Gunnhild hadde ikke lyst til å kysse Luna likevel. Case closed
Luna!
Noen flere som følte det var Bianca Ingrosso da Luna sa «fy faen»?
Enig
Jeg synes faktisk hun ligner litt utseendemessig enkelte ganger?❤️
Notat?
Hva er disse notatene til Gunnhild som alle snakker om? 🙂
LUNAS JACKA??
PLZPLZPLZ någon säg vart Lunas snygga jacka kommer ifrån!!!
Vinkel
«Du er gal», hadde Gunnhild utbrote. Ja, Luna vart overraska sjølv over dei sterke kjenslene som velta opp i henne då den idioten kasta snøball og traff Gunnhild. Ho hadde kasta tilbake, med ei voldsom kraft. Hvis han hadde stått ved sidan av henne, ville ho slått han rett ned! Det var nesten som eit slags….beskyttarinstinkt. Instinktet overtok for fornufta. Ho mista kontrollen. Det brann i kjakane hennar når ho tenkte på det. Og galskapen hadde berre fortsett…. Korleis kunne ho ta så feil? Ho hadde følt seg så sikker på at Gunnhild ville vere med henne. Hadde lest det mellom linjene i meldingane. Følt det gjennom strikkevottane, i pusten hennar. Og så tok ho feil. Det brann i kjakane. Av skam.
Når Luna kjem heim på hybelhuset, kjenner ho for alvor kor svolten ho er. Blodsukkeret er langt under minusstreken og forsterkar kjensla av galskap og manglande kontroll. Så ser ho Ivar gjennom dørgløtten. Der sit han i halvmørkret, lent over tastaturet, stirrande inn i skjermen. Luna skjønar ikkje sjølv kvar sinnet kjem frå: «Herregud, Ivar, går det an å vere så opphengt i dataspel som deg!» Stemma er nesten skingrande og ho snakkar altfor høgt utan å klare å hente seg inn. Ivar skvett til, tar av seg headsettet og ser forskrekka på henne. «Kva er det med deg?» Luna fortset i same toneleie: «Du er jo ein hjernedød slave! Er du klar over at desse dataspela er konstruert av den skjulte makteliten for å halde folk passive og unngå opprør mot beståande samfunnsstrukturar? Du er ein fare for demokratiet, Ivar!!»
Ivar tar til motmæle; det er ikkje første gong Luna kjem med slik kritikk. Som henta rett ut av Orwells roman «1984» om overvakingssamfunnet. Søren altså, Luna er liksom alltid slik: Lev livet, men berre gjer det på min måte!
«Eg gjer som eg vil!» ropar han. «Og sidan du er så jævla opptatt av fridom og demokrati, så kan du la vere å trykke dine meiningar på meg heile tida!» Ivar reiser seg halvveges opp frå stolen og viftar med fingeren opp i lufta «Det er nemleg… undertrykking!!»
Luna tar tak i døra hans og lukkar henne med eit smell. Skrekkslagen over å miste tøylane over seg sjølv enda ein gong på kort tid. Ho kjenner at kroppen ristar. Vil galskapen ingen ende ta denne kvelden?
Susanne
Så da skjønner vi den anstrengte tonen mellom Luna og Ivar når Peter holder møte rundt kjøkkenbordet?
Rivåtsj-fan
Ja, det er sant ? ?.
Alie
Takk ❤ Vinkel,
for at du får meg til å forstå Luna litt bedre…
Jeg blir likevel sittende litt hos Gunnhild i kveld, jeg:
D et siste minuttet
U nder dette klippet
E r noko av det som har truffe meg mest
R ådvill og fortapt sit eg att, usynleg som ein skugge, ved sida av
G unnhild.
A ldri meir kjem eg så nære
L una igjen, tenkjer ho fortvila og eg kan ikkje trøyste…
Mie @alie
???
Mie @vinkel
???????
Ingrid
Tusen takk @vinkel at du skriver disse utfyllende historiene! Du skildrer de utrolig godt og når jeg leser de, er det akkurat som om jeg kan se det for meg. Det er så ektefølt!
Lovleg-kult
Ser av tidlegare kommentar at Lovleg vart spådd å bli ein kult-serie. Er vel innafor å seie det vart slik? Ingen over, ingen ved sida av.
Mie
Riwåtsjdikt nr 1 sesong 2
Så hva ville hun nå ,denne raringen
Hun som trekkes imot meg igjen og igjen
Når vi kliner på fylla,kan jeg tro hun er en
Som kan elske meg ,bare vi tør
Ja hva tenkte hun på, denne raringen
Hun holdt hendene mine, som mer enn en venn
Instrument-prosjekt var ikke dagdrømmen
Min var vakker ,men dum og for skjør
Og hva gjorde jeg nå, jeg den dummingen
jeg stakk av fra den nølende bablingen
Er vi trollet som sprekker i gryningen
Like kort,like langt, nå som før
Alie
Hurra! Sesongens første Rivåtsj-dikt fra Mie. …dette lover bra ???
Ingrid
Klarte ved en feiltakelse å se sesong 2 før sesong 1 i fjor, noe som gjorde starten av sesongen var litt forvirrende. Det var Luna sin karakter som gjorde at jeg ble fanget i Lovleg-verden. Hun er kul og edgy, men samtidig usikker på seg selv – ingen er perfekte. I år som i fjor kjenner jeg at det kniper litt i magen når Luna blir avvist (selv om Gunhilds modige vottevarming tilsa noe annet).
Gunnhild hadde ikke lyst til å kysse Luna likevel. Case closed
Noen flere som følte det var Bianca Ingrosso da Luna sa «fy faen»?
Jeg synes faktisk hun ligner litt utseendemessig enkelte ganger?❤️
Hva er disse notatene til Gunnhild som alle snakker om? 🙂
PLZPLZPLZ någon säg vart Lunas snygga jacka kommer ifrån!!!
«Du er gal», hadde Gunnhild utbrote. Ja, Luna vart overraska sjølv over dei sterke kjenslene som velta opp i henne då den idioten kasta snøball og traff Gunnhild. Ho hadde kasta tilbake, med ei voldsom kraft. Hvis han hadde stått ved sidan av henne, ville ho slått han rett ned! Det var nesten som eit slags….beskyttarinstinkt. Instinktet overtok for fornufta. Ho mista kontrollen. Det brann i kjakane hennar når ho tenkte på det. Og galskapen hadde berre fortsett…. Korleis kunne ho ta så feil? Ho hadde følt seg så sikker på at Gunnhild ville vere med henne. Hadde lest det mellom linjene i meldingane. Følt det gjennom strikkevottane, i pusten hennar. Og så tok ho feil. Det brann i kjakane. Av skam.
Når Luna kjem heim på hybelhuset, kjenner ho for alvor kor svolten ho er. Blodsukkeret er langt under minusstreken og forsterkar kjensla av galskap og manglande kontroll. Så ser ho Ivar gjennom dørgløtten. Der sit han i halvmørkret, lent over tastaturet, stirrande inn i skjermen. Luna skjønar ikkje sjølv kvar sinnet kjem frå: «Herregud, Ivar, går det an å vere så opphengt i dataspel som deg!» Stemma er nesten skingrande og ho snakkar altfor høgt utan å klare å hente seg inn. Ivar skvett til, tar av seg headsettet og ser forskrekka på henne. «Kva er det med deg?» Luna fortset i same toneleie: «Du er jo ein hjernedød slave! Er du klar over at desse dataspela er konstruert av den skjulte makteliten for å halde folk passive og unngå opprør mot beståande samfunnsstrukturar? Du er ein fare for demokratiet, Ivar!!»
Ivar tar til motmæle; det er ikkje første gong Luna kjem med slik kritikk. Som henta rett ut av Orwells roman «1984» om overvakingssamfunnet. Søren altså, Luna er liksom alltid slik: Lev livet, men berre gjer det på min måte!
«Eg gjer som eg vil!» ropar han. «Og sidan du er så jævla opptatt av fridom og demokrati, så kan du la vere å trykke dine meiningar på meg heile tida!» Ivar reiser seg halvveges opp frå stolen og viftar med fingeren opp i lufta «Det er nemleg… undertrykking!!»
Luna tar tak i døra hans og lukkar henne med eit smell. Skrekkslagen over å miste tøylane over seg sjølv enda ein gong på kort tid. Ho kjenner at kroppen ristar. Vil galskapen ingen ende ta denne kvelden?
Så da skjønner vi den anstrengte tonen mellom Luna og Ivar når Peter holder møte rundt kjøkkenbordet?
Ja, det er sant ? ?.
Takk ❤ Vinkel,
for at du får meg til å forstå Luna litt bedre…
Jeg blir likevel sittende litt hos Gunnhild i kveld, jeg:
D et siste minuttet
U nder dette klippet
E r noko av det som har truffe meg mest
R ådvill og fortapt sit eg att, usynleg som ein skugge, ved sida av
G unnhild.
A ldri meir kjem eg så nære
L una igjen, tenkjer ho fortvila og eg kan ikkje trøyste…
???
???????
Tusen takk @vinkel at du skriver disse utfyllende historiene! Du skildrer de utrolig godt og når jeg leser de, er det akkurat som om jeg kan se det for meg. Det er så ektefølt!
Ser av tidlegare kommentar at Lovleg vart spådd å bli ein kult-serie. Er vel innafor å seie det vart slik? Ingen over, ingen ved sida av.
Riwåtsjdikt nr 1 sesong 2
Så hva ville hun nå ,denne raringen
Hun som trekkes imot meg igjen og igjen
Når vi kliner på fylla,kan jeg tro hun er en
Som kan elske meg ,bare vi tør
Ja hva tenkte hun på, denne raringen
Hun holdt hendene mine, som mer enn en venn
Instrument-prosjekt var ikke dagdrømmen
Min var vakker ,men dum og for skjør
Og hva gjorde jeg nå, jeg den dummingen
jeg stakk av fra den nølende bablingen
Er vi trollet som sprekker i gryningen
Like kort,like langt, nå som før
Hurra! Sesongens første Rivåtsj-dikt fra Mie. …dette lover bra ???
Klarte ved en feiltakelse å se sesong 2 før sesong 1 i fjor, noe som gjorde starten av sesongen var litt forvirrende. Det var Luna sin karakter som gjorde at jeg ble fanget i Lovleg-verden. Hun er kul og edgy, men samtidig usikker på seg selv – ingen er perfekte. I år som i fjor kjenner jeg at det kniper litt i magen når Luna blir avvist (selv om Gunhilds modige vottevarming tilsa noe annet).