Fryktelig dårlig vending! Manusforfatterne tok livet av serien akkurat her.
S
Hvorfor det?
What
Seriøst det dummeste jeg har hørt. Kan du utdype?
???????!!!!
Dette er det beste som kunne skjedd, hvorfor i alle dager er du sur? Vil du at det skal gå dårlig med karakterene?
N
Hva mener du skulle skjedd? At Alex skulle dratt til Alpene i visshet om at ingen brydde seg om han? Han trengte å få vite hvor mye han betyr for folk!
???
Hva f**** er det du snakker om? Dette er jo fuckings fantastisk!!! Hva ville du liksom skulle skje?? Endelig får vi en serie fra P3 med litt motstand, dybde og poesi, så kommer du med den dritten der. Blir flau….
Jenny
Hahah, er eg den einaste som las den fyrste setninga der med Torstein si røyst? «Ka F****N du snakkar om!!!???» (frå klippet der Peter seier dei ikkje kan ha fest lengre)
Enig!
Jeg er helt enig i deg OJ. Dette var veldig cliché og barnslig. Hadde håpet på en bedre Alex storyline.
De har jo prøvd å vise at de bryr seg hele uken og han har bare unngått alle. Veldig skuffet…,
E
Til «Enig!»
OJ? Vært på jodel i det siste, eller?
M
Helt, helt, helt uenig.
L
Ugh, ja dette var cheesy… glad det ordna seg da, men dette var cringy å se på fordi det ikke virka så troverdig som det har vært tidligere i serien.
T
Syns dette klippet redda en del jeg. Visste hele tiden det skulle bli rørende og sånn og syns det var helt greit. Det viser betydningen av felleskap og å være en god venn. På en noe cheesy måte. Vet ikke hva jeg synes om forholdet til Luna (om det holder liksom). Håper uansett på enn spennende eller innholdsrik avslutning. Trenger følelsen av at sesongen var «verdt det» slik den ble laget.
lava mr lava lava
MAMMAAAA MIAAAAAAAAAA JAG LEEEEEEVEEERRRRRRRRRRRRRRRR
Ella
So long and thanks for all the fish!
Gul ballong
Kva betyr gul ballong?
Gul ballong
Kanskje en måne, som er Luna på latinsk
Gulgrønn
Vet ikke om dette er overtyding eller ikke. Det er godt mulug det er det. Men jeg kom til å tenke på at siden de bruker den banananalogien hvor den grønne bananen ikke er klar/moden og den gule er det. Også har de gitt karakterene en hovedfarge som skal passe til personligheten. Kan det være at Luna (med sine relasjonsproblemer og tilknytningsangst) alltid vil være grønn? Hver gang det blir for seriøst så vil hun trekke seg. Mens Gunnhild alltid er gul. Klar for å kaste seg ut i det selv om hun kan risikere å bli såra.
Carjola
Tænkte æ òg. La også merke tel den lysende banan utenfor døra tel Gunnhild først nu ? og månen på veggen hennes, over senga ❤️
Ja og..
Peter var grønn i sesong 1, lita gul stripe på trøya da han og Gunnhild kyrra berre.no er han oftare gulkledd, og med raude soveromsdardiner i huset Alex laga. Peter er klar!
Gul ballong
Beskjed fra Luna? Bananen er gul? Begge har det bedre og klare til å jobbe med seg selv og forholdet, håper jeg
Bananen
Hvor ser dere bananen?
Mens vi er igang med å overanalysere farger... ?
Hva betyr det at gardinene på rommet til Gunnhild er lysegrønne? Hva betyr det at lampen på rommet til Alex er gul? Hva betyr det at jakken til Ivar er grønn, jakken til Peter er blå og han har gul genser under? Kjør debatt!!!
Nydelig vendig
Manusforfatter redda troa på menneskeheita der.
Alex
Er hjemme!
Pat
Don’t do that at the security check!
Meg
DET nydeligste.
Takk! ❤
Även om folk är oense om hur de tycker den här säsongen ska sluta så vill jag bara säga tack til Nrk för vad ni gjort för och gett hbtq personer med era fantastiska karaktärer i SKAM och LOVLEG. Igår, den 3:e april, infördes lagar i Brunei som straffar personer som mig och mina vänner med döden om man lever öppet som den man är. Det här gör så ont i hjärtat att tänka på, att det fortfarande finns så mycket hat kvar i världen när vi bara vill kunna vara den vi är. Jag gråter för dem och är tacksam för var på jorden jag var född. Jag vet inte hur många gånger de senaste åren jag sett hbtq personer över hela världen skriva hur mycket de här karaktärerna har betytt för dem, för även om vi inte kommer från samma land och kultur att se oss bli behandlade som alla andra, det betyder allt.
Så takk, Nrk. Ni hjälper till att göra världen ljusare och tryggare.
?
❤️?????
Det var fint skrevet. Og trist. Utrolig at verden kan gå bakover. For det er det det føles som når slike lover blir vedtatt. Det blir mer fremmedfrykt, mer hat og mindre aksept. Det blir også vanskelig og direkte farlig for mennesker å være seg selv slik de er født.
Enig i at det er fint med en serie som viser at det ikke trenger å være sånn. At alle er mennesker uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, seksualitet mm. Og at vi har plass til alle. Alle er like mye verdt.
N
Dette var utrolig fint skrevet, får tårer i øynene. Mangfold er utrolig viktig❤️ Hvert eneste menneske er en dør til en helt ny verden
Anda
Dette hadde eg venta på. Akkurat det her.
Caroline
Åh herlighet så fint❤️
Beste klippet❤️
Alex trengte å vite at han betyr noe for andre og at de også er der for han. Ikke bare omvendt. Synes det var realistisk og fint jeg.?
Lulel
Ikke for å være kjip, bare en realitycheck. I morgen er de tilbake i samme mønsteret. Tro meg.
En ting er å si det. En annen å vise det.
Alex er og blir den som blir tatt for gitt.
jeg vil også ha et kram af Alex
glad han blev
En fic mens vi venter?
Jeg skrev denne fantasifortellingen og la den under forrige klipp, men syns den passer her også. Håper dere liker den!
Sara stirret ut i rommet og følte seg helt nummen etter telefonsamtalen med moren. Eller samtale…. Moren hadde vært veldig kort da hun fortalte at tante Gunn var død. Hun hadde hatt den lidende stemmen som understreket at sorgen var ene og alene hennes. Gunn hadde vært morens tante og kanskje den som hadde stått henne nærmest, så nær noen kunne komme Saras mor. De siste årene hadde hun bodd på eldresenteret og hukommelsen hadde blitt stadig dårligere.
Sara kjente at hun ble 9 år inni seg og tenkte tilbake på tryggheten i hjemmet til tante Gunn. Hun visste at det var tante Gunn som hadde vært varmen og kjærligheten i hennes barndom. Når Sara så seg selv gjennom Gunns øyne, ble hun snill og god; verdt å elske. Det var et godt speilbilde å vokse opp med. En stille sorg over å gradvis miste tante Gunn hadde ligget i dvale, men veltet nå frem og fylte øynene med tårer og halsen med en stor klump. Hun klarte bare å si noen pipende ord for å trøste moren og satt tilbake med den vanlige følelsen av at det var hennes skyld. Moren avsluttet samtalen med et oppgitt sukk og sa at Sara kunne komme i begravelsen neste uke hvis hun fikk fri fra skolen, hun hadde jo allerede så mye fravær.
Etter å ha ligget utmattet på sengen en stund, reiste Sara seg opp for å gjøre noe. Hva som helst. Noen ganger ble hun akutt tom for energi, men hun ble aldri liggende lenge. Det var skummelt å føle at man mistet kreftene. Når man bare har seg selv å stole på, kan man ikke være svak. Var Gunnhild inne på rommet sitt? Nei, der var det tomt. Heldigvis var hun og Gunnhild tilbake til der de hadde vært; de delte tanker og latter på samme måte som tidligere. Kanskje var de kommet enda nærmere hverandre. Gunnhild hadde fått Sara til å sette ord på ting som hun tidligere ville holdt for seg selv i redsel for å virke svak. Ensomheten, følelsen av å ikke være god nok, bli avvist… Gunnhild skjønte det. Og Sara kunne speile seg i diktene hennes og i Gunnhilds øyne.
Sara gikk videre til den tomme gangen; det var visst ingen her i første etasje. Men noen kom i trappen. Hun kjente skrittene, det var Torstein. Hjertet hoppet. Det var så vanskelig med Torstein. Ville han eller ville han ikke? Hva ville han? Hva ville hun selv? Hun kunne snudd og gått raskt tilbake til rommet sitt, så han ikke oppdaget henne, men kroppen stivnet og hun ble stående. Da hun møtte blikket hans, var det som strøm gikk gjennom henne og noe løsnet. Det var klumpen i halsen. Torstein så på henne med det myke, brune blikket sitt og Sara klarte ikke å holde tilbake. Hun trengte å bli trøstet. Inni seg var hun 9 år med en følelse av å være helt alene i verden. Hun klarte ikke å la være å hulke høyt og kjente at ansiktet ble som en rosin med smale øyne og skjelvende munn. Det var ikke slik hun hadde tenkt å møte Torstein; i oppløsning. Men hun klarte ikke holde tilbake sorgen og savnet. Alt blandet seg og hun visste ikke om det var den ene eller den andre hun sørget over; tante Gunn, moren, et barn…. Eller Torstein… Men når han la de sterke armene rundt henne og gransket henne med blikket uten å si noe, og han strøk håret bort fra ansiktet så tårene kunne renne fritt, da kjente hun det: Hun hadde savnet han sånn!
«Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men dette var ikke meningen!» Hva ville Torstein tenke? Han likte den morsomme, søte Sara, ikke en gråtende og hjelpeløs Sara. Hva om han ikke orket å være i nærheten av henne og gikk – eller enda verre; tenk om han syns synd i henne? Sara visste ikke hva hun skulle gjøre og endte med å bli stående og lene seg mot Torstein. Hun kjente pulsen i halsen hans. Han luktet kjent og godt. Han hadde på seg genseren hun gav han til bursdagen. Skuldrene hennes senket seg og hun følte seg med ett tung og rolig. «Jeg vil ikke skremme deg vekk, Sara, jeg prøver å gi deg tid. Jeg prøver å finne ut hva du trenger og hvordan jeg kan være her for deg. Men kan vi ikke snakke sammen? Jeg tenker på deg hele tiden..» Stemmen hans tyknet. Han trakk seg litt bort fra henne og hendene gled ned på hoftene mens han liksom prøvde å finne svar i ansiktet hennes. Han bet seg litt i de myke leppene, men øynene flakket ikke. Det virket som han fant svaret han lette etter, for han trakk henne tett inntil seg igjen, denne gangen hardere, med hele seg. Han kysset henne på øret. Pusten ble kortere.
Men så: Kom det noen? Det var lyder utenfor. Automatisk trakk de seg bort fra hverandre. Sara tok Torstein i hånden og de fant rommet hennes, og sengen. Følelsene strømmet opp i begge to, og kroppenes savn etter hverandre førte dem inn på kjente veier. De trengte ikke å si noe, de gjenkjente hverandre, de kunne være rett på sak.
Det var Torstein som stoppet opp og pustet tungt. Han drog Sara inntil seg slik at hun lå på armen hans, med ryggen mot han. Han kysset henne på øret igjen. De lå helt stille. «Jeg tror jeg vet hva du trenger nå, Sara». Sara begynte å gråte igjen. Hvor kom alle tårene fra? Hun brukte ikke å gråte. Og iallfall ikke mens noen så på. Men 9-åringen inni henne hadde visst ingen hemninger. Den andre lengselen i kroppen dunket også fremdeles. Hvordan var det mulig å føle seg som en kvinne og et barn samtidig? Kunne Torstein merke det? Sara sluttet å tenke og tillot seg å bare være tilstede; lytte til pusten, hjerteslagene, hennes og Torsteins. Hun var så utrolig trøtt. Ikke svak, men hun trengte å hvile. Torstein strøk henne over håret, skulderen og armen. Helt. Til. Hun. Sovnet. Og han ville være der når hun våknet igjen.
Kjempefin!
Du må legge den ut på tumblr!
Takk
Men vet ikke hvordan jeg gjør det.
Hvis noen andre vil overta historien og dele den, må de gjerne gjøre det:)
Bra skrevet
Wow❤️??
Jeg vil ha
Alex og Sara sammen?
Ciao
Da jeg så lappen på døra trodde eg han hadde begått selvmord i kjelleren :O
uff da..
Godt det ikke var det som hadde skjedd, ville vært litt for voldsomt for denne serien..
den belgiske seeren
Det trodde jag med. Men jag trodde det redan när vi för första gången fick veta att han skulle flytta till Schweiz. Då skulle det ha varit en listig skenmanöver för att se till att ingen på skolan skulle oroa sig när han inte kom längre. Men när mamman till Alex bekräftade flyttningen så visste jag; nej, det här är på riktigt. Han kommer väl inte ta sitt liv, det vore ju för osannolikt.
N
Måten de bare løp gjennom sikkerhetskontrollen? Og dorull Alex! Både griner og ler, dette klippet er så fint❤️
??♂️
Er det bare jeg som lirer på om det håret til dorullalex er ekte hår? Det ser sånn ut. Tror du noen (Peter kanskje?) har spart på håret fra fra Alex barberte hodet?
Lovleg 3.0
Kanskje dette åpner for en Alex sesong? Da blir vi jo kanskje litt bedre kjent med Luna, siden de går i samme klasse?
Pirkete
Rørende og fint, men hvordan kan alt dette skje lenge før 10.25?
Vintertid fremdeles i Lovleg?
🙂
Teskei
Klippet begynner jo når klippet legges ut, men som man ser er det jo en del hopp i tid, f.eks. kjøringen til flyplassen.
Sommertid
Klippet legges ut når det begynner, og det er kl 09 når Gunhild har alarm på telefonen sin. Er nok en del hopp i tid etter at Gunhild våkner, først depper de over at han har dratt, så oppdager de modellen i kjelleren og bruker sikkert en del tid på det, og så skal de komme seg ut til flyplassen (som på Sandane bare tar 15 minutter, men likevel).
PLIS
ALEX 4 S3!!!!!
Ja
Enig!! Det hadde vært så kult, veldig spent på historien hans❤️❤️
Gråter
ÅHHH HERREGUD, lovleg du er så bra!! sitter her og gråter som en foss, endelig gikk det bra <3 gud som jeg elsker denne serien, og jeg elsker gjengen så mye!!
Carjola
Alle fargan gjenforent! ❤️?
Vero
Åååh så fint og vakkert og klisjè om at en person til slutt får vite at alle bryr seg. Hadde bare det samme skjedd i virkeligheten <3
Hildegunn
Åh Alex ❤️❤️❤️
Hildegunn
og jeg likte at Alex sa at han ville sitte med Sara 🙂 har alltid tenkt at de to har et spesielt forhold
letta
Er letta for at det gjekk som det gjekk. Skal ikkje mykje fantasi til for å tenkja seg at detta kunne endt skikkeleg gale.
Mie
En morgen, en kjeller, et Ciao fra en kar
Som laget fin kunst om det beste man har?
Tenk først på din venn
La L bli igjen
Og finn denne fyren,du må være snar
I Ivar sin russevan folket nå drar
For ingen syns Alex er utbyttbar!
Og rett som det er
Så stod han jo der
Alt blir som det skal nå når rar møter rar❤️
Men først kjeftet Sara og krevde no’n svar
Da ble ting litt lettere enn hva de var
Så kom Gunnhild hjem
Og forventet en klem ?
Men det lå en ballong der, til Lunas forsvar?
Alt blir som det skal nå når rar møter rar❤️
Å, så vakkert, Mie!
Nå fikk jeg tårer i øynene, jeg!
fra Mie til @alt blir som det skal nå når rar møter rar❤️
Å, så fint og hyggelig at du sier det ???
Til Mie
Takk for dikta, eller limericksa ?
Mie
Takk for at du leser dem ?❤️
til mie:
du er skikkelig god! stå på, vi digger det du får til!
Mie
Å, tusen takk! ? Her skal det rimes og diktes så lenge det kommer klipp!
wow
likte at alex ble og luna og gunnhild er? sammen i gjenn? friends with benefit?
Fint
Sykt fint! Gråt nesten.❤️
Men gud
Det fineste jeg nogensinde har set.
Venner er den familie men selv vælger.
Jeg elsker den her gjeng
Hva heter sangen?
Sang???
Gisp
Sov Torstein og Sara sammen?:»-)
Kommer til å savne gjengen
Fy søren for en fin gjeng? Denne serien treffer virkelig langt inn i hjerterota. Hadde vært synd om en så bra ungdomsserie kun fikk 2 sesonger, når en så dårlig serie som Hotel Cæsar fikk holde på i nesten 20 år. Dere tar virkelig målgruppa på alvor og legger så mye kjærlighet i karakterene. Liker også at dere viser at folk har flere sider, at det ikke nødvendigvis er sånn at hun er bare snill og god og han er slem. Ingen av karakterene er perfekte, alle har sine feil og mangler. De er unge, gjør dumme ting men ordner opp etter seg. Håper vi får se mer av disse fantastiske hybel beboerne, virkelig er høydepunkt i hverdagen å kunne glemme stress/skoleting og bare få lov å følge med på alle opp og nedturene til disse folka. Har både ledd og grått med både Gunnhild, Sara og Alex. For ikke å snakke om all nynorsken jeg har lært ?❤️?
Ferdig
Det er så utrolig trist at det bare er en uke igjen med lovleg, kanskje for alltid? :((
Ne nei nei nei
Vær så snill ikke si sånt. Orker ikke å tenke på at det bare er en uke igjen?
Jenny
Tenkte dette var siste episode ?
?
Er det Ciao til oss også nå..? ?
Si!
Det er nok der
Mixed feelings
Syns det var fint at Alex endelig fikk vite at han blei satt pris på, og det var ein del fine øyeblikk i klippet. Samtidig føler eg løsningen på Alex-situasjonen var litt… «billig»? Kvifor bestemte han seg plutselig for å ikkje dra? Kor var han egentlig heile kvelden? Eg syns det er greit at vi ikkje ser alt karakterane gjer, men føler ikkje vi har sett nok av Alex til at handlingane hans gir meining. Idk. Det virker litt som om handlingane hans forklarast best med at det gir mest drama for seeren, og ikkje noko anna.
Det vil vel kanskje alltid være et element av ulogiskhet til plott der man stormer inn på en flyplass for å få den man liker til å snu, så ¯\_(ツ)_/¯
Kjelleren
Var Alex i kjelleren og gjorde ferdig modellen?
Det
tror jeg også
Ciao
Kanskje det er hadet til oss også??
Namn
EN EPISODE IGJEN!!
Kven trur..
..at siste episode kjem til å handle om at dei blir forsøkt kasta ut av hybelhuset pga festen? Og må redde HEIMEN sin saman? Rekk opp ei hand!
Fine Alex
Dumme Luna
Relly
Fakk deg begge e like grei
Oi oi
Sov luna å Gunnhild sammen???????
Men...
Hvor er Jo?
Get over Jo!
Det er historie!
Jo
Jo, men det er jo relevant for å forstå Alex og hvorfor han agerer som han gjør.
Not the point
Jo er i San fran, og er ikke relevant. Fortid
T
Dette var ciao til oss
.
Det er jo 1 uke igjen
Anonym
Der er flere indikatorer for at det er slut.
På et tidspunkt var der en som spurgte om hvor mange afsnit der var hvor NRK sagde 9 og DR sagde 10.
Det der var tydeligt en sæsonafslutning. Alle er glade og sammen. Der er ingen drama eller konflikter.
Nu har de 1 uge til at lave en “skam afslutning” hvor vi på en eller anden måde får svar på mange af vores spørgsmål.
Air
Mange ubesvarte spørsmål her.
Men fin vending
Mei
Hurrrrraaa
Den lille interaktion mellem Alex og Sara ??
Måden han smiler over hendes kommentar om alperne og langsomt går hen og omfavner hende. Det kram. ?? Elsker dem.
Re: Den lille interaksjonen...
Ja, jeg tror Alex skjønner Sara. Han forstår at hennes uvitenhet dreier seg om at hun aldri har hatt foreldre som har lært henne slike ting, aldri vært på utenlandstur med foreldre e.l.
Sara der bare råber og skriger af Alex midt på flypladsen = Mig.
Elsker hvordan det virker som om hun indser hvor bange hun faktisk var for at han var taget afsted lige da hun ser ham.
Scenen til sidst
hvor Gunnhild kommer tilbage på værelset og Luna er gået og har efterladt en gul ballon er en perfekt metafor for deres forhold. Manglede interaktion og uløste konflikter.
Observasjoner
Ukens cliffhanger
Et spørsmål
For et herlig klipp! Jeg elsker at gjengen opplever fellesskap og har det fint sammen!
Lovleg er så inspirerende, så jeg har diktet litt underveis. Delte en historie om Sara og Torstein tidligere i dette kommentarfeltet. Men jeg har også en historie om Peter. Og det er mitt spørsmål: Er det ok å legge den her, selv om den ikke relaterer til klippet? Har så lyst å dele den med dere før Lovleg er over om en uke. Den har ligget litt på vent allerede….
Jatakk!
Peter vet vi for lite om, så jeg vil gjerne høre hva du tenker om han!
Ok, da kommer den her:)
Peter tørket det brune, rufsete håret sitt etter en dusj og gikk mot garderobeskapet. Dagens treningsøkt var unnagjort, det kjentes bra. Han lå godt an i forhold til programmet han hadde satt opp for seg selv, både når det gjaldt styrke og kondisjon.
Etter et kort glimt av sitt eget speilbilde så han bort. Det var en gammel vane. Han så i speilet igjen. Han var jo en helt flott kar. En vanlig gutt, ikke noe feil med han. Men det var ikke alltid han hadde klart å tenke slik. For noen år siden var treningsøkta et nødvendig mareritt og tankemønsteret hans mørkt og kronglete. Når begynte det? Han var ikke sikker, visste den dag i dag ikke hvor det kom fra. Men det hadde endret seg, ved god hjelp og målrettet arbeid. Nå var han frisk. Men han var oppmerksom på at han måtte trene hele tiden; ikke kroppen først og fremst, men tankene. Tenke bra om seg selv, ikke stille for høye krav, hvile i Guds kjærlighet.
Han kledde på seg. Nå skulle det bli godt med mat. Heldigvis hadde han fått tilbake gleden ved å spise. Kostholdet var gjennomtenkt og sunt, sjelden nudler for å si det sånn. Men han spiste nok, koste seg med maten og skeiet ut innimellom uten å bli deprimert etterpå. Visste folk som ikke hadde spiseforstyrrelse hvilket fengsel denne sykdommen var? Når det mest naturlige i verden, nemlig å spise, blir en kilde til angst og skam?
Først hadde han følt seg alene om å ha det slik. Men etter at han kom med i ungdomsgruppa på BUP, og møtte andre med samme problem, løsnet det. Peter pakket bagen og gikk mot utgangen. Det var nok kaldt ute, han tok på seg lua og dro jakken godt opp mot halsen.
Det var i ungdomsgruppa han hadde møtt Billie første gang. Hun var så sint i starten. Når det var hennes tur i gruppa til å fortelle om spiseforstyrrelsen, raste hun mot foreldre, lærere, systemet, alt. Peter ble nesten redd. Selv var han stille og forsiktig, prøvde å være usynlig. Etterhvert hadde de lært noe av hverandre. Billie ble roligere. Hun sluttet å bry seg med hva andre tenkte om henne, sa hun, de fleste andre har nok med seg selv, så hvorfor bekymre seg? Selv var han blitt sintere, på en god måte. Han lærte seg at det greit å stå opp for seg selv, si fra, ta igjen hvis nødvendig.
De begynte å gå på kafe sammen etter gruppa. Det var litt terapi i det også. Og han oppdaget at Billie ikke bare var ærlig og direkte, men også myk og varm. Det var hun som oppmuntret han til å legge ut bilder av seg selv på insta. «Du er jo så fin! Vær stolt av deg selv og tål at mennesker ser deg!» De lo mye sammen. Peter forelsket seg i henne. Det var ikke noe han kunne hjelpe for.
I starten tenkte han at han forvekslet den gjensidige forståelsen og støtten med kjærlighet. Men det gikk ikke over. Selv etter at terapien var avsluttet, og kjæresten hennes begynte å spille på håndballaget hans, fortsatte følelsene å vokse. Han tok seg i å late som at det var han selv som var grunnen til at Billie satt på tribunen når de spilte kamp. Han hadde en følelse.. men det var vel bare innbilling.
De snakket ikke så mye sammen lenger, men vekslet noen ord hvis de møttes i gangen; hun på veg til Luna. Sist han traff henne, hadde hun gitt han en klem og sagt «Så flott å se at du ble sint!» Peter hadde bannet på banen etter en helt utrolig teit vurdering av dommeren. Ikke så mye å være stolt av, men han var glad at Bille hadde sett han og likte det hun så.
Billie var så utrolig fin. Hun rakk han bare til brystkassen, men han følte det som hun omfavnet hele han med sitt vesen. Han likte seg selv sammen med henne. Og det virket som hun likte han også. Men bare som en venn, sannsynligvis. Peter hadde ikke erfaring med jenter, han hadde hatt så mye annet å tenke på ungdomsskolen, med treningen, sykdommen og alt. Så det var ganske håpløst at når han først ble forelsket, var det i en jente som var utenfor hans rekkevidde.
Det var jo andre jenter han kunne være med. Har merket godt at Eline fra klassen, som også var konfirmantleder, flørtet med han. De var ganske like og kunne sikkert passet bra sammen. Og med Gunnhild hadde han jo fått sitt første kyss. Men han ville ikke ha noen andre enn Billie, ville ikke kysse hvem som helst bare for å gjøre det. Det var Billie han drømte om. Alt ved henne var fint; smilet, øynene, brystene som duvet under genseren, hoftene når hun gikk med trange skjørt..
Nesten fremme ved hybelhuset, møtte han henne. Plutselig stod hun bare der. Var det tankene hans som hadde tilkalt henne? Hun trakk skjerfet opp mot haken og så på han med et blikk han ikke hadde sett før. Hun som vanligvis var så kul, scenevant og direkte, virket usikker og stammet litt mens hun sa: «Jeg merker det, Peter. Det går ikke over. Og jeg klarer ikke late som lenger. Jeg har gjort det slutt med han. Jeg hadde ikke tenkt å si det slik, men så kom du akkurat nå.. og så…. Kan vi snakke sammen?»
Lauget var åpent og plutselig var de på kafe igjen, som om tiden hadde stått stille. Og Billie hadde følelser for han! Peter følte seg merkelig trygg til tross for den uventede situasjonen. Han ville ikke trekke seg nå, bli usynlig eller stille. Var det en høyere makt som gav han denne tryggheten?
«Jeg er veldig usikker, Peter. Vi er jo så forskjellige….» sa hun. Peter tok begge hendene hennes i sine og lente seg mot henne over bordet. «Vi er jo ikke så forskjellige», svarte Peter og overrasket seg selv ved å si det. Det var akkurat som han hadde hørt det før, i en drøm, kanskje? For å bli klar for dette øyeblikket? «Kanskje litt forskjellige, men følelser er jo ikke alltid logiske». Kysset som fulgte var alt han hadde drømt om. Og han ble sulten på mer.. Så skummelt og herlig at ikke alt kunne planlegges, men bare skjedde om man lot det skje. Og han skulle ikke være den som holdt tilbake.
Hahaha
Ja ja. Fin story, men tror nok Gunnhild passer bedre til Peter. Så kan Luna og Billie være sammen i stedet ❤️
Et meg!
«Sulten på mer…»
Skriv mer!!
oOOOPS!
Det var uventet, men veldig fint! Og spiseforstyrrelser er et kjempeaktuelt tema, dessverre.
Mat og følelsar
Samanhengen mellom mat og følelsar er utruleg vanskeleg. Men det går an å bli frisk, slik du skriv. Eg har vore gjennom det sjølv. Eg tykkjer historia di får fram at dette kan ramme kven som helst og vi kan ikkje sjå det på utsida kven det gjeld.
Eg likte at Peter og Billie fann kvarandre til tross for forskjellane. Skulle gjerne høyrt meir om dette!
Likte godt den forrige historien, så kjør på!
Syns dere er så flinke til dikte, både du og Mie!
❤️
Jeg begynte å se serien for å bruke den i nynorskundervisningen til elevene mine – og endte opp med å bli helt hekta og skikkelig blodfan? Fantastisk serie som tar opp mange viktige tema og med karakterer man blir skikkkelig glad i. Og en bonus for min del: Jeg har aldri hatt et opplegg i nynorsk som har fenga elevene så mye. Håper på mange sesonger, denne serien er gull!
Elev
Vi har også brukt lovleg i norsk undervisningen, alle var kjempefornøyd??❤️
Samme her
Her bruker vi også Lovleg i nynorsken, håper på fler sesonger så vi kan fortsette med det! Diskusjonen har virkelig gått hardt for seg i klasserommet? Gøy når folk engasjerer seg så mye i et fag de egentlig ikke synes er så gøy
vannkanne
alex er en nydelig karakter. herlighet hvor glad jeg er blitt i han. ååh
Hjelp
Tenk om dette var siste episode.
Nei
Vi må jo vite om Peter finn igjen telefonen sin ???
^
Han la jo ut bilde på insta
Tviler på det var peter
Som la det ut.
Nei
På NRK står det at det kommer en siste episode, episode 10. Så er nok en uke til før det er slutt for denne sesongen.
Så fin historie om Peter!
Syns det er flott med fanfics som tar opp aktuelle temaer og utvider forståelsen av serien!
Fryktelig dårlig vending! Manusforfatterne tok livet av serien akkurat her.
Hvorfor det?
Seriøst det dummeste jeg har hørt. Kan du utdype?
Dette er det beste som kunne skjedd, hvorfor i alle dager er du sur? Vil du at det skal gå dårlig med karakterene?
Hva mener du skulle skjedd? At Alex skulle dratt til Alpene i visshet om at ingen brydde seg om han? Han trengte å få vite hvor mye han betyr for folk!
Hva f**** er det du snakker om? Dette er jo fuckings fantastisk!!! Hva ville du liksom skulle skje?? Endelig får vi en serie fra P3 med litt motstand, dybde og poesi, så kommer du med den dritten der. Blir flau….
Hahah, er eg den einaste som las den fyrste setninga der med Torstein si røyst? «Ka F****N du snakkar om!!!???» (frå klippet der Peter seier dei ikkje kan ha fest lengre)
Jeg er helt enig i deg OJ. Dette var veldig cliché og barnslig. Hadde håpet på en bedre Alex storyline.
De har jo prøvd å vise at de bryr seg hele uken og han har bare unngått alle. Veldig skuffet…,
Til «Enig!»
OJ? Vært på jodel i det siste, eller?
Helt, helt, helt uenig.
Ugh, ja dette var cheesy… glad det ordna seg da, men dette var cringy å se på fordi det ikke virka så troverdig som det har vært tidligere i serien.
Syns dette klippet redda en del jeg. Visste hele tiden det skulle bli rørende og sånn og syns det var helt greit. Det viser betydningen av felleskap og å være en god venn. På en noe cheesy måte. Vet ikke hva jeg synes om forholdet til Luna (om det holder liksom). Håper uansett på enn spennende eller innholdsrik avslutning. Trenger følelsen av at sesongen var «verdt det» slik den ble laget.
MAMMAAAA MIAAAAAAAAAA JAG LEEEEEEVEEERRRRRRRRRRRRRRRR
So long and thanks for all the fish!
Kva betyr gul ballong?
Kanskje en måne, som er Luna på latinsk
Vet ikke om dette er overtyding eller ikke. Det er godt mulug det er det. Men jeg kom til å tenke på at siden de bruker den banananalogien hvor den grønne bananen ikke er klar/moden og den gule er det. Også har de gitt karakterene en hovedfarge som skal passe til personligheten. Kan det være at Luna (med sine relasjonsproblemer og tilknytningsangst) alltid vil være grønn? Hver gang det blir for seriøst så vil hun trekke seg. Mens Gunnhild alltid er gul. Klar for å kaste seg ut i det selv om hun kan risikere å bli såra.
Tænkte æ òg. La også merke tel den lysende banan utenfor døra tel Gunnhild først nu ? og månen på veggen hennes, over senga ❤️
Peter var grønn i sesong 1, lita gul stripe på trøya da han og Gunnhild kyrra berre.no er han oftare gulkledd, og med raude soveromsdardiner i huset Alex laga. Peter er klar!
Beskjed fra Luna? Bananen er gul? Begge har det bedre og klare til å jobbe med seg selv og forholdet, håper jeg
Hvor ser dere bananen?
Hva betyr det at gardinene på rommet til Gunnhild er lysegrønne? Hva betyr det at lampen på rommet til Alex er gul? Hva betyr det at jakken til Ivar er grønn, jakken til Peter er blå og han har gul genser under? Kjør debatt!!!
Manusforfatter redda troa på menneskeheita der.
Er hjemme!
Don’t do that at the security check!
DET nydeligste.
Även om folk är oense om hur de tycker den här säsongen ska sluta så vill jag bara säga tack til Nrk för vad ni gjort för och gett hbtq personer med era fantastiska karaktärer i SKAM och LOVLEG. Igår, den 3:e april, infördes lagar i Brunei som straffar personer som mig och mina vänner med döden om man lever öppet som den man är. Det här gör så ont i hjärtat att tänka på, att det fortfarande finns så mycket hat kvar i världen när vi bara vill kunna vara den vi är. Jag gråter för dem och är tacksam för var på jorden jag var född. Jag vet inte hur många gånger de senaste åren jag sett hbtq personer över hela världen skriva hur mycket de här karaktärerna har betytt för dem, för även om vi inte kommer från samma land och kultur att se oss bli behandlade som alla andra, det betyder allt.
Så takk, Nrk. Ni hjälper till att göra världen ljusare och tryggare.
❤️?????
Det var fint skrevet. Og trist. Utrolig at verden kan gå bakover. For det er det det føles som når slike lover blir vedtatt. Det blir mer fremmedfrykt, mer hat og mindre aksept. Det blir også vanskelig og direkte farlig for mennesker å være seg selv slik de er født.
Enig i at det er fint med en serie som viser at det ikke trenger å være sånn. At alle er mennesker uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, seksualitet mm. Og at vi har plass til alle. Alle er like mye verdt.
Dette var utrolig fint skrevet, får tårer i øynene. Mangfold er utrolig viktig❤️ Hvert eneste menneske er en dør til en helt ny verden
Dette hadde eg venta på. Akkurat det her.
Åh herlighet så fint❤️
Alex trengte å vite at han betyr noe for andre og at de også er der for han. Ikke bare omvendt. Synes det var realistisk og fint jeg.?
Ikke for å være kjip, bare en realitycheck. I morgen er de tilbake i samme mønsteret. Tro meg.
En ting er å si det. En annen å vise det.
Alex er og blir den som blir tatt for gitt.
glad han blev
Jeg skrev denne fantasifortellingen og la den under forrige klipp, men syns den passer her også. Håper dere liker den!
Sara stirret ut i rommet og følte seg helt nummen etter telefonsamtalen med moren. Eller samtale…. Moren hadde vært veldig kort da hun fortalte at tante Gunn var død. Hun hadde hatt den lidende stemmen som understreket at sorgen var ene og alene hennes. Gunn hadde vært morens tante og kanskje den som hadde stått henne nærmest, så nær noen kunne komme Saras mor. De siste årene hadde hun bodd på eldresenteret og hukommelsen hadde blitt stadig dårligere.
Sara kjente at hun ble 9 år inni seg og tenkte tilbake på tryggheten i hjemmet til tante Gunn. Hun visste at det var tante Gunn som hadde vært varmen og kjærligheten i hennes barndom. Når Sara så seg selv gjennom Gunns øyne, ble hun snill og god; verdt å elske. Det var et godt speilbilde å vokse opp med. En stille sorg over å gradvis miste tante Gunn hadde ligget i dvale, men veltet nå frem og fylte øynene med tårer og halsen med en stor klump. Hun klarte bare å si noen pipende ord for å trøste moren og satt tilbake med den vanlige følelsen av at det var hennes skyld. Moren avsluttet samtalen med et oppgitt sukk og sa at Sara kunne komme i begravelsen neste uke hvis hun fikk fri fra skolen, hun hadde jo allerede så mye fravær.
Etter å ha ligget utmattet på sengen en stund, reiste Sara seg opp for å gjøre noe. Hva som helst. Noen ganger ble hun akutt tom for energi, men hun ble aldri liggende lenge. Det var skummelt å føle at man mistet kreftene. Når man bare har seg selv å stole på, kan man ikke være svak. Var Gunnhild inne på rommet sitt? Nei, der var det tomt. Heldigvis var hun og Gunnhild tilbake til der de hadde vært; de delte tanker og latter på samme måte som tidligere. Kanskje var de kommet enda nærmere hverandre. Gunnhild hadde fått Sara til å sette ord på ting som hun tidligere ville holdt for seg selv i redsel for å virke svak. Ensomheten, følelsen av å ikke være god nok, bli avvist… Gunnhild skjønte det. Og Sara kunne speile seg i diktene hennes og i Gunnhilds øyne.
Sara gikk videre til den tomme gangen; det var visst ingen her i første etasje. Men noen kom i trappen. Hun kjente skrittene, det var Torstein. Hjertet hoppet. Det var så vanskelig med Torstein. Ville han eller ville han ikke? Hva ville han? Hva ville hun selv? Hun kunne snudd og gått raskt tilbake til rommet sitt, så han ikke oppdaget henne, men kroppen stivnet og hun ble stående. Da hun møtte blikket hans, var det som strøm gikk gjennom henne og noe løsnet. Det var klumpen i halsen. Torstein så på henne med det myke, brune blikket sitt og Sara klarte ikke å holde tilbake. Hun trengte å bli trøstet. Inni seg var hun 9 år med en følelse av å være helt alene i verden. Hun klarte ikke å la være å hulke høyt og kjente at ansiktet ble som en rosin med smale øyne og skjelvende munn. Det var ikke slik hun hadde tenkt å møte Torstein; i oppløsning. Men hun klarte ikke holde tilbake sorgen og savnet. Alt blandet seg og hun visste ikke om det var den ene eller den andre hun sørget over; tante Gunn, moren, et barn…. Eller Torstein… Men når han la de sterke armene rundt henne og gransket henne med blikket uten å si noe, og han strøk håret bort fra ansiktet så tårene kunne renne fritt, da kjente hun det: Hun hadde savnet han sånn!
«Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men dette var ikke meningen!» Hva ville Torstein tenke? Han likte den morsomme, søte Sara, ikke en gråtende og hjelpeløs Sara. Hva om han ikke orket å være i nærheten av henne og gikk – eller enda verre; tenk om han syns synd i henne? Sara visste ikke hva hun skulle gjøre og endte med å bli stående og lene seg mot Torstein. Hun kjente pulsen i halsen hans. Han luktet kjent og godt. Han hadde på seg genseren hun gav han til bursdagen. Skuldrene hennes senket seg og hun følte seg med ett tung og rolig. «Jeg vil ikke skremme deg vekk, Sara, jeg prøver å gi deg tid. Jeg prøver å finne ut hva du trenger og hvordan jeg kan være her for deg. Men kan vi ikke snakke sammen? Jeg tenker på deg hele tiden..» Stemmen hans tyknet. Han trakk seg litt bort fra henne og hendene gled ned på hoftene mens han liksom prøvde å finne svar i ansiktet hennes. Han bet seg litt i de myke leppene, men øynene flakket ikke. Det virket som han fant svaret han lette etter, for han trakk henne tett inntil seg igjen, denne gangen hardere, med hele seg. Han kysset henne på øret. Pusten ble kortere.
Men så: Kom det noen? Det var lyder utenfor. Automatisk trakk de seg bort fra hverandre. Sara tok Torstein i hånden og de fant rommet hennes, og sengen. Følelsene strømmet opp i begge to, og kroppenes savn etter hverandre førte dem inn på kjente veier. De trengte ikke å si noe, de gjenkjente hverandre, de kunne være rett på sak.
Det var Torstein som stoppet opp og pustet tungt. Han drog Sara inntil seg slik at hun lå på armen hans, med ryggen mot han. Han kysset henne på øret igjen. De lå helt stille. «Jeg tror jeg vet hva du trenger nå, Sara». Sara begynte å gråte igjen. Hvor kom alle tårene fra? Hun brukte ikke å gråte. Og iallfall ikke mens noen så på. Men 9-åringen inni henne hadde visst ingen hemninger. Den andre lengselen i kroppen dunket også fremdeles. Hvordan var det mulig å føle seg som en kvinne og et barn samtidig? Kunne Torstein merke det? Sara sluttet å tenke og tillot seg å bare være tilstede; lytte til pusten, hjerteslagene, hennes og Torsteins. Hun var så utrolig trøtt. Ikke svak, men hun trengte å hvile. Torstein strøk henne over håret, skulderen og armen. Helt. Til. Hun. Sovnet. Og han ville være der når hun våknet igjen.
Du må legge den ut på tumblr!
Men vet ikke hvordan jeg gjør det.
Hvis noen andre vil overta historien og dele den, må de gjerne gjøre det:)
Wow❤️??
Alex og Sara sammen?
Da jeg så lappen på døra trodde eg han hadde begått selvmord i kjelleren :O
Godt det ikke var det som hadde skjedd, ville vært litt for voldsomt for denne serien..
Det trodde jag med. Men jag trodde det redan när vi för första gången fick veta att han skulle flytta till Schweiz. Då skulle det ha varit en listig skenmanöver för att se till att ingen på skolan skulle oroa sig när han inte kom längre. Men när mamman till Alex bekräftade flyttningen så visste jag; nej, det här är på riktigt. Han kommer väl inte ta sitt liv, det vore ju för osannolikt.
Måten de bare løp gjennom sikkerhetskontrollen? Og dorull Alex! Både griner og ler, dette klippet er så fint❤️
Er det bare jeg som lirer på om det håret til dorullalex er ekte hår? Det ser sånn ut. Tror du noen (Peter kanskje?) har spart på håret fra fra Alex barberte hodet?
Kanskje dette åpner for en Alex sesong? Da blir vi jo kanskje litt bedre kjent med Luna, siden de går i samme klasse?
Rørende og fint, men hvordan kan alt dette skje lenge før 10.25?
🙂
Klippet begynner jo når klippet legges ut, men som man ser er det jo en del hopp i tid, f.eks. kjøringen til flyplassen.
Klippet legges ut når det begynner, og det er kl 09 når Gunhild har alarm på telefonen sin. Er nok en del hopp i tid etter at Gunhild våkner, først depper de over at han har dratt, så oppdager de modellen i kjelleren og bruker sikkert en del tid på det, og så skal de komme seg ut til flyplassen (som på Sandane bare tar 15 minutter, men likevel).
ALEX 4 S3!!!!!
Enig!! Det hadde vært så kult, veldig spent på historien hans❤️❤️
ÅHHH HERREGUD, lovleg du er så bra!! sitter her og gråter som en foss, endelig gikk det bra <3 gud som jeg elsker denne serien, og jeg elsker gjengen så mye!!
Alle fargan gjenforent! ❤️?
Åååh så fint og vakkert og klisjè om at en person til slutt får vite at alle bryr seg. Hadde bare det samme skjedd i virkeligheten <3
Åh Alex ❤️❤️❤️
og jeg likte at Alex sa at han ville sitte med Sara 🙂 har alltid tenkt at de to har et spesielt forhold
Er letta for at det gjekk som det gjekk. Skal ikkje mykje fantasi til for å tenkja seg at detta kunne endt skikkeleg gale.
En morgen, en kjeller, et Ciao fra en kar
Som laget fin kunst om det beste man har?
Tenk først på din venn
La L bli igjen
Og finn denne fyren,du må være snar
I Ivar sin russevan folket nå drar
For ingen syns Alex er utbyttbar!
Og rett som det er
Så stod han jo der
Alt blir som det skal nå når rar møter rar❤️
Men først kjeftet Sara og krevde no’n svar
Da ble ting litt lettere enn hva de var
Så kom Gunnhild hjem
Og forventet en klem ?
Men det lå en ballong der, til Lunas forsvar?
Å, så vakkert, Mie!
Nå fikk jeg tårer i øynene, jeg!
Å, så fint og hyggelig at du sier det ???
Takk for dikta, eller limericksa ?
Takk for at du leser dem ?❤️
du er skikkelig god! stå på, vi digger det du får til!
Å, tusen takk! ? Her skal det rimes og diktes så lenge det kommer klipp!
likte at alex ble og luna og gunnhild er? sammen i gjenn? friends with benefit?
Sykt fint! Gråt nesten.❤️
Det fineste jeg nogensinde har set.
Venner er den familie men selv vælger.
Jeg elsker den her gjeng
Sang???
Sov Torstein og Sara sammen?:»-)
Fy søren for en fin gjeng? Denne serien treffer virkelig langt inn i hjerterota. Hadde vært synd om en så bra ungdomsserie kun fikk 2 sesonger, når en så dårlig serie som Hotel Cæsar fikk holde på i nesten 20 år. Dere tar virkelig målgruppa på alvor og legger så mye kjærlighet i karakterene. Liker også at dere viser at folk har flere sider, at det ikke nødvendigvis er sånn at hun er bare snill og god og han er slem. Ingen av karakterene er perfekte, alle har sine feil og mangler. De er unge, gjør dumme ting men ordner opp etter seg. Håper vi får se mer av disse fantastiske hybel beboerne, virkelig er høydepunkt i hverdagen å kunne glemme stress/skoleting og bare få lov å følge med på alle opp og nedturene til disse folka. Har både ledd og grått med både Gunnhild, Sara og Alex. For ikke å snakke om all nynorsken jeg har lært ?❤️?
Det er så utrolig trist at det bare er en uke igjen med lovleg, kanskje for alltid? :((
Vær så snill ikke si sånt. Orker ikke å tenke på at det bare er en uke igjen?
Tenkte dette var siste episode ?
Er det Ciao til oss også nå..? ?
Det er nok der
Syns det var fint at Alex endelig fikk vite at han blei satt pris på, og det var ein del fine øyeblikk i klippet. Samtidig føler eg løsningen på Alex-situasjonen var litt… «billig»? Kvifor bestemte han seg plutselig for å ikkje dra? Kor var han egentlig heile kvelden? Eg syns det er greit at vi ikkje ser alt karakterane gjer, men føler ikkje vi har sett nok av Alex til at handlingane hans gir meining. Idk. Det virker litt som om handlingane hans forklarast best med at det gir mest drama for seeren, og ikkje noko anna.
Det vil vel kanskje alltid være et element av ulogiskhet til plott der man stormer inn på en flyplass for å få den man liker til å snu, så ¯\_(ツ)_/¯
Var Alex i kjelleren og gjorde ferdig modellen?
tror jeg også
Kanskje det er hadet til oss også??
EN EPISODE IGJEN!!
..at siste episode kjem til å handle om at dei blir forsøkt kasta ut av hybelhuset pga festen? Og må redde HEIMEN sin saman? Rekk opp ei hand!
Dumme Luna
Fakk deg begge e like grei
Sov luna å Gunnhild sammen???????
Hvor er Jo?
Det er historie!
Jo, men det er jo relevant for å forstå Alex og hvorfor han agerer som han gjør.
Jo er i San fran, og er ikke relevant. Fortid
Dette var ciao til oss
Det er jo 1 uke igjen
Der er flere indikatorer for at det er slut.
På et tidspunkt var der en som spurgte om hvor mange afsnit der var hvor NRK sagde 9 og DR sagde 10.
Det der var tydeligt en sæsonafslutning. Alle er glade og sammen. Der er ingen drama eller konflikter.
Nu har de 1 uge til at lave en “skam afslutning” hvor vi på en eller anden måde får svar på mange af vores spørgsmål.
Mange ubesvarte spørsmål her.
Men fin vending
Hurrrrraaa
Måden han smiler over hendes kommentar om alperne og langsomt går hen og omfavner hende. Det kram. ?? Elsker dem.
Ja, jeg tror Alex skjønner Sara. Han forstår at hennes uvitenhet dreier seg om at hun aldri har hatt foreldre som har lært henne slike ting, aldri vært på utenlandstur med foreldre e.l.
Elsker hvordan det virker som om hun indser hvor bange hun faktisk var for at han var taget afsted lige da hun ser ham.
hvor Gunnhild kommer tilbage på værelset og Luna er gået og har efterladt en gul ballon er en perfekt metafor for deres forhold. Manglede interaktion og uløste konflikter.
Ukens cliffhanger
For et herlig klipp! Jeg elsker at gjengen opplever fellesskap og har det fint sammen!
Lovleg er så inspirerende, så jeg har diktet litt underveis. Delte en historie om Sara og Torstein tidligere i dette kommentarfeltet. Men jeg har også en historie om Peter. Og det er mitt spørsmål: Er det ok å legge den her, selv om den ikke relaterer til klippet? Har så lyst å dele den med dere før Lovleg er over om en uke. Den har ligget litt på vent allerede….
Peter vet vi for lite om, så jeg vil gjerne høre hva du tenker om han!
Peter tørket det brune, rufsete håret sitt etter en dusj og gikk mot garderobeskapet. Dagens treningsøkt var unnagjort, det kjentes bra. Han lå godt an i forhold til programmet han hadde satt opp for seg selv, både når det gjaldt styrke og kondisjon.
Etter et kort glimt av sitt eget speilbilde så han bort. Det var en gammel vane. Han så i speilet igjen. Han var jo en helt flott kar. En vanlig gutt, ikke noe feil med han. Men det var ikke alltid han hadde klart å tenke slik. For noen år siden var treningsøkta et nødvendig mareritt og tankemønsteret hans mørkt og kronglete. Når begynte det? Han var ikke sikker, visste den dag i dag ikke hvor det kom fra. Men det hadde endret seg, ved god hjelp og målrettet arbeid. Nå var han frisk. Men han var oppmerksom på at han måtte trene hele tiden; ikke kroppen først og fremst, men tankene. Tenke bra om seg selv, ikke stille for høye krav, hvile i Guds kjærlighet.
Han kledde på seg. Nå skulle det bli godt med mat. Heldigvis hadde han fått tilbake gleden ved å spise. Kostholdet var gjennomtenkt og sunt, sjelden nudler for å si det sånn. Men han spiste nok, koste seg med maten og skeiet ut innimellom uten å bli deprimert etterpå. Visste folk som ikke hadde spiseforstyrrelse hvilket fengsel denne sykdommen var? Når det mest naturlige i verden, nemlig å spise, blir en kilde til angst og skam?
Først hadde han følt seg alene om å ha det slik. Men etter at han kom med i ungdomsgruppa på BUP, og møtte andre med samme problem, løsnet det. Peter pakket bagen og gikk mot utgangen. Det var nok kaldt ute, han tok på seg lua og dro jakken godt opp mot halsen.
Det var i ungdomsgruppa han hadde møtt Billie første gang. Hun var så sint i starten. Når det var hennes tur i gruppa til å fortelle om spiseforstyrrelsen, raste hun mot foreldre, lærere, systemet, alt. Peter ble nesten redd. Selv var han stille og forsiktig, prøvde å være usynlig. Etterhvert hadde de lært noe av hverandre. Billie ble roligere. Hun sluttet å bry seg med hva andre tenkte om henne, sa hun, de fleste andre har nok med seg selv, så hvorfor bekymre seg? Selv var han blitt sintere, på en god måte. Han lærte seg at det greit å stå opp for seg selv, si fra, ta igjen hvis nødvendig.
De begynte å gå på kafe sammen etter gruppa. Det var litt terapi i det også. Og han oppdaget at Billie ikke bare var ærlig og direkte, men også myk og varm. Det var hun som oppmuntret han til å legge ut bilder av seg selv på insta. «Du er jo så fin! Vær stolt av deg selv og tål at mennesker ser deg!» De lo mye sammen. Peter forelsket seg i henne. Det var ikke noe han kunne hjelpe for.
I starten tenkte han at han forvekslet den gjensidige forståelsen og støtten med kjærlighet. Men det gikk ikke over. Selv etter at terapien var avsluttet, og kjæresten hennes begynte å spille på håndballaget hans, fortsatte følelsene å vokse. Han tok seg i å late som at det var han selv som var grunnen til at Billie satt på tribunen når de spilte kamp. Han hadde en følelse.. men det var vel bare innbilling.
De snakket ikke så mye sammen lenger, men vekslet noen ord hvis de møttes i gangen; hun på veg til Luna. Sist han traff henne, hadde hun gitt han en klem og sagt «Så flott å se at du ble sint!» Peter hadde bannet på banen etter en helt utrolig teit vurdering av dommeren. Ikke så mye å være stolt av, men han var glad at Bille hadde sett han og likte det hun så.
Billie var så utrolig fin. Hun rakk han bare til brystkassen, men han følte det som hun omfavnet hele han med sitt vesen. Han likte seg selv sammen med henne. Og det virket som hun likte han også. Men bare som en venn, sannsynligvis. Peter hadde ikke erfaring med jenter, han hadde hatt så mye annet å tenke på ungdomsskolen, med treningen, sykdommen og alt. Så det var ganske håpløst at når han først ble forelsket, var det i en jente som var utenfor hans rekkevidde.
Det var jo andre jenter han kunne være med. Har merket godt at Eline fra klassen, som også var konfirmantleder, flørtet med han. De var ganske like og kunne sikkert passet bra sammen. Og med Gunnhild hadde han jo fått sitt første kyss. Men han ville ikke ha noen andre enn Billie, ville ikke kysse hvem som helst bare for å gjøre det. Det var Billie han drømte om. Alt ved henne var fint; smilet, øynene, brystene som duvet under genseren, hoftene når hun gikk med trange skjørt..
Nesten fremme ved hybelhuset, møtte han henne. Plutselig stod hun bare der. Var det tankene hans som hadde tilkalt henne? Hun trakk skjerfet opp mot haken og så på han med et blikk han ikke hadde sett før. Hun som vanligvis var så kul, scenevant og direkte, virket usikker og stammet litt mens hun sa: «Jeg merker det, Peter. Det går ikke over. Og jeg klarer ikke late som lenger. Jeg har gjort det slutt med han. Jeg hadde ikke tenkt å si det slik, men så kom du akkurat nå.. og så…. Kan vi snakke sammen?»
Lauget var åpent og plutselig var de på kafe igjen, som om tiden hadde stått stille. Og Billie hadde følelser for han! Peter følte seg merkelig trygg til tross for den uventede situasjonen. Han ville ikke trekke seg nå, bli usynlig eller stille. Var det en høyere makt som gav han denne tryggheten?
«Jeg er veldig usikker, Peter. Vi er jo så forskjellige….» sa hun. Peter tok begge hendene hennes i sine og lente seg mot henne over bordet. «Vi er jo ikke så forskjellige», svarte Peter og overrasket seg selv ved å si det. Det var akkurat som han hadde hørt det før, i en drøm, kanskje? For å bli klar for dette øyeblikket? «Kanskje litt forskjellige, men følelser er jo ikke alltid logiske». Kysset som fulgte var alt han hadde drømt om. Og han ble sulten på mer.. Så skummelt og herlig at ikke alt kunne planlegges, men bare skjedde om man lot det skje. Og han skulle ikke være den som holdt tilbake.
Ja ja. Fin story, men tror nok Gunnhild passer bedre til Peter. Så kan Luna og Billie være sammen i stedet ❤️
«Sulten på mer…»
Skriv mer!!
Det var uventet, men veldig fint! Og spiseforstyrrelser er et kjempeaktuelt tema, dessverre.
Samanhengen mellom mat og følelsar er utruleg vanskeleg. Men det går an å bli frisk, slik du skriv. Eg har vore gjennom det sjølv. Eg tykkjer historia di får fram at dette kan ramme kven som helst og vi kan ikkje sjå det på utsida kven det gjeld.
Eg likte at Peter og Billie fann kvarandre til tross for forskjellane. Skulle gjerne høyrt meir om dette!
Syns dere er så flinke til dikte, både du og Mie!
Jeg begynte å se serien for å bruke den i nynorskundervisningen til elevene mine – og endte opp med å bli helt hekta og skikkelig blodfan? Fantastisk serie som tar opp mange viktige tema og med karakterer man blir skikkkelig glad i. Og en bonus for min del: Jeg har aldri hatt et opplegg i nynorsk som har fenga elevene så mye. Håper på mange sesonger, denne serien er gull!
Vi har også brukt lovleg i norsk undervisningen, alle var kjempefornøyd??❤️
Her bruker vi også Lovleg i nynorsken, håper på fler sesonger så vi kan fortsette med det! Diskusjonen har virkelig gått hardt for seg i klasserommet? Gøy når folk engasjerer seg så mye i et fag de egentlig ikke synes er så gøy
alex er en nydelig karakter. herlighet hvor glad jeg er blitt i han. ååh
Tenk om dette var siste episode.
Vi må jo vite om Peter finn igjen telefonen sin ???
Han la jo ut bilde på insta
Som la det ut.
På NRK står det at det kommer en siste episode, episode 10. Så er nok en uke til før det er slutt for denne sesongen.
Syns det er flott med fanfics som tar opp aktuelle temaer og utvider forståelsen av serien!
Var står historien om honom?