Luna Oksnes
Luna:
Unnskyld.
Gunnhild:
For kva da?
Luna:
Eg veit ikkje. Alt. Ingenting.
Gunnhild:
Å. Du er tilgitt.
Luna:
Eg berre håpa du veit at eg ikkje meinte å såre deg nokon gong.
Gunnhild:
Det skjønner eg.
Luna:
Ja?
Gunnhild:
Ja.
Luna:
Bra.
Jeg bare måtte…
Og siden jeg ikke har vært her i kommentarfeltet før da jeg oppdaget Lovleg nylig, er det vel min tur:)
FOR EN FIN SERIE!
benis
Dette var nok viktig for Luna å få sagt. Ikke mye «Tina-chat» her nei ?, men vi vet jo at det ligger så mye bak dette enkle «unnskyld». Tror kanskje dette var viktigere for Luna enn for Gunnhild….
Nå har jeg lest i det gamle kommentarfeltet og det er flere som etterlyser en mer spesifikk unnskyldning fra Luna. Gunnhild tilgir over en lav sko. For en herlig egenskap.