Hva er disse notatene til Gunnhild som alle snakker om? 🙂

«Du er gal», hadde Gunnhild utbrote. Ja, Luna vart overraska sjølv over dei sterke kjenslene som velta opp i henne då den idioten kasta snøball og traff Gunnhild. Ho hadde kasta tilbake, med ei voldsom kraft. Hvis han hadde stått ved sidan av henne, ville ho slått han rett ned! Det var nesten som eit slags….beskyttarinstinkt. Instinktet overtok for fornufta. Ho mista kontrollen. Det brann i kjakane hennar når ho tenkte på det. Og galskapen hadde berre fortsett.... Korleis kunne ho ta så feil? Ho hadde følt seg så sikker på at Gunnhild ville vere med henne. Hadde lest det mellom linjene i meldingane. Følt det gjennom strikkevottane, i pusten hennar. Og så tok ho feil. Det brann i kjakane. Av skam.

Når Luna kjem heim på hybelhuset, kjenner ho for alvor kor svolten ho er. Blodsukkeret er langt under minusstreken og forsterkar kjensla av galskap og manglande kontroll. Så ser ho Ivar gjennom dørgløtten. Der sit han i halvmørkret, lent over tastaturet, stirrande inn i skjermen. Luna skjønar ikkje sjølv kvar sinnet kjem frå: «Herregud, Ivar, går det an å vere så opphengt i dataspel som deg!» Stemma er nesten skingrande og ho snakkar altfor høgt utan å klare å hente seg inn. Ivar skvett til, tar av seg headsettet og ser forskrekka på henne. «Kva er det med deg?» Luna fortset i same toneleie: «Du er jo ein hjernedød slave! Er du klar over at desse dataspela er konstruert av den skjulte makteliten for å halde folk passive og unngå opprør mot beståande samfunnsstrukturar? Du er ein fare for demokratiet, Ivar!!»

Ivar tar til motmæle; det er ikkje første gong Luna kjem med slik kritikk. Som henta rett ut av Orwells roman «1984» om overvakingssamfunnet. Søren altså, Luna er liksom alltid slik: Lev livet, men berre gjer det på min måte!

«Eg gjer som eg vil!» ropar han. «Og sidan du er så jævla opptatt av fridom og demokrati, så kan du la vere å trykke dine meiningar på meg heile tida!» Ivar reiser seg halvveges opp frå stolen og viftar med fingeren opp i lufta «Det er nemleg… undertrykking!!»

Luna tar tak i døra hans og lukkar henne med eit smell. Skrekkslagen over å miste tøylane over seg sjølv enda ein gong på kort tid. Ho kjenner at kroppen ristar. Vil galskapen ingen ende ta denne kvelden?

Riwåtsjdikt nr 1 sesong 2

Så hva ville hun nå ,denne raringen
Hun som trekkes imot meg igjen og igjen
Når vi kliner på fylla,kan jeg tro hun er en
Som kan elske meg ,bare vi tør

Ja hva tenkte hun på, denne raringen
Hun holdt hendene mine, som mer enn en venn
Instrument-prosjekt var ikke dagdrømmen
Min var vakker ,men dum og for skjør

Og hva gjorde jeg nå, jeg den dummingen
jeg stakk av fra den nølende bablingen
Er vi trollet som sprekker i gryningen
Like kort,like langt, nå som før