ens egen» klasse. Det er viktig at elever vet om.
Er det veldig dramatisk i hjemmesituasjonen, så kan eleven selv gå til barnevernet eller familievernkontoret i kommunen, så er det sagt med det samme. Det kan ofte være greit å ha en lærer på lag.
Sikkerhetsnettet og rettighetene til elevene skal være godt, som beskrevet her, og det bør informeres godt om ved skolene hvor de kan henvende seg om ting blir for vanskelige å klare alene, men det er ikke alle lærere som kommer på å forklare dette grundig. Håper dette kan være til nytte for noen.
Har aldri syntes at luna og Gunnhild har passet sammen. Har ikke likt de som par fra dag 1. Har ikke sett noe gnist eller noe. Men først og fremst er det fordi jeg ikke liker luna å synes ikke luna fortjener Gunnhild
De sidste minutter bliver vel gemt til torsdag, som afslutning på episoden.
Dog kan man håbe på at der kommer noget skriftlig kommunikation mellem de forskellige personer
Jag är så orolig för att hon ska prata med sara nu. Om sina problem. Om luna. Om att luna har lämnat henne. Även om det inte är menat så blir det ju som att sara bara duger som reserv när inte luna finns tillgänglig. Och som att sara bara ska lyssna på gunnhilds problem utan att få ge uttryck för sina egna.
Blir så forvirret og lurer veldig på hvor serieskaperne vil med dette.
Som noen over her har vært inne på: Dette minner litt for mye om «begynnelsen på helvetet» i destruktive forhold med kontrollerende og av og til forstyrrede folk. Jeg var i et slikt en gang. Da det kulminerte i psykisk og emosjonell vold, var det selvfølgelig snakk om langt verre ting enn det som vises her, ting jeg ikke ante var mulig engang av løgner, manipulasjon og bevisst nedbrytning av et annet menneske. Men dette klippet mellom Gunnhild og Luna minner meg litt for mye om hvordan ting var like før det begynte å rase nedover i den relasjonen jeg var i.
Særlig at Luna nylig sa: «Hvis man først får deg inn i livet sitt, vil man ikke aldri gi slipp på deg igjen.» Den formen for idealisering binder deg fast, man føler seg sett.
Så sier Luna dager senere: «Du kan bli en helt fantastisk person, MEN» Den formen for gradvis devaluering er også altfor likt det voldelige forholdet jeg var i. Sette deg på en pidestall for deretter langsomt å bryte deg ned, ofte på forvirrende måter med motstridende beskjeder.
Legg til all forvirringen Luna skaper, «det skjer bare i ditt hode», «DU er selvsentrert» (klassisk projisering), og det at hun fører Gunnhild bak lyset ved å ikke nevne at diktopplesningen er tatt av plakaten men likevel dra henne med på turen. Og la henne tape ansikt foran alle når det viser seg at hun er uinformert.
Jeg tror ikke Lovleg-redaksjonen ønsker å framstille problematikken rundt de alvorligste og mest destruktive personlighetsforstyrrelsene, det er for mørkt i all sin håpløshet til å være et godt tema for en ungdomsserie. Men jeg blir oppriktig nysgjerrig på hva det egentlig er serieskaperne prøver å framstille med dette.
Det jeg er litt redd for, er at alle de røde flaggene vi ser når det gjelder Luna, bare skal feies under teppet med en happy ending der hun plutselig er bare «snill og grei» igjen og alt er fint uten at hun noensinne har tatt selvkritikk og tatt Gunnhilds opplevelse på alvor eller har vist at hun vil endre seg. Jeg synes ofte det er dette som skjer i kjærlighetsfortellinger som en fiksjon at den slemme «bad boy»-en eller «bad girl»-en bare plutselig viser seg å være (eller bli) snill likevel. Og så lever de lykkelig alle sine dager.
Når folk er så unge som i denne serien, tror jeg for så vidt at det er bedre muligheter for å endre slike dårlige mønstre enn det normalt er realistisk å forvente hos voksne som oppfører seg slik. Tross alt er det vanlig å være både umoden og litt narsissistisk når man er tenåring, og jeg har lest at hjernen ikke er ferdig utviklet før man er noen og tjue. Men det krever jo uansett en villighet til å innrømme feil og en viss selvinnsikt.
I tillegg tror jeg at mange slike «mørke» personlighetstrekk i stor grad drives av at personen ikke har lært skikkelig følelsesregulering i barndommen, og altså ikke greier å forholde seg til – eller romme – en del vanskelige følelser (utilstrekkelighet, skam, sorg, skyld avvisning etc) og derfor reagerer med å ubevisst «dikte om» virkeligheten til en historie der alt er alle andres feil, for å slippe disse uutholdelige/uhåndterlige følelsene. Og det er veldig vanskelig å forholde seg til folk som i stor grad dikter om virkeligheten og/elelr reagerer med aggresjon og klandring eller hersketeknikkermot folk som ser ting annerledes eller på et eller annet vis trigger slike følelser hos dem. Jeg tror også det er vanskelig å lære seg selv følelsesregulering i relativt voksen alder uten veldig god profesjonell hjelp (og selv mange profesjonelle er nok ikke så gode på dette), hvis dette er et stort problem. Hvis personen i tillegg har dårlig impulskontroll og lite empati, kan det bli direkte skummelt. Men psykisk eller fysisk vold er ikke den eneste måten som dårlig følelsesregulering kan gi seg utslag i. Noen blir i stedet selvdestruktive eller ruser seg, eller blir «lammet» (slik at de ikke fungerer så godt i hverdagen) eller dissosierer. Men det er kanskje lettere for de som blir selvdestruktive å forstå at de trenger hjelp enn for dem som bare skylder på alle andre og nekter å se at de selv har et problem.
Syns det er dårlig av Luna å si at Gunnhild må forandre seg, at hun blir et fantastisk menneske hvis hun endrer seg til den Luna vil hun skal være. Og sårt å se at Gunnhild er såpass avhengig av henne, og at hun ikke ser at det kanskje er like greit at de tar en pause.. hun blir knust når Luna forlater henne, selv etter hvor dårlig behandlet hun blir. Gunnhild fortjener bedre. Ser hun det ikke selv?
Nå håper jeg Gunnhild og Sara finner hverandre igjen,
for de fortjener hverandre.
Jeg får kjærlighetssorg av dette. Har vondt av både Gunnhild og Luna. Det siste hjerteskjærende «Luna»-ropet til Gunnhild, før den triste sangen spilles av i det lysene på ferga slokkes. Hjertet mitt blør, tankene svirrer og tårene triller! Ingen tvil om at serien engasjerer! Vær sååå snill å gi oss en happy ending der Gunnhild og Luna gjenforenes ❤️
Jeg føler at Luna har en dårlig påvirkning på Gunnhild, det er i hvertfall slik jeg tolker dette klippet. Luna har såpass stor innflytelse og psykisk makt over Gunnhild, og dette gjør at ordene Luna sier borrer seg inn i hodet hennes: »Sjølsentrert…. sjølsentrert…» Kombinert med Gunnhilds allerede dårlige selvtillit og problemer med angst kan en slik påvirkning være giftig. Vil gjerne se en vinkling også fra Lunas side basert på hennes liv, men for en person som Gunnhild tror jeg dette kan være skadelig. Kan selvfølgelig også håpe at det snur og viser seg som en nyttig erfaring for Gunnhild i hennes naturlige modningsprosess, men det kan også være starten på en dårlig utvikling. Jeg er glad for at Lovleg retter fokus på slike forhold, ettersom jeg har erfart nettopp dette selv.
kjenner ikke igjen psykopat-luna som folk snakker om. prøver å samle det jeg tenker: I vinterferien blir luna satt ut av foreldrene. Hun blir, selv om hun vil dra. Hun drar Gunnhild med på fest, men Gunnhild sier ingenting om at hun syns det er ubehagelig før hun er full (og ganske ubehagelig mot luna). Luna ringer foreldrene, får henne hjem. Forsvarer henne dagen derpå, får kjeft av moren til Gunnhild, og Gunnhild forsvarer henne ikke tilbake. Hjemme ber hun Gunnhild være tydelig, isteden for å drikke seg full. Hun sier at Gunnhild bør ha kvalitetstid med Sara. Når Gunnhild skriver poesi er Luna støttende. Hun spør om å få lese diktene men får ikke lov. Likevel er hun Gunnhilds største fan og sier hun er heldig. Hun forsnakker seg til Torstein. Når hun blir konfrontert med det lyver hun. DUMT men ikke helt psycho. Når sannheten kommer ut melder hun Gunnhild som ber om tid, og Luna respekterer det. Når Sara kommer hjem unnskylder hun seg for henne og Gunnhild, men skifter fort tema. Av redsel? Fordi hun har problem med å innrømme feil? Hun tror hun kan overtale bandet om å gjøre diktet (hun har kanskje skyldfølelse?) det går dårlig. Gunnhild starter praten på ferja med å si at Luna ikke forsvare henne, og det er første gang Luna hører at Gunnhild har problem med Billie. Gunnhild sier at Luna vrir på det hun sier og er dømmende. Men har Luna dømt henne så mye? Er det ikke bare den ene gangen etter vinterferien? Og når Luna for første gang prøver å være litt sårbar: «du stakk fra konserten» begynner Gunnhild bare å snakke om diktet og registrerer ikke at hun faktisk har såret Luna. Når Gunnhild får panikk er Luna der og trøster henne. Dømmer ikke angsten, dømmer ikke tattovering på fylla, bare blir med en tur til. På slutten sier Luna at Gunnhild kan bli en bra person. Det er ikke en bra ting å si! Men hun sier også «andre har de stemmene i sitt hode». Kanskje hun mener seg selv: du glemmer at jeg også har følelser. Luna får lite ros for alt det fine hun sier og gjør. Og blir dømt veldig mye for de gangene hun driter seg ut/sier feil ting osv. Gunnhild legger seg mye flat og sier unnskyld, men spør ikke Luna hvordan hun har det med sine følelser. Er Luna selvsentrert og hyklersk også? Ja. Men det går begge veier.
Nettopp, nettopp. Du sier akkurat det jeg tenker. Og i tillegg disse kommentarene/erklæringene: det går ikke an å ikke like deg. Når du først har kommet inn i en annens liv etc. Luna tør nok bare ikke å si det helt, men hun er veldig, veldig glad i Gunnhild. Bare vent! Jeg er helt sikker på at dette tar en riktig vending, og jeg håper og tror at vi får se Luna og hvem hun er.
Og det hun ikke sa om hvorfor hun liker Gunnhild. Det er følelsene hun har for henne. Dårlig forklart, men jeg fant ikke ordene (ikke jeg heller, akkurat som Luna og Gunnhild ikke finner sine alltid ?)
Veldig bra oppsummert! Jeg synes jo Luna gjør og sier en del ting som ikke er greit,men det synes jeg Gunnhild gjør og,i like stor grad,bare andre ting.
Fordi Gunnhild er hovedpersonen,og vi opplever alt fra hennes perspektiv,er det fort gjort å holde med henne,og akseptere hennes feil mer enn Luna sine. Gunnhild er ung og virker ung,og vi minner hverandre stadig på at «hun er jo bare seksten år.» Vel, Luna er jo faktisk bare 17 år, selv om hun fremstår mer voksen enn G . Og forventningene til hvor moden og gjennomtenkt og hel hun skal være, virker skyhøye i forhold til forventingene mange av oss seere har til Gunnhild.
Luna gjør masse bra og fint ,og jeg synes også hun får ufortjent mye tyn. Hun er ikke noe monster eller en psykopat. Hun bruker av og til hersketeknikker og det er ikke ok
Men vi vet ikke noe om bakgrunnen hennes,hvor hun har lært dette, hvordan hun selv har blitt behandlet. Vi vet derimot at når man er 17 år er man fortsatt stadig i utvikling og kan avlære dårlige mønstre:) (det kan man forsåvidt senere i livet også) Selv om man har noen dårlige sider og vaner,er man ikke nødvendigvis grunnleggende dårlig eller en psykopat! Luna er ingen av delene.
No synst eg at det er for mange løyse trådar. Eg trenger svar!!
1) Sara og Gunnhild har enda ikkje prata ordentleg ilag. Dei var bestevenar, så eg skjønar ikkje korfor dei ikkje prata ordentleg om da so skjedde. Ei melding liksom? Kvifor prioriterte G å prate med L over S? Forhaldet til S var i ei mykje meir kritisk tilstand!
2) Sara har enda ikkje svart Torstein på forespurnaden om å bli ilag. Det kunne kanskje vore hyggeleg, men skjønar om Sara ikkje vil det. Torstein fortener uansett eit svar.
3) Forhaldet mellom Luna og Gunhild begynner å skrante. Eg synst egentlig at Luna er litt kjip mot Gunnhild sjølv om G kanskje har tatt nokre dårlege val. Eg synst ikkje konflikta gjer heilt meining. Det er litt unødvendig drama. Synst ikkje det er truverdig.
4) Det gule diktet. Kor blei det av?
5) Kva skjer med Peter? Det gjer ikkje meining at han driv å saboterar Torstein.
6) Alex. Og kjærleiken og er eit mennekskje-greia, ikkje berre god fe. Kan ikkje nokon gje litt kjærleik til Alex?
Gunnhild har skrevet en besked til Sara hvor hun forklarede hende hvad der var sket, så det vil ikke give mening at skrive til hende igen.
Gunnhild kan ikke rigtig gøre andet end at vente på at Sara er klar til at snakke med Gunnhild om hvad der skete og hvor hun reagerede som hun gjorde, Gunnhild kan ikke tvinge Sara til at snakke med hende, det vil bare gøre situationen værre end den er nu.
Og mens Gunnhild venter er det vel ok at hun tilbringer tiden med sin kæreste frem for bare at sidde på sit værelse og vente på Sara
hvad det betyder når der kun er en enkelt karakter som er vågen (tæller ikke Ivar med). Intet virker tilfældigt. Og det plejer sjældent at være et positivt tegn.
46. Men har alder egentlig noe å si? Vet jo at serien ikke er for min aldersgruppe, men det betyr ikke at ting som tas opp ikke er interessante for det. Bare tenk på Skam, den ble jo universell og folk i alle aldersgrupper så den.
Jeg liker aldersspennet, også er det gøy å lese diskusjoner mellom folk med så ulike perspektiver og erfaringer! Er det ikke flott med en arena der 15-, 46- og føler-seg-70-åringer kan samtale på like vilkår og med respekt for hverandre?
Ein eller anna plass i kommentarfeltet ligg link til ei fantastisk novelle som er skrive om Luna og Gunnhild, frå Luna sitt perspektiv. Men hugsar ikkje kor. Nokon andre?
Nei, men spoken Word from Torstein ligg under «Hallo?»
Skulle ønske
Kunne godt tenkt meg å skrive dikt og sanger, men føler ikke at jeg får det helt til. Syns det er flott at andre gjør det. Det fyller ut historien og jeg elsker at Lovleg og kommentarfeltet spiller på følelsene mine!
For et talent, den som har skrive dette❤️✨
Kjenner litt at eg kunne ønske at det blei slik mellom Gunhild og Luna eller kanskje mellom Gunhild og den neste kjæresten etter litt læring og voksing..
Faren har ringt han igjen og lurt på om han kom heim fredag ettermiddag. Han treng hjelp i fjøsen som vanleg, og Ivar seier ja, som vanleg. Faren har jo ikkje så mange andre å spørje, og det er jo ikkje hans feil at helsa svikta. Han vart godt vande då Ivar budde heime, og særleg året etter ungdomsskulen. Ivar budde framleis heime og hadde eigentleg betre tid enn han burde, ettersom han ikkje byrja på vidaregåande, og heller ikkje fekk seg jobb. Det vart garden, mopeden og gamingen som fylte dagane. Og faren trengde han.
Å byrje på Firda gjekk betre enn han frykta. Fjellturen i starten av året, då han vart kjent med Sara, hadde gitt løfter om nye erfaringar og ting å glede seg til. Det gjekk ikkje heilt slik som han håpa då. Torstein trakk lengste strået, igjen. Slik hadde det vore sidan barnehagen. Torstein som ropte høgst, var frampå, fekk bestemme, blei lei seg om han ikkje fekk det slik han ville. Ivar som var grei og tok omsyn. Dei passa godt ilag på den måten. Var jo gode kameratar. Desto meir vondt gjorde det når han heile tida vart minna om at Sara og Torstein var saman – latteren deira, kjærteikna hennar i nakken til Torstein, lydane gjennom veggen om kvelden.. Ivar hadde trudd han skulle bli gal. Det var godt å synke inn i dataskjermen og gløyme alt anna. Og heilt greitt å reise heim på garden i helgane, då alt elles toppa seg med festing med hybelhuset.
Men lengte; det gjorde han. Etter varme, kropp, nærheit og utløysing for alt som på ein måte låg på vent. Og han kjende på ein veksande frustrasjon over å vere «han fyren» som aldri skulle få kome til ordet, men berre tilpasse seg andre sine ynskje.
Gunnhild som ville miste jomfrudomen; jadå, umiddelbart tykte han det var strålande å bli spurt om hjelp i ein slik samanheng. Litt flaut å tenke på no. Men han klarte berre ikkje å ligge med nokon andre så lenge tankane var hjå Sara.
Å ha sex. For Ivar var det visst ikkje berre eit teknisk spørsmål, ikkje berre kropp. Alle slags kjensler var innvevd i dette mystiske området, og han kunne ikkje skilje det frå kvarandre. Han skulle ønske han var anleis skrudd saman, litt meir kynisk. Sannsynlegvis ville mange ting vore lettare då. Men Ivar visste at han ikkje kunne skru av kjenslene sine. Han og Gunnhild var litt like der, det med at innsida var litt for mykje utanpå.
Då Gunnhild sendte melding i fjor og lurte på om han ville vere med å sjå film etter at dei i første etasje hadde hatt vaskemøte, hadde han kjent ei kribling i kroppen som nesten fekk det til å svimle for han. Torstein og Sara var ikkje ilag lenger. Og Sara hadde sett seg så tett inntil han i sofaen at han høyrde pusten hennar. Alle innestengde kjensler som han hadde prøvd å kontrollere bobla fram og han følte at alt gav meining, no var tida inne. Han og Sara skjønte kvarandre endeleg. Ho hadde bruk for han og visste at han var den rette, den ho kunne stole på, den som kunne gi henne ro og tryggheit.
Då dei låg tett saman, etterpå, sa ho at det hadde vore fint og ho strauk han gjennom håret. Seinare forstod han at han ikkje hadde vore så nær henne som han trudde. Det var eit univers mellom dei og han forstod det ikkje før etterpå. Etter teaterframsyninga på skulen. Han hadde ikkje fått med seg kva stykket handla om, han hadde berre sett Sara, den raude kjolen hennar, huda, augo, håret, stemma…. Den stemma som hadde vore så mjuk og varm, vart kald som is. Ho var ferdig med han. Han var «den fyren» igjen.
Sara gjer alltid som ho vil. Han måtte berre ta avstand. Etterkvart har det med Sara gått over. Han merkar at han treng avstand frå Torstein også, han gidd ikkje spele den gamle rolla si lenger, men har ikkje funne den nye heilt enda. Kanskje derfor han treng rollespelet? Luna dømmer han og seier at han ikkje har eit liv. Men kva veit ho om dragar og eventyr? Bak skjermen har det opna det seg ei ny verd. Ho kallar seg Frida og dei bevegar seg i ukjent land ilag. Er eit team. Speluniverset er full av spenning, romantikk og magi. I den postapokalyptiske verda er det behov for heltar og venner du kan stole på, og det fins eit uttal eigenskapar og opplevingar å velje mellom. Timane går fort. Han må ta natta til hjelp, for det er då han treffer Frida oftast. Dei pratar, samarbeider, har same humor, er nyskjerrige, spør kvarandre om alt, svarar på det meste.. Frida er fin. Han kan ikkje høyre pusten hennar. Eller ta på varm hud. Men han veit at ho er varm. Det kjenner han på seg sjølv, både på innsida og utsida. Frida er varm.
Takk!
Supert bidrag! Denne likte jeg veldig godt å lese.
Samme her!
Veldig bra skrive??
Og i Lovleg-stil er det lov å gjere ting på sin eigen måte
Men her står det litt om kva fanfiction kan vere:
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fanfiction («fanfic») eller fanfiksjon er tekster og fortellinger som er skrevet av et lesende publikum om allerede etablerte og kjente rollefigurer og historier, særlig fra litteratur og film. Begrepet er engelsk og dannet av ordene fan, «ivrig beundrer» eller «tilhenger», og fiction, «fiksjon» eller «skjønnlitteratur».
Fanfiction er vanligvis skrevet av amatører og ikke offisielt utgitt. Fanfiction-fortellinger kan være nyskrevne historier eller fortsettelser av kjente historier. Noen ganger kan de gi et alternativt forløp til originalhistoriene. Dessuten kan de være et forsøk på å gi nye opplysninger om karakterene og deres verdener. Fanfiction vil som regel ikke bli regnet som fiktiv kanon. Men i noen tilfelle kan fanfiction få en ganske høy status hos publikum og bli det man på engelsk kaller canon.
Noen verk som i betydelig grad har blitt gjort til gjenstand for fanfiction er internasjonale populærkulturelle bestselgere som bøkene om Harry Potter og de amerikanske tv- og filmseriene Lost, Pirates of the Caribbean, Star Wars og Star Trek.
Fanfiction kan noen ganger vekke debatt. Noen forfattere har uttrykt at de ikke liker at fanfiction blir skapt rundt deres karakterer. Men fanfiction blir ikke desto mindre også verdsatt. Noen anser det å skrive fanfiction som en interessant måte en begynnende forfatter kan lære seg sin kunst på.
Mye fanfiction eksisterer på Internett. Buskerud fylkesbibliotek vedlikeholdt tidligere et fanfiction-nettsted hvor ungdom kunne publisere sine historier. Nettstedet inneholdt blant annet fanfiction om Harry Potter.
Fin joke men jeg mener spørgsmålet helt alvorligt, er der officielt meldt noget ud om hiatus? ? Kan en nordmand bekræfte?
@ dansken
Jeg tror ikke det er en spøk, men at vi helt seriøst får en pause fra serien samtidig som Lunhild tar pause. Med mindre de endrer på lengden på episoden, har vi «brukt opp» minuttene allerede. Antar derfor at vi er i gang igjen på fredag. Men det er ikke meldt noe offisielt om pause nei 🙂
Tak for svar
Det giver mening.
Stef
Er det os som bliver udsat for en pause her eller?
Når man er så sjukt forelska i noen som man føler er helt uoppnåelige.
Luna er uoppnåelig for Gunhild, selv når de er kjærester.
Blir aldri helt klok på Luna. Hun forstår Gunhild på mange måter godt og står også opp for henne, som når hun roper etter henne på den første konserten og proklamerer for alle at de er kjærester, eller blir med henne hjem for å være alene med henne, passer på G når hun er drita, er høflig mot foreldra, er kjempestolt av G etter diktet, lager sang til henne, støtter henne når G har gjort noe dumt (pute-tv).
Men så er det den Luna som skal tøffe seg og stikke på fest midt på natta for å henge med Billie, ljuger om at hun har trøbla det til for Sara, ljuger om at Gunhild ikke får lese diktet likevel, kaller henne barnslig, ber henne forandre seg, bli en bedre person, er sjølsentrert. Gjør henne så liten.
Klarer ikke helt å bestemme meg for om de utfyller hverandre og trenger hverandre eller om ingen av de kan være seg selv sammen med den andre.
Fælt å se på G og høre hvor usikker og redd hun blir for å miste Luna og store den helt naken nærmest på kaia. Sitt det var bare vondt. Akkurat da skulle jeg ønske det var G som hadde bedt om en break. Tatt tilbake makta.
Hater denne pausen. Får ikke ro i sjela før vi finner ut hva som skjer her nå…
Det gör verkligen ont att inse att jag inte längre är kär i Luna, att hon är en hycklare och ser ner på Gunnhild, som förtjänar så mycket bättre. Jag hoppas Gunnhild äntligen får prata till punkt och sedan gör slut för jag tror inte ens jag vill att de ska bli tillsammans igen.
Ok. Da blir nok ventetiden til neste episode lenger enn det jeg håpet på. De skal sikker kjøre sesong 2 av Blank før vi får resten av denne sesongen. Søren også. Blank har ikke klart å fenge meg.
Det ser ut til å bli ny hovudperson, så kanskje du likar denne sesongen betre? 🙂
Til Pause
Hvorfor i alle dager skulle lovleg hatt pause til blank var ferdig? Det er da vel ulike produksjoner med andre skuespillere? Tror nok det bare er pause i noen dager, så sender begge seriene samtidig etter pausen.
Unpopular opinion
Bare jeg som ikke tror de er end-game? Alt mellom de to gikk liksom veldig fort frem og det virker jo ikke som at de passer så godt sammen eller har samme synspunkter på hvordan dette forholdet skal fungere? Har egt alltid syntes det var noe «iffi» med forholdet deres.
Du er ikke den eneste, men vi er nok ikke så synlige i dette kommentarfeltet. Jeg har aldri vært fan av Lunhild, primært fordi jeg ikke liker Luna, men også fordi dynamikken mellom Gunnhild og Luna i mine øyne virkelig ikke er noe bra. De gangene jeg har påpekt det her inne har jeg bare blitt kalt negativ, hater (lol) og blitt fortalt at jeg ikke trenger å se på serien. Derfor har jeg ikke giddet å kommentere så mye. Har lurt en del på hvordan oppførselen til Luna ville blitt sett på hvis hun var gutt. Teorien min er at flere ville vært kritiske til karakteren enn de er nå, kanskje påpekt hersketeknikker og manipulasjon i større grad. Skulle så ønske at jeg kunne heie på det første lesbiske paret jeg ser i en norsk ungdomsserie, men her funker det bare ikke for meg.
Synes nu I er vældig synlige i kommentarfeltet 🙂 Men er ked af, at du har fået den form for respons tidligere. Alle har vel lov til at udvise sin egen holdning herinde og blive respekteret.
Maja
Er enig med dig, har aldrig kunne se dem som et par.
Synes det er sjovt som alle var enige om at Noora og William fra skam ikke skulle være et par, men samtidig mener stort det alle her at Gunnhild og Luna er det bedste par der findes.
For mig virker det som om folk ikke helt vil erkende hvilken negativ indvirkning Luna har på Gunnhild og hvordan Luna hele tiden komme med negative kommentare omkring Gunnhild og hendes person. Synes de fleste hele tiden forsøger at give Billie skylden for de problemer der er i forholdet.
Jeg synes mest af alt at folk bare vil have et lesbisk par og at de skal leve lykkeligt sammen til de dør
Nei, du er ikkje aleine. Eg ser forholdet deira som giftig, nedbrytande, ikkje i likevekt. Enkelte scener kan dei vere søte saman, isolert sett, men hadde Gunnhild vore mi veninne ville eg råda ho til å kome seg vekk. Sjølv om Gunnhild også har sine feil, så bryt ikkje Gunnhild ned Luna på same måte som Luna bryt ned Gunnhild.
Eg trur det er ein grunn til at Luna har ei bestevenninne som er så rett frem og ærleg. Det er sånn Gunnhild måtte ha vore for å stå opp mot hersketeknikkane og den manipulative oppførselen til Luna. Sjølvsikker og direkte, sånn at nedbrytande greier preller av, og evne til å setje ord på dårleg oppførsel på ein presis måte som ein ikkje kjem seg unna. Har du ikkje dei to, trur eg eit forhold med Luna er risikosport for eigen sjølvtillit.
Du er ikke alene. Har hatt en uggen følelse når det gjelder Luna helt fra sesong 1.
Har ikke orket å si så mye om det i kommentarfeltet, siden alle har elsket Luna og heia på «Lunhild».
Jeg håper Gunnhild står opp for seg selv, og dropper Luna.
Jeg var stor fan av både «Skam» og «Blank», men for meg er definitivt «Lovleg» den serien som har fenget meg aller, aller mest! Etter sesong to begynte, har jeg virkelig fått øynene opp for serien. Ikke nok med at jeg gleder meg til nye klipp, men jeg kan kikke på hvert klipp ørten ganger uten å gå lei. I tillegg treffer serien følelsene mine så til de grader. Jeg både ler og griner med karakterene i de ulike situasjonene. Kunne ønske enda flere fikk øynene opp for «Lovleg», slik at det blir mange sesonger fremover. Jeg er hvertfall ekstremt imponert over alle som står bak dette her!?? Håper virkelig vi får en sesong der vi blir kjent med Luna (hvor alle de andre fantastiske karakterene også er med selvfølgelig, men hovedfokus på Luna). Jeg tror ikke nødvendigvis Luna har hatt det så greit, og kanskje ville mange brikker falt på plass dersom vi ble bedre kjent med henne!
Har ikke set Blank men synes Lovleg er bedre end Skam. Og det siger en del, for Skam var jo også mægtig. Kan ikke helt sætte fingeren på hvad det er. Tror jeg er kommet til at holde endnu mere af disse karakterer og kan måske også relatere lidt mere til dem. Jeg var stor fan af pigegruppen i Skam, men følte aldrig rigtig at jeg helt kunne relatere til nogen af dem? Hvis det giver mening. I Lovleg dyrker de det lidt mere socialt akavede og afvigende og det er jeg virkelig forelsket i.
Ja,helt enig! Jeg likte SKAM kjempegodt, og syntes også Blank var en fin serie. Men Lovleg kom og snek seg under huden på meg i løpet av høsten,og har blitt der. Serien har en helt egen,og annen atmosfære,humor og estetikk enn vi har sett i de tidligere sanntidsdramaene.
Mens SKAM hadde gode karakterer og skuespillere og var innom mange relevante temaer,som ikke bare traff generasjonen den gjenspeilet, men folk over hele verden i alle mulige aldre, er kanskje Lovleg litt snevrere. Men det var ingen i Skam jeg egentlig kjente meg noe serlig igjen i.
I Lovleg derimot er det bare lag på lag på lag med gjenkjennelige og relaterbare situasjoner,temaer,karakterer,tanker, opplevelser,følelser osv. Balansen mellom humor og alvor er spot on, og karakterene er sammensatte og vi får faktisk se dem dumme seg ut og være kjipe også. Jeg tror jeg sjelden ,eller egentlig aldri ,har følt så mye av en serie før, som det jeg føler av Lovleg. Jeg både ler og griner, og blir nervøs og engstelig,og flau og glad.
Jeg har bikket 30 nå, og denne serien henter opp igjen og oppsummerer så mye av det jeg har opplevd i ten-og tjueårene og hjelper meg faktisk med å forstå og fordøye egne opplevelser,følelser og erfaringer. Av og til føles det som om den er skrevet for og til meg ,av noen som kjenner meg godt. På en så herlig måte! Men helt sprøtt. Tror manusforfatteren må være en såkalt Kindred Spirit ?
Eg synest det følgjande er interessant: Av og til kjennest det som om folk her inne har sett to vidt forskjellige seriar. Nokre ser eit søtt par med litt startvansker som kan overkommast med kommunikasjon, medan andre ser eit giftig forhold som Gunnhild gjer lurt i å kome seg ut av før ho blir fanga i noko destruktivt. Mange er nok også ein plass imellom, eller ser andre variantar av dette. Kanskje handler det om at folk kjem til serien med ulike erfaringar frå sitt eige liv? Er det ikkje flott å få mulegheita til eit innblikk i andres verkelegheiter på den måten? Eg synest ikkje vi skal vere så raske til å døme kvarandre, sjølv om vi dømer personane i serien.
I tillegg ser folk i begge «leirane» ut til å føle seg i mindretal. Har iallfall både sett innlegg av typen «Dette er nok ei upopulær meining, men er eg den einaste som ikkje synest Luna og Gunnhild passar saman?» OG av typen «Brannfakkel? Er eg den einaste som meiner at det er håp for Lunhild?».
Av og til synest eg kommentarfeltet er enda meir interessant enn sjølve serien, noko som er fascinerande i seg sjølv.
No kjem eit litt tørt innslag frå mi side, men eg tek sjansen likevel. Eg synst filosofane Gadamer og Derrida er nyttige her. Kort og greit snakkar dei mykje om fortolking. Når me vert eksponert for noko, anten ein skriftleg/munnleg tekst eller noko ikkje-verbalt, så er det ikkje sånn at sendarens budskap hoppar frå hans/hennar hode over til mottakarens. Alt som vert sagt eller gjort som inneheld eit bodskap, vert tolka, og tolka forskjellig hos alle.
Dermed vert det sånn som du påpeiker så fint, at me ender opp med å sjå ulike seriar i samme serie. Serien «Lovleg» er ikkje berre den versjonen av «Lovleg» som produsenten skapte, men det finst fleire tusen «Lovleg»-versjonar der ute, og di eksisterar i hovuda våre, i samtala våre, i avisa osv.
Då takkar nerden for seg og ynskjer alle ein riktig god dag vidare 🙂
Eg trur også det har med eigne erfaringar gjennom livet og så trur eg at menneske generelt har si personlighet som er litt avgjerande for korleis ein ser ting. I tillegg trur eg aldersgruppa av sjåarar i serien kan spele inn.
Det godt vere at det er håp for Luna og Gunnhild. Eg trur ikkhe at dette er sunt slik det er no. Luna er søt og sjarmerande og alt dette, samtidig er ho for feig til å ta diskusjonar som inneber alvor og lyg ( kvifor lyg ho spurde Gunnhild billie ) og ala «eg gjer som eg vil». Ho styre Gunnhild og er manipulerende overfor ho.
Å fortelje nokon ein er gla i «at du kan bli en fantastisk person» og dei er tross alt 16 -17 år , kan knuse sjølvbilde til ein person. Luna har sine feil men peikar alltid på Gunnhild sine «jævli barnslig» osv.
Mens man venter. Anbefaler alle nye seere å se sesong 1 også. Det er veldig mange viktige referanser som gjør forståelsen og opplevelsen av sesong 2 enda bedre.
Kommer Gunnhild til å sende henne meldinger slik hun gjorde til Sara?
Eller er det ikke «lov» når man har «pause»..?
…
Flere enn meg som misunner Gunnhild håret hennes? Syns det er så fiiint!
akkurat d der GJORDE MEG SÅ GLAD jeg har likens hår som hu og har alltid hata det for d er så tjukt og står mye ut på siden og du kan se d gjør d til gunhild og men! guess d ikke er noe å være lei seg for når folk attpåtil er misunnelige!
Dritfint.
Veldig fint. Og Luna tar i håret til Gunnhild stadig vekk. ❤️
Eg har seriøst vondt i magen og kjenner meg rastlaus og mistar matlysta – som om det er EG som har kjærlighetssorg!
Same
Fast det är sympati och inte empati ?
Empati er jo nettopp det å leve seg inn i noko og kjenne det den andre kjenner! 🙂
Hallo!!? Dei er jo nettopp blitt saman!? Må vel gå an å ha ein diskusjon utan å setje heile forholdet på vent!!. Stakkar Gunnhild…
En pause kan være vel og bra, men syns det kom litt brått på. Luna styrte skuta og Gunnhild ble statist på land.
Blir man enige om å ta en pustepause, vær sikre på at begge er innforstått med hva dere forsøker å oppnå. Forslaget om pause kan virke sårende, siden det som foreslås er et steg tilbake fra det dere var, men det er viktig å likevel være ærlige om motivene bak. Å be om pause uten å gi noen grunn vil bare føre til forvirring, og partneren din vil få veldig lite ut av det.
Har aldrig förstått grejen med «paus». Antingen är man ihop eller så är man det inte. Och bara för att man är ihop behöver man ju inte ses eller höras varje dag om man inte vill det. Är det inte bara ett fegt sätt att göra slut? Eller som att både äta kakan och ha den kvar. Jag skulle aldrig acceptera att min partner bad om en «paus», i mina ögon är det slut då.
Det stuntet Gunnhild kjørte på Nordfjordeid var også en slags form for pause, og uten å si fra at hun trengte være for seg selv. Hun bare stakk uten å si noe om hvordan hun følte seg. De sliter med kommunikasjonen.
De trenger begge noen innsikter nå, og det får man gjerne ikke om man står oppi det, man trenger dvele og gruble og se situasjonen litt på avstand.
Dessuten trenger begge rydde opp med hver sine problemer med sine bestevenninner for at de skal kunne fortsette dette forholdet sammen.
Hvor mange har god erfaring med «pause»? Syns som regel det ender med brudd. Bare seigpining, spør du meg.
Har hatt god erfaring med pause. Det gjekk opp for meg kva eg holdt på å miste, så eg klarte å gjere nødvendige endringar.
Seigpining er Luna sitt mellomnavn.
De har vel begge lidt problemer med afvisning?
Eg skulle ønskje det kom nokon klipp med Sara i pausen..
Dei er sannsynlegvis berre venner, men eg forstår at Gunnhild har følt seg utanfor. Dei er så tette, og dei held tilbake informasjon – som at ho ikkje skulle lese dikt likevel – og då er det ikkje rart at ho blir usikker. Syns det er kjempedumt hvis Luna går rett til Billie no, og fortel det ho og Gunnhild har snakka om. Det er mange måtar å vere utru på, det handlar ikkje berre om sex, men anna type nærhet og fortrulegheit også. Gunnhild må vere så lei seg!!!
Håper Luna kan formidle følelsene sine i en sang; kanskje hun er bedre da enn med bare ord!
Kan du som skreiv Spoken Word from Torstein ver så snill å lage eit dikt frå Luna også?
hvilket dikt? hvilket klipp ligger komentaren i?
eller mente du en video kanskje?
Der Sara er aleine heime og møter Torstein og dei går på biblioteket.
Jaaaa! Vi trenger mer fan-art!
Ta deg ei par dagar fri og reis til heim mamma sin pizza med Jarlsberg! Du fortener litt omtanke og godt stell no, tykkjer eg. Eg er av den formeining at litt fri bidrar til at ein taklar livet betre. Fårversreglementet er noko tull. Eit par fridagar kan vere verdas beste investering. Tenker det var derfor Sara reiste vekk også; ein må få tid til å innhente seg/finne balansen i ein travel kvardag.
Ikkje med dette klippet å gjere med, men tenker litt på om dramalæraren til Sara tok tak i situasjonen etter at ho skjønte at Sara dikta opp om barndomen sin? Håpar det. Er det nokon lærarar som vil sei litt om kva dei brukar å gjere i slike situasjonar?
Jeg pleier å finne en anledning hvor jeg kan prate med eleven i et eget rom og vise min bekymring, poengtere at eleven har ingen plikt til å fortelle meg private ting, men at jeg er der hvis de trenger hjelp. Jeg opplever svært ofte at elever er åpne og jeg prøver å hjelpe dem så godt jeg kan.
Åpne for samtale, slik Lærer i tråden her beskriver. Man kan be om en time etter skoletid, eller mellom lærerens timer, slik at man får god tid til å snakke. Noen er jo redd for at de kan begynne å gråte på skolen, så andre ser. Det kan være lettere om læreren får satt av et skjermet rom og nok tid på forhånd.
En annen måte som kan være til hjelp for elever som synes det kan være vanskelig å åpne seg er å invitere dem til å skrive noe. Enten som brev til læreren eller som en fortelling om seg selv i tredjeperson, om det er lettest. Det kan være enklere å skrive enn å snakke, når halsen snører seg.
Om man som lærer ser at eleven sliter, men har mer tillit til en annen lærer enn til seg selv kan man i all fortrolighet og uten å oppgi så mange detaljer be den læreren åpne for samtale. Lærere har taushetsplikt seg imellom også. Det kan noen ganger være lettere for eleven å snakke med noen som ikke er hovedlærer. Det er jo også rådgiver ved skolene, som ofte er kurset og har lang erfaring med å ta imot vanskelige samtaletema fra elevene, i tillegg til at helsesøster skal reise rundt til skolene og elevene kan bestille time der.
Elever kan også selv ta kontakt med PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen), om de ikke vil skolen skal blandes inn, eller få lege til å henvise til BUP (Barne- og ungdomspsykiatriske). BUP trenger heller ikke skolen vite om hvis ikke eleven vil det. Noen sjeldne ganger har jo ikke eleven noe følelse av den kontakten til noen på skolen, og synes det er lettere å snakke med noen utenfra. Men det trenger altså ikke være ens egen lærer man oppsøker, alle lærerne skal ta elevene på alvor, selv om de ikke går i «ens egen» klasse. Det er viktig at elever vet om.
Er det veldig dramatisk i hjemmesituasjonen, så kan eleven selv gå til barnevernet eller familievernkontoret i kommunen, så er det sagt med det samme. Det kan ofte være greit å ha en lærer på lag.
Sikkerhetsnettet og rettighetene til elevene skal være godt, som beskrevet her, og det bør informeres godt om ved skolene hvor de kan henvende seg om ting blir for vanskelige å klare alene, men det er ikke alle lærere som kommer på å forklare dette grundig. Håper dette kan være til nytte for noen.
Er det verkeleg slik at vi ikkje får klipp før torsdag…?
Som Gunhild -vældig on and off klip deling i denne sæson.
Hvis der kommer klip ?♀️?
Kan det hende at ho forelskar seg i ein gut neste gong? Kanskje i løpet av pausen?
Og Luna er jo også god for Gunhild.
Har aldri syntes at luna og Gunnhild har passet sammen. Har ikke likt de som par fra dag 1. Har ikke sett noe gnist eller noe. Men først og fremst er det fordi jeg ikke liker luna å synes ikke luna fortjener Gunnhild
Pliz si det blir Gunnhild som slår opp! Så hun kan gå herfra med hodet hevet og med selvtillit!
R mandag å er ikke video 16:37
Tror ikke det kommer klipp før fredag 🙁
De sidste minutter bliver vel gemt til torsdag, som afslutning på episoden.
Dog kan man håbe på at der kommer noget skriftlig kommunikation mellem de forskellige personer
PAUSE! No trur eg Gunnhild kjem til å vêr lei seg lenge, men no får ho tid til å snakke ortlig med Sara
Jag är så orolig för att hon ska prata med sara nu. Om sina problem. Om luna. Om att luna har lämnat henne. Även om det inte är menat så blir det ju som att sara bara duger som reserv när inte luna finns tillgänglig. Och som att sara bara ska lyssna på gunnhilds problem utan att få ge uttryck för sina egna.
Pause for oss også?
Å nei! Håper virkelig ikke det!
Eg reknar med det. Litt meta. 😉
Dette var hjerteskjærende ?
Håper fortsatt det ordner seg , flere?
Blir så forvirret og lurer veldig på hvor serieskaperne vil med dette.
Som noen over her har vært inne på: Dette minner litt for mye om «begynnelsen på helvetet» i destruktive forhold med kontrollerende og av og til forstyrrede folk. Jeg var i et slikt en gang. Da det kulminerte i psykisk og emosjonell vold, var det selvfølgelig snakk om langt verre ting enn det som vises her, ting jeg ikke ante var mulig engang av løgner, manipulasjon og bevisst nedbrytning av et annet menneske. Men dette klippet mellom Gunnhild og Luna minner meg litt for mye om hvordan ting var like før det begynte å rase nedover i den relasjonen jeg var i.
Særlig at Luna nylig sa: «Hvis man først får deg inn i livet sitt, vil man ikke aldri gi slipp på deg igjen.» Den formen for idealisering binder deg fast, man føler seg sett.
Så sier Luna dager senere: «Du kan bli en helt fantastisk person, MEN» Den formen for gradvis devaluering er også altfor likt det voldelige forholdet jeg var i. Sette deg på en pidestall for deretter langsomt å bryte deg ned, ofte på forvirrende måter med motstridende beskjeder.
Legg til all forvirringen Luna skaper, «det skjer bare i ditt hode», «DU er selvsentrert» (klassisk projisering), og det at hun fører Gunnhild bak lyset ved å ikke nevne at diktopplesningen er tatt av plakaten men likevel dra henne med på turen. Og la henne tape ansikt foran alle når det viser seg at hun er uinformert.
Jeg tror ikke Lovleg-redaksjonen ønsker å framstille problematikken rundt de alvorligste og mest destruktive personlighetsforstyrrelsene, det er for mørkt i all sin håpløshet til å være et godt tema for en ungdomsserie. Men jeg blir oppriktig nysgjerrig på hva det egentlig er serieskaperne prøver å framstille med dette.
med undrende. Veldig bra laget, da. Det må jeg si.
Veldig bra skrevet!
Det jeg er litt redd for, er at alle de røde flaggene vi ser når det gjelder Luna, bare skal feies under teppet med en happy ending der hun plutselig er bare «snill og grei» igjen og alt er fint uten at hun noensinne har tatt selvkritikk og tatt Gunnhilds opplevelse på alvor eller har vist at hun vil endre seg. Jeg synes ofte det er dette som skjer i kjærlighetsfortellinger som en fiksjon at den slemme «bad boy»-en eller «bad girl»-en bare plutselig viser seg å være (eller bli) snill likevel. Og så lever de lykkelig alle sine dager.
Når folk er så unge som i denne serien, tror jeg for så vidt at det er bedre muligheter for å endre slike dårlige mønstre enn det normalt er realistisk å forvente hos voksne som oppfører seg slik. Tross alt er det vanlig å være både umoden og litt narsissistisk når man er tenåring, og jeg har lest at hjernen ikke er ferdig utviklet før man er noen og tjue. Men det krever jo uansett en villighet til å innrømme feil og en viss selvinnsikt.
I tillegg tror jeg at mange slike «mørke» personlighetstrekk i stor grad drives av at personen ikke har lært skikkelig følelsesregulering i barndommen, og altså ikke greier å forholde seg til – eller romme – en del vanskelige følelser (utilstrekkelighet, skam, sorg, skyld avvisning etc) og derfor reagerer med å ubevisst «dikte om» virkeligheten til en historie der alt er alle andres feil, for å slippe disse uutholdelige/uhåndterlige følelsene. Og det er veldig vanskelig å forholde seg til folk som i stor grad dikter om virkeligheten og/elelr reagerer med aggresjon og klandring eller hersketeknikkermot folk som ser ting annerledes eller på et eller annet vis trigger slike følelser hos dem. Jeg tror også det er vanskelig å lære seg selv følelsesregulering i relativt voksen alder uten veldig god profesjonell hjelp (og selv mange profesjonelle er nok ikke så gode på dette), hvis dette er et stort problem. Hvis personen i tillegg har dårlig impulskontroll og lite empati, kan det bli direkte skummelt. Men psykisk eller fysisk vold er ikke den eneste måten som dårlig følelsesregulering kan gi seg utslag i. Noen blir i stedet selvdestruktive eller ruser seg, eller blir «lammet» (slik at de ikke fungerer så godt i hverdagen) eller dissosierer. Men det er kanskje lettere for de som blir selvdestruktive å forstå at de trenger hjelp enn for dem som bare skylder på alle andre og nekter å se at de selv har et problem.
Kunne trengt noen notater, meldinger eller snapper nå kjenner jeg. Blir skikkelig stressa.?
Mer än arg och besviken.
Hvor er profilen til Ivar??? Og hvor er notatene/spotify-link osv? HVA SKJER NÅ?
Alt er der fortsatt
Hvor finner man dette?
På Profilar. Hvis du har PC må du krympe ned bildet til notatblokka kommer til syne. På mobil viser den med en gang.
Hos meg vises alt som før. Ivar er der. Notatene til G og spotifylista til L.
Syns det er dårlig av Luna å si at Gunnhild må forandre seg, at hun blir et fantastisk menneske hvis hun endrer seg til den Luna vil hun skal være. Og sårt å se at Gunnhild er såpass avhengig av henne, og at hun ikke ser at det kanskje er like greit at de tar en pause.. hun blir knust når Luna forlater henne, selv etter hvor dårlig behandlet hun blir. Gunnhild fortjener bedre. Ser hun det ikke selv?
Nå håper jeg Gunnhild og Sara finner hverandre igjen,
for de fortjener hverandre.
Jeg får kjærlighetssorg av dette. Har vondt av både Gunnhild og Luna. Det siste hjerteskjærende «Luna»-ropet til Gunnhild, før den triste sangen spilles av i det lysene på ferga slokkes. Hjertet mitt blør, tankene svirrer og tårene triller! Ingen tvil om at serien engasjerer! Vær sååå snill å gi oss en happy ending der Gunnhild og Luna gjenforenes ❤️
Jeg føler at Luna har en dårlig påvirkning på Gunnhild, det er i hvertfall slik jeg tolker dette klippet. Luna har såpass stor innflytelse og psykisk makt over Gunnhild, og dette gjør at ordene Luna sier borrer seg inn i hodet hennes: »Sjølsentrert…. sjølsentrert…» Kombinert med Gunnhilds allerede dårlige selvtillit og problemer med angst kan en slik påvirkning være giftig. Vil gjerne se en vinkling også fra Lunas side basert på hennes liv, men for en person som Gunnhild tror jeg dette kan være skadelig. Kan selvfølgelig også håpe at det snur og viser seg som en nyttig erfaring for Gunnhild i hennes naturlige modningsprosess, men det kan også være starten på en dårlig utvikling. Jeg er glad for at Lovleg retter fokus på slike forhold, ettersom jeg har erfart nettopp dette selv.
Føler nesten jeg har kjærlighetssorg selv, har sett alle klippene sikkert 10 ganger nå..
Samme her!
Nytt klipp, ver så snill??❤️
kjenner ikke igjen psykopat-luna som folk snakker om. prøver å samle det jeg tenker: I vinterferien blir luna satt ut av foreldrene. Hun blir, selv om hun vil dra. Hun drar Gunnhild med på fest, men Gunnhild sier ingenting om at hun syns det er ubehagelig før hun er full (og ganske ubehagelig mot luna). Luna ringer foreldrene, får henne hjem. Forsvarer henne dagen derpå, får kjeft av moren til Gunnhild, og Gunnhild forsvarer henne ikke tilbake. Hjemme ber hun Gunnhild være tydelig, isteden for å drikke seg full. Hun sier at Gunnhild bør ha kvalitetstid med Sara. Når Gunnhild skriver poesi er Luna støttende. Hun spør om å få lese diktene men får ikke lov. Likevel er hun Gunnhilds største fan og sier hun er heldig. Hun forsnakker seg til Torstein. Når hun blir konfrontert med det lyver hun. DUMT men ikke helt psycho. Når sannheten kommer ut melder hun Gunnhild som ber om tid, og Luna respekterer det. Når Sara kommer hjem unnskylder hun seg for henne og Gunnhild, men skifter fort tema. Av redsel? Fordi hun har problem med å innrømme feil? Hun tror hun kan overtale bandet om å gjøre diktet (hun har kanskje skyldfølelse?) det går dårlig. Gunnhild starter praten på ferja med å si at Luna ikke forsvare henne, og det er første gang Luna hører at Gunnhild har problem med Billie. Gunnhild sier at Luna vrir på det hun sier og er dømmende. Men har Luna dømt henne så mye? Er det ikke bare den ene gangen etter vinterferien? Og når Luna for første gang prøver å være litt sårbar: «du stakk fra konserten» begynner Gunnhild bare å snakke om diktet og registrerer ikke at hun faktisk har såret Luna. Når Gunnhild får panikk er Luna der og trøster henne. Dømmer ikke angsten, dømmer ikke tattovering på fylla, bare blir med en tur til. På slutten sier Luna at Gunnhild kan bli en bra person. Det er ikke en bra ting å si! Men hun sier også «andre har de stemmene i sitt hode». Kanskje hun mener seg selv: du glemmer at jeg også har følelser. Luna får lite ros for alt det fine hun sier og gjør. Og blir dømt veldig mye for de gangene hun driter seg ut/sier feil ting osv. Gunnhild legger seg mye flat og sier unnskyld, men spør ikke Luna hvordan hun har det med sine følelser. Er Luna selvsentrert og hyklersk også? Ja. Men det går begge veier.
Nettopp, nettopp. Du sier akkurat det jeg tenker. Og i tillegg disse kommentarene/erklæringene: det går ikke an å ikke like deg. Når du først har kommet inn i en annens liv etc. Luna tør nok bare ikke å si det helt, men hun er veldig, veldig glad i Gunnhild. Bare vent! Jeg er helt sikker på at dette tar en riktig vending, og jeg håper og tror at vi får se Luna og hvem hun er.
Og det hun ikke sa om hvorfor hun liker Gunnhild. Det er følelsene hun har for henne. Dårlig forklart, men jeg fant ikke ordene (ikke jeg heller, akkurat som Luna og Gunnhild ikke finner sine alltid ?)
Veldig gode poeng! Har ikke sett på det slik før, sikkert fordi vi ser det fra Gunnhilds perspektiv.
???
Som livet?
Veldig bra oppsummert! Jeg synes jo Luna gjør og sier en del ting som ikke er greit,men det synes jeg Gunnhild gjør og,i like stor grad,bare andre ting.
Fordi Gunnhild er hovedpersonen,og vi opplever alt fra hennes perspektiv,er det fort gjort å holde med henne,og akseptere hennes feil mer enn Luna sine. Gunnhild er ung og virker ung,og vi minner hverandre stadig på at «hun er jo bare seksten år.» Vel, Luna er jo faktisk bare 17 år, selv om hun fremstår mer voksen enn G . Og forventningene til hvor moden og gjennomtenkt og hel hun skal være, virker skyhøye i forhold til forventingene mange av oss seere har til Gunnhild.
Luna gjør masse bra og fint ,og jeg synes også hun får ufortjent mye tyn. Hun er ikke noe monster eller en psykopat. Hun bruker av og til hersketeknikker og det er ikke ok
Men vi vet ikke noe om bakgrunnen hennes,hvor hun har lært dette, hvordan hun selv har blitt behandlet. Vi vet derimot at når man er 17 år er man fortsatt stadig i utvikling og kan avlære dårlige mønstre:) (det kan man forsåvidt senere i livet også) Selv om man har noen dårlige sider og vaner,er man ikke nødvendigvis grunnleggende dårlig eller en psykopat! Luna er ingen av delene.
Kan det være at NRK prøver fortelle oss at de nå tar en liten sendepause? Pause betyr ikke nødvendigvis slutt
Tenkte det samme 🙂
No synst eg at det er for mange løyse trådar. Eg trenger svar!!
1) Sara og Gunnhild har enda ikkje prata ordentleg ilag. Dei var bestevenar, så eg skjønar ikkje korfor dei ikkje prata ordentleg om da so skjedde. Ei melding liksom? Kvifor prioriterte G å prate med L over S? Forhaldet til S var i ei mykje meir kritisk tilstand!
2) Sara har enda ikkje svart Torstein på forespurnaden om å bli ilag. Det kunne kanskje vore hyggeleg, men skjønar om Sara ikkje vil det. Torstein fortener uansett eit svar.
3) Forhaldet mellom Luna og Gunhild begynner å skrante. Eg synst egentlig at Luna er litt kjip mot Gunnhild sjølv om G kanskje har tatt nokre dårlege val. Eg synst ikkje konflikta gjer heilt meining. Det er litt unødvendig drama. Synst ikkje det er truverdig.
4) Det gule diktet. Kor blei det av?
5) Kva skjer med Peter? Det gjer ikkje meining at han driv å saboterar Torstein.
6) Alex. Og kjærleiken og er eit mennekskje-greia, ikkje berre god fe. Kan ikkje nokon gje litt kjærleik til Alex?
Kvifor kan ikkje alle berre vere venar? ?
Mulig svar på Peter-greia: Han ønsket å ta «hevn» på Torstein etter at han kalte Peter for døll på det husmøtet.
Gunnhild har skrevet en besked til Sara hvor hun forklarede hende hvad der var sket, så det vil ikke give mening at skrive til hende igen.
Gunnhild kan ikke rigtig gøre andet end at vente på at Sara er klar til at snakke med Gunnhild om hvad der skete og hvor hun reagerede som hun gjorde, Gunnhild kan ikke tvinge Sara til at snakke med hende, det vil bare gøre situationen værre end den er nu.
Og mens Gunnhild venter er det vel ok at hun tilbringer tiden med sin kæreste frem for bare at sidde på sit værelse og vente på Sara
7: og hva har egentlig skjedd med støvsugeren?
Luna er fortsatt våken :/
Hun er så glad i Gunnhild at hun ikke vet hvordan hun skal håndtere det. Hatt den oppfatningen hele tiden. Hun elsker Gunnhild og takler det ikke.
hvad det betyder når der kun er en enkelt karakter som er vågen (tæller ikke Ivar med). Intet virker tilfældigt. Og det plejer sjældent at være et positivt tegn.
“Lev livet, men berre på min måte”
Har bare ett spørsmål, hvor gamle er folk som ser på? Kommenter under
39…
Har bursdag, blir 20 idag!❤️??
Hurra!
35
38 ?
29
Og jeg har i alle fall 4 venner som er like gamle som ser på.
22
34 – men dette er serien jeg hadde trengt da jeg var 17!
@kjerring. Jeg også hadde trengt denne da jeg var 17! Men får fortsatt masse ut av det som 35-åring 🙂
18
39
21
35
37..
21, men føler meg som en 70-åring
46. Men har alder egentlig noe å si? Vet jo at serien ikke er for min aldersgruppe, men det betyr ikke at ting som tas opp ikke er interessante for det. Bare tenk på Skam, den ble jo universell og folk i alle aldersgrupper så den.
30
Er 15. Har ei vennine på samme alder som også ser på:)
35
16
28
31…
26. Ville ønske at jeg havde haft en ungdomsserie som denne med en kærlighedshistorie mellem to jenter da jeg var teenager.
Jeg liker aldersspennet, også er det gøy å lese diskusjoner mellom folk med så ulike perspektiver og erfaringer! Er det ikke flott med en arena der 15-, 46- og føler-seg-70-åringer kan samtale på like vilkår og med respekt for hverandre?
<3
42
flere av vennene mine ser også på!
Eg veit at fleire på min vgs ser på. Og småsøsken i tillegg.
Til alle kreative sjeler! Skriv fan-art!
Ein eller anna plass i kommentarfeltet ligg link til ei fantastisk novelle som er skrive om Luna og Gunnhild, frå Luna sitt perspektiv. Men hugsar ikkje kor. Nokon andre?
Nei, men spoken Word from Torstein ligg under «Hallo?»
Kunne godt tenkt meg å skrive dikt og sanger, men føler ikke at jeg får det helt til. Syns det er flott at andre gjør det. Det fyller ut historien og jeg elsker at Lovleg og kommentarfeltet spiller på følelsene mine!
Syntes den var veldig fin jeg også, så jeg hadde den bokmerket. 🙂
https://archiveofourown.org/works/17609021?view_adult=true
For et talent, den som har skrive dette❤️✨
Kjenner litt at eg kunne ønske at det blei slik mellom Gunhild og Luna eller kanskje mellom Gunhild og den neste kjæresten etter litt læring og voksing..
https://www.notmywar.com/hva-er-fanfiction/
Faren har ringt han igjen og lurt på om han kom heim fredag ettermiddag. Han treng hjelp i fjøsen som vanleg, og Ivar seier ja, som vanleg. Faren har jo ikkje så mange andre å spørje, og det er jo ikkje hans feil at helsa svikta. Han vart godt vande då Ivar budde heime, og særleg året etter ungdomsskulen. Ivar budde framleis heime og hadde eigentleg betre tid enn han burde, ettersom han ikkje byrja på vidaregåande, og heller ikkje fekk seg jobb. Det vart garden, mopeden og gamingen som fylte dagane. Og faren trengde han.
Å byrje på Firda gjekk betre enn han frykta. Fjellturen i starten av året, då han vart kjent med Sara, hadde gitt løfter om nye erfaringar og ting å glede seg til. Det gjekk ikkje heilt slik som han håpa då. Torstein trakk lengste strået, igjen. Slik hadde det vore sidan barnehagen. Torstein som ropte høgst, var frampå, fekk bestemme, blei lei seg om han ikkje fekk det slik han ville. Ivar som var grei og tok omsyn. Dei passa godt ilag på den måten. Var jo gode kameratar. Desto meir vondt gjorde det når han heile tida vart minna om at Sara og Torstein var saman – latteren deira, kjærteikna hennar i nakken til Torstein, lydane gjennom veggen om kvelden.. Ivar hadde trudd han skulle bli gal. Det var godt å synke inn i dataskjermen og gløyme alt anna. Og heilt greitt å reise heim på garden i helgane, då alt elles toppa seg med festing med hybelhuset.
Men lengte; det gjorde han. Etter varme, kropp, nærheit og utløysing for alt som på ein måte låg på vent. Og han kjende på ein veksande frustrasjon over å vere «han fyren» som aldri skulle få kome til ordet, men berre tilpasse seg andre sine ynskje.
Gunnhild som ville miste jomfrudomen; jadå, umiddelbart tykte han det var strålande å bli spurt om hjelp i ein slik samanheng. Litt flaut å tenke på no. Men han klarte berre ikkje å ligge med nokon andre så lenge tankane var hjå Sara.
Å ha sex. For Ivar var det visst ikkje berre eit teknisk spørsmål, ikkje berre kropp. Alle slags kjensler var innvevd i dette mystiske området, og han kunne ikkje skilje det frå kvarandre. Han skulle ønske han var anleis skrudd saman, litt meir kynisk. Sannsynlegvis ville mange ting vore lettare då. Men Ivar visste at han ikkje kunne skru av kjenslene sine. Han og Gunnhild var litt like der, det med at innsida var litt for mykje utanpå.
Då Gunnhild sendte melding i fjor og lurte på om han ville vere med å sjå film etter at dei i første etasje hadde hatt vaskemøte, hadde han kjent ei kribling i kroppen som nesten fekk det til å svimle for han. Torstein og Sara var ikkje ilag lenger. Og Sara hadde sett seg så tett inntil han i sofaen at han høyrde pusten hennar. Alle innestengde kjensler som han hadde prøvd å kontrollere bobla fram og han følte at alt gav meining, no var tida inne. Han og Sara skjønte kvarandre endeleg. Ho hadde bruk for han og visste at han var den rette, den ho kunne stole på, den som kunne gi henne ro og tryggheit.
Då dei låg tett saman, etterpå, sa ho at det hadde vore fint og ho strauk han gjennom håret. Seinare forstod han at han ikkje hadde vore så nær henne som han trudde. Det var eit univers mellom dei og han forstod det ikkje før etterpå. Etter teaterframsyninga på skulen. Han hadde ikkje fått med seg kva stykket handla om, han hadde berre sett Sara, den raude kjolen hennar, huda, augo, håret, stemma…. Den stemma som hadde vore så mjuk og varm, vart kald som is. Ho var ferdig med han. Han var «den fyren» igjen.
Sara gjer alltid som ho vil. Han måtte berre ta avstand. Etterkvart har det med Sara gått over. Han merkar at han treng avstand frå Torstein også, han gidd ikkje spele den gamle rolla si lenger, men har ikkje funne den nye heilt enda. Kanskje derfor han treng rollespelet? Luna dømmer han og seier at han ikkje har eit liv. Men kva veit ho om dragar og eventyr? Bak skjermen har det opna det seg ei ny verd. Ho kallar seg Frida og dei bevegar seg i ukjent land ilag. Er eit team. Speluniverset er full av spenning, romantikk og magi. I den postapokalyptiske verda er det behov for heltar og venner du kan stole på, og det fins eit uttal eigenskapar og opplevingar å velje mellom. Timane går fort. Han må ta natta til hjelp, for det er då han treffer Frida oftast. Dei pratar, samarbeider, har same humor, er nyskjerrige, spør kvarandre om alt, svarar på det meste.. Frida er fin. Han kan ikkje høyre pusten hennar. Eller ta på varm hud. Men han veit at ho er varm. Det kjenner han på seg sjølv, både på innsida og utsida. Frida er varm.
Supert bidrag! Denne likte jeg veldig godt å lese.
Veldig bra skrive??
Men her står det litt om kva fanfiction kan vere:
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fanfiction («fanfic») eller fanfiksjon er tekster og fortellinger som er skrevet av et lesende publikum om allerede etablerte og kjente rollefigurer og historier, særlig fra litteratur og film. Begrepet er engelsk og dannet av ordene fan, «ivrig beundrer» eller «tilhenger», og fiction, «fiksjon» eller «skjønnlitteratur».
Fanfiction er vanligvis skrevet av amatører og ikke offisielt utgitt. Fanfiction-fortellinger kan være nyskrevne historier eller fortsettelser av kjente historier. Noen ganger kan de gi et alternativt forløp til originalhistoriene. Dessuten kan de være et forsøk på å gi nye opplysninger om karakterene og deres verdener. Fanfiction vil som regel ikke bli regnet som fiktiv kanon. Men i noen tilfelle kan fanfiction få en ganske høy status hos publikum og bli det man på engelsk kaller canon.
Noen verk som i betydelig grad har blitt gjort til gjenstand for fanfiction er internasjonale populærkulturelle bestselgere som bøkene om Harry Potter og de amerikanske tv- og filmseriene Lost, Pirates of the Caribbean, Star Wars og Star Trek.
Fanfiction kan noen ganger vekke debatt. Noen forfattere har uttrykt at de ikke liker at fanfiction blir skapt rundt deres karakterer. Men fanfiction blir ikke desto mindre også verdsatt. Noen anser det å skrive fanfiction som en interessant måte en begynnende forfatter kan lære seg sin kunst på.
Mye fanfiction eksisterer på Internett. Buskerud fylkesbibliotek vedlikeholdt tidligere et fanfiction-nettsted hvor ungdom kunne publisere sine historier. Nettstedet inneholdt blant annet fanfiction om Harry Potter.
Synes det er et underligt tidspunkt at have mere end en helt dag uden nogen update efter noget så afgørende er sket. :/
……
Genialt!
Fin joke men jeg mener spørgsmålet helt alvorligt, er der officielt meldt noget ud om hiatus? ? Kan en nordmand bekræfte?
Jeg tror ikke det er en spøk, men at vi helt seriøst får en pause fra serien samtidig som Lunhild tar pause. Med mindre de endrer på lengden på episoden, har vi «brukt opp» minuttene allerede. Antar derfor at vi er i gang igjen på fredag. Men det er ikke meldt noe offisielt om pause nei 🙂
Det giver mening.
Er det os som bliver udsat for en pause her eller?
2 daga uten ja
Gjelder det for alle eller?
Når man er så sjukt forelska i noen som man føler er helt uoppnåelige.
Luna er uoppnåelig for Gunhild, selv når de er kjærester.
Blir aldri helt klok på Luna. Hun forstår Gunhild på mange måter godt og står også opp for henne, som når hun roper etter henne på den første konserten og proklamerer for alle at de er kjærester, eller blir med henne hjem for å være alene med henne, passer på G når hun er drita, er høflig mot foreldra, er kjempestolt av G etter diktet, lager sang til henne, støtter henne når G har gjort noe dumt (pute-tv).
Men så er det den Luna som skal tøffe seg og stikke på fest midt på natta for å henge med Billie, ljuger om at hun har trøbla det til for Sara, ljuger om at Gunhild ikke får lese diktet likevel, kaller henne barnslig, ber henne forandre seg, bli en bedre person, er sjølsentrert. Gjør henne så liten.
Klarer ikke helt å bestemme meg for om de utfyller hverandre og trenger hverandre eller om ingen av de kan være seg selv sammen med den andre.
Fælt å se på G og høre hvor usikker og redd hun blir for å miste Luna og store den helt naken nærmest på kaia. Sitt det var bare vondt. Akkurat da skulle jeg ønske det var G som hadde bedt om en break. Tatt tilbake makta.
Hater denne pausen. Får ikke ro i sjela før vi finner ut hva som skjer her nå…
Det gör verkligen ont att inse att jag inte längre är kär i Luna, att hon är en hycklare och ser ner på Gunnhild, som förtjänar så mycket bättre. Jag hoppas Gunnhild äntligen får prata till punkt och sedan gör slut för jag tror inte ens jag vill att de ska bli tillsammans igen.
Kan i denne ventetiden melde om at BLANK har begynt igjen?
De starter så nok først på søndag, og der skulle det her da gerne være tilbage
Ok. Da blir nok ventetiden til neste episode lenger enn det jeg håpet på. De skal sikker kjøre sesong 2 av Blank før vi får resten av denne sesongen. Søren også. Blank har ikke klart å fenge meg.
Det ser ut til å bli ny hovudperson, så kanskje du likar denne sesongen betre? 🙂
Hvorfor i alle dager skulle lovleg hatt pause til blank var ferdig? Det er da vel ulike produksjoner med andre skuespillere? Tror nok det bare er pause i noen dager, så sender begge seriene samtidig etter pausen.
Bare jeg som ikke tror de er end-game? Alt mellom de to gikk liksom veldig fort frem og det virker jo ikke som at de passer så godt sammen eller har samme synspunkter på hvordan dette forholdet skal fungere? Har egt alltid syntes det var noe «iffi» med forholdet deres.
Du er ikke den eneste, men vi er nok ikke så synlige i dette kommentarfeltet. Jeg har aldri vært fan av Lunhild, primært fordi jeg ikke liker Luna, men også fordi dynamikken mellom Gunnhild og Luna i mine øyne virkelig ikke er noe bra. De gangene jeg har påpekt det her inne har jeg bare blitt kalt negativ, hater (lol) og blitt fortalt at jeg ikke trenger å se på serien. Derfor har jeg ikke giddet å kommentere så mye. Har lurt en del på hvordan oppførselen til Luna ville blitt sett på hvis hun var gutt. Teorien min er at flere ville vært kritiske til karakteren enn de er nå, kanskje påpekt hersketeknikker og manipulasjon i større grad. Skulle så ønske at jeg kunne heie på det første lesbiske paret jeg ser i en norsk ungdomsserie, men her funker det bare ikke for meg.
Synes nu I er vældig synlige i kommentarfeltet 🙂 Men er ked af, at du har fået den form for respons tidligere. Alle har vel lov til at udvise sin egen holdning herinde og blive respekteret.
Er enig med dig, har aldrig kunne se dem som et par.
Synes det er sjovt som alle var enige om at Noora og William fra skam ikke skulle være et par, men samtidig mener stort det alle her at Gunnhild og Luna er det bedste par der findes.
For mig virker det som om folk ikke helt vil erkende hvilken negativ indvirkning Luna har på Gunnhild og hvordan Luna hele tiden komme med negative kommentare omkring Gunnhild og hendes person. Synes de fleste hele tiden forsøger at give Billie skylden for de problemer der er i forholdet.
Jeg synes mest af alt at folk bare vil have et lesbisk par og at de skal leve lykkeligt sammen til de dør
Nei, du er ikkje aleine. Eg ser forholdet deira som giftig, nedbrytande, ikkje i likevekt. Enkelte scener kan dei vere søte saman, isolert sett, men hadde Gunnhild vore mi veninne ville eg råda ho til å kome seg vekk. Sjølv om Gunnhild også har sine feil, så bryt ikkje Gunnhild ned Luna på same måte som Luna bryt ned Gunnhild.
Eg trur det er ein grunn til at Luna har ei bestevenninne som er så rett frem og ærleg. Det er sånn Gunnhild måtte ha vore for å stå opp mot hersketeknikkane og den manipulative oppførselen til Luna. Sjølvsikker og direkte, sånn at nedbrytande greier preller av, og evne til å setje ord på dårleg oppførsel på ein presis måte som ein ikkje kjem seg unna. Har du ikkje dei to, trur eg eit forhold med Luna er risikosport for eigen sjølvtillit.
Du er ikke alene. Har hatt en uggen følelse når det gjelder Luna helt fra sesong 1.
Har ikke orket å si så mye om det i kommentarfeltet, siden alle har elsket Luna og heia på «Lunhild».
Jeg håper Gunnhild står opp for seg selv, og dropper Luna.
Jeg var stor fan av både «Skam» og «Blank», men for meg er definitivt «Lovleg» den serien som har fenget meg aller, aller mest! Etter sesong to begynte, har jeg virkelig fått øynene opp for serien. Ikke nok med at jeg gleder meg til nye klipp, men jeg kan kikke på hvert klipp ørten ganger uten å gå lei. I tillegg treffer serien følelsene mine så til de grader. Jeg både ler og griner med karakterene i de ulike situasjonene. Kunne ønske enda flere fikk øynene opp for «Lovleg», slik at det blir mange sesonger fremover. Jeg er hvertfall ekstremt imponert over alle som står bak dette her!?? Håper virkelig vi får en sesong der vi blir kjent med Luna (hvor alle de andre fantastiske karakterene også er med selvfølgelig, men hovedfokus på Luna). Jeg tror ikke nødvendigvis Luna har hatt det så greit, og kanskje ville mange brikker falt på plass dersom vi ble bedre kjent med henne!
Helt enig med deg! Jeg synes også at Lovleg er bedre enn Skam og Blank! Denne serien synes jeg alle burde se, for det vekker utrolig mye følelser.❤️
Med deg
Har ikke set Blank men synes Lovleg er bedre end Skam. Og det siger en del, for Skam var jo også mægtig. Kan ikke helt sætte fingeren på hvad det er. Tror jeg er kommet til at holde endnu mere af disse karakterer og kan måske også relatere lidt mere til dem. Jeg var stor fan af pigegruppen i Skam, men følte aldrig rigtig at jeg helt kunne relatere til nogen af dem? Hvis det giver mening. I Lovleg dyrker de det lidt mere socialt akavede og afvigende og det er jeg virkelig forelsket i.
Ja,helt enig! Jeg likte SKAM kjempegodt, og syntes også Blank var en fin serie. Men Lovleg kom og snek seg under huden på meg i løpet av høsten,og har blitt der. Serien har en helt egen,og annen atmosfære,humor og estetikk enn vi har sett i de tidligere sanntidsdramaene.
Mens SKAM hadde gode karakterer og skuespillere og var innom mange relevante temaer,som ikke bare traff generasjonen den gjenspeilet, men folk over hele verden i alle mulige aldre, er kanskje Lovleg litt snevrere. Men det var ingen i Skam jeg egentlig kjente meg noe serlig igjen i.
I Lovleg derimot er det bare lag på lag på lag med gjenkjennelige og relaterbare situasjoner,temaer,karakterer,tanker, opplevelser,følelser osv. Balansen mellom humor og alvor er spot on, og karakterene er sammensatte og vi får faktisk se dem dumme seg ut og være kjipe også. Jeg tror jeg sjelden ,eller egentlig aldri ,har følt så mye av en serie før, som det jeg føler av Lovleg. Jeg både ler og griner, og blir nervøs og engstelig,og flau og glad.
Jeg har bikket 30 nå, og denne serien henter opp igjen og oppsummerer så mye av det jeg har opplevd i ten-og tjueårene og hjelper meg faktisk med å forstå og fordøye egne opplevelser,følelser og erfaringer. Av og til føles det som om den er skrevet for og til meg ,av noen som kjenner meg godt. På en så herlig måte! Men helt sprøtt. Tror manusforfatteren må være en såkalt Kindred Spirit ?
Eg synest det følgjande er interessant: Av og til kjennest det som om folk her inne har sett to vidt forskjellige seriar. Nokre ser eit søtt par med litt startvansker som kan overkommast med kommunikasjon, medan andre ser eit giftig forhold som Gunnhild gjer lurt i å kome seg ut av før ho blir fanga i noko destruktivt. Mange er nok også ein plass imellom, eller ser andre variantar av dette. Kanskje handler det om at folk kjem til serien med ulike erfaringar frå sitt eige liv? Er det ikkje flott å få mulegheita til eit innblikk i andres verkelegheiter på den måten? Eg synest ikkje vi skal vere så raske til å døme kvarandre, sjølv om vi dømer personane i serien.
I tillegg ser folk i begge «leirane» ut til å føle seg i mindretal. Har iallfall både sett innlegg av typen «Dette er nok ei upopulær meining, men er eg den einaste som ikkje synest Luna og Gunnhild passar saman?» OG av typen «Brannfakkel? Er eg den einaste som meiner at det er håp for Lunhild?».
Av og til synest eg kommentarfeltet er enda meir interessant enn sjølve serien, noko som er fascinerande i seg sjølv.
No kjem eit litt tørt innslag frå mi side, men eg tek sjansen likevel. Eg synst filosofane Gadamer og Derrida er nyttige her. Kort og greit snakkar dei mykje om fortolking. Når me vert eksponert for noko, anten ein skriftleg/munnleg tekst eller noko ikkje-verbalt, så er det ikkje sånn at sendarens budskap hoppar frå hans/hennar hode over til mottakarens. Alt som vert sagt eller gjort som inneheld eit bodskap, vert tolka, og tolka forskjellig hos alle.
Dermed vert det sånn som du påpeiker så fint, at me ender opp med å sjå ulike seriar i samme serie. Serien «Lovleg» er ikkje berre den versjonen av «Lovleg» som produsenten skapte, men det finst fleire tusen «Lovleg»-versjonar der ute, og di eksisterar i hovuda våre, i samtala våre, i avisa osv.
Då takkar nerden for seg og ynskjer alle ein riktig god dag vidare 🙂
Eg trur også det har med eigne erfaringar gjennom livet og så trur eg at menneske generelt har si personlighet som er litt avgjerande for korleis ein ser ting. I tillegg trur eg aldersgruppa av sjåarar i serien kan spele inn.
Det godt vere at det er håp for Luna og Gunnhild. Eg trur ikkhe at dette er sunt slik det er no. Luna er søt og sjarmerande og alt dette, samtidig er ho for feig til å ta diskusjonar som inneber alvor og lyg ( kvifor lyg ho spurde Gunnhild billie ) og ala «eg gjer som eg vil». Ho styre Gunnhild og er manipulerende overfor ho.
Å fortelje nokon ein er gla i «at du kan bli en fantastisk person» og dei er tross alt 16 -17 år , kan knuse sjølvbilde til ein person. Luna har sine feil men peikar alltid på Gunnhild sine «jævli barnslig» osv.
Er det ikke flere klipp nå?
det kan være vanskelig å vite hva de fører på. Det kan være hva som helst, men vi har alt mellom ingenting og ett minutt igjen.
Mens man venter. Anbefaler alle nye seere å se sesong 1 også. Det er veldig mange viktige referanser som gjør forståelsen og opplevelsen av sesong 2 enda bedre.
Ein MÅ sjå sesong 1. Gjerne fleire gonger.
Jepp. Jeg har sett sesong en tre ganger. Og den ble bedre for hver gang !
Eg trur lovleg har pause sidan Gunnhild og Luna har det
Meiner dei Pause som i Pause frå Lovleg!? Har jo ikkje vore noko meir aktivitet sidan søndag :/
– og alle som bidrar med positive og kreative innspel slik at klarar oss gjennom denne pausen!
I love you all!
Sjekk ut fanficen om Ivar som ligg lenger nedi kommentarfeltet!
Gode historiar hjelper oss til å halde ut manglande klipp!
«Prøver å ta utfordringa:)»