Kjenner meg både tom og trist nå…men samtidig er det håp om mye bra framover for hybelboerne. Tøffe og modige valg fra Gunnhild, selv om det blir en bittersweet ending. Dette kjennetegner ofte god kvalitet, så gratulerer til alle involverte, dere har lagd en kjempegod og engasjerende serie.
HVIS DET IKKE KOMMER NY SESONG SLUTTER JEG Å BETALE NRK-LISENS !
Å ja, jeg har vel aldri betalt NRK-lisens selv….
Men NRK-skatt må jeg vist begynne å betale fra neste år. Og det politisk korrekte er da vel å si at vi betaler vår skatt med glede??
Poirot
Men fra spøk til revolver. Er det ikke vanvittig bra at vi har NRK, som kan ta seg råd til å eksperimentere og utvikle slike serier/formater som dette?
OMG I’m going to cry, you guys should really add English subtitles so we all can understand ? the season was majestic. Please renew it for a thousand more seasons!
Lovleg? Du som spiller Gunnhild – håper du velger å gå veien videre som skuespiller. Det må du bare? Føler også for å gi ros til «Sara, Alex, Peter og Ivar» – gamle gjengen❤Mange fine øyeblikk, men Gunnhild/Alex i dåpsscena og turen til stranda sammen med Ivar er nok det som har satt seg fast hos meg. Mye fint i sesong to også, Sara?sin historie og Luna? Takk for historiene. Takk for følget.
Må si at dåpsscena er noe av det vakreste jeg har sett? Ser den om og om igjen og den rører meg like mye hver gang?? Tenk om alle hadde hatt en Alex i livet sitt? Tusen takk Lovleg for vakre og verdifulle øyeblikk gjennom 2 sesonger. Ønsker så sterkt en sesong til❤️??
Eg står åleine i rom fulle av folk.
Det er for mange stemmer som snakkar samtidig.
Og det er for mange dagar som glir over i kvarandre.
Og det er for mange gonger eg snublar i trappene eller kjenslene.
Det er for mange ting eg har gløymt å gjere eller gløymt å vere.
Og eg tenker at eg ikkje heilt veit kva som skal til for å vere menneske,
for å vere ein å sjå på, høyre på.
Eg kan sjå det dumme ansiktet mitt i dei klåre auga dine.
Og der er eg, plutseleg, heil og verd noko.
Fordi eg bur i deg, kan eg gå ned gata med eit smil i hjarta fordi eg finst.
Lufta er full av ord eg ikkje har sagt, og tankar eg ikkje har tenkt.
Og eg er full av feil og fakter.
Men det kjem an på auga som ser,
om ein fell eller flyg, om ein dansar eller rotar.
om ein er full av feil eller full av små tunnelar,
der kjærleik får komme inn og kjærleik får komme ut.
Ein kan vere ein heil person,
når ein gløymer spegelen på badet og ser seg i fjorden og skyene.
Og auga til heile den blå planeten, er irisen til ein som er glad i deg.
Og du vil ikkje lenger hate deg sjølv, for då hatar du alle.
Og du vil ikkje lenger hate andre, for då hatar du deg sjølv.
Og du vil redde verda,
fordi det er venn som har fått noko i auget som ho ikkje får ut.
Eit fantastisk fint dikt! Skal tru kven som har skrive det på ekte? Lovleg er ein nydelig serie som har vore så kjekk å følgje, også for ei mor på over 50. Takk til NRK, og håpar på ein ny sesong?
Jeg drømte at jeg gikk i noen mørke gater i natt. Følte meg skikkelig aleine. Så kom Gunnhild og vi så av alle ting ei geit, som vi klappa, og jeg fikk en utrolig god og varm følelse i kroppen. Prøver å holde fast på den.
Lovleg har vært en kjempefin serie å følge med på! Den er spesiell og kan til tider være krevende å forstå. Den skiller seg ut. Det er ikke 12 på dusinet, for å si det sånn. Det er slike serier som blir store etter hvert.
Jeg kommer til å bla litt i kommentarfeltet i tiden framover, for å få en gradvis avvenning fra Lovleg. Regner med å finne gullkorn jeg har oversett tidligere eller som blir fine å se på nytt. Mye bra folk, mange bra kommentarer.
Gjengen på hybelhuset er blitt mine venner, det kjennes faktisk slik. Kan de fortsetje å legge ut litt på insta og i chatten slik at vi ikkje mistar dei heilt? Sånn litt og litt? Vart litt brå avslutning for meg, dette…
Dette ble resultatet i Google translate: Hva en utrolig serie! Jeg har ingen ord for å beskrive hvor viktig denne serien er og hva den representerer for meg. Takk for alt Lovleg
Mie
Kjersti, hun som har skapt og skrevet serien postet et utrolig fint innlegg på Instagram nå.
Men der bekrefter hun at det desverre ikke blir flere sesonger av Lovleg ??
Det er så synd, men jeg ville heller vite,enn å gå og lure, og er så utrolig takknemlig for serien og alt engasjementet den har skapt!
Kommentarfeltet og alle oss i det ,er vårt eget hybelhus, og dette er den fineste kroken av Internett noensinne ❤️
Tja, hva synes nå jeg om slutten? Hva synes jeg om serien?
Merker at jeg trengte en dag for å summe meg. Måtte få litt avstand.
LOVLEG har vært så moro å følge med på. Kommentarfeltet har vært så bra og et godt sted å være. Jeg har virkelig kost meg. Vet ikke hva som ble redigert bort, men jeg kan ikke huske et eneste troll eller ufin diskusjon her inne. Kudos!
Har blitt utrolig glad i alle karakterene, i hvor mangesidig de ble fremstilt som og hvor genuint opptatt av hverandres vel de har vært. Med ups and downs selvfølgelig. Det er ikke lett. Enorm fin gjeng og hvis du finner slike vennskaper er de så utrolig fine å ha. Og skuespillet da! Vanvittig mange flinke folk. Det finnes så mye talent rundt omkring og det er så utrolig kjekt å få mulighet til å bruke og utvikle sine talenter på den måten som skuespillerne og gjengen bak LOVLEG har fått her. Dere kan være vanvittig stolt over det dere har fått til! Om det står seg til Oscar eller Gullrute? Vi får se!
Gunnhild. Får et deilig menneske! Så utrolig bra å se en kløne i ledende rolle og ikke bare som humoristisk sidekick. Å passe inn er et så grunnleggende behov vi har, men kan være så vanskelig. Og vår verden ser hele tiden ut til å peke på helt bestemte idealer. Nei, Lenge leve mangfoldet!! Vi må feire hverandres personligheter i steden for å disse hverandre og hele tiden peke på at ting ikke er perfekt.. (Hva nå det måtte være). Akkurat som LOVLEG har feiret mangfoldet.
Sara. Å, Sara. Løvetannbarnet. Limet i gjengen. Moderen.(Tror at jeg er litt forelsket….). Det lyser ut av måten hun ser på sine venner på, hvor mye ho elsker de. Likte at hun skværa opp med Torstein. Har hele tiden synes at de passer sammen. Og er det ei som takler Torstein, så er det Sara. Ikke noe tull der i gården.
Luna? Uff, en plaget sjel. Ho har en del demoner hun må slåss med. Ønsker så hard at hun klarer å bli venner med de etterhvert, at hun klarer etterhvert å sette sine demoner på plass. Likte så godt det siste bilde av Luna på Insta. Der hun lyser opp,, i farger til og med. Om jeg synes at karakteren var helt troverdig? Ikke helt. Men det er kanskje fordi vi fikk sett litt lite av det som rørte seg inn i henne. Det var som om vi så det bare gjennom Gunnhild og da ble det litt fort fra lys til mørk. Var kanskje litt for lite (urealistisk lite?) samtale mellom Gunnhild og Luna til at jeg klarer å forstå karakteren helt.
Noe av det som jeg synes var finest (og nytt?) var hvor lite fuzz det ble laget rundt at Gunnhild forelsket seg i en jente. Deilig å se hvor normalt det kan være. Ingen som gjorde noe stor poeng ut av det. Ikke Gunnhild eller de rundt (annet enn foreldrene som tydelig hadde behov for å finne noen bokser). Hadde vært så fint hvis dette var virkeligheten.Det er vel noe som jeg oppfatter som noe av det mest «nye» i denne serien.
Hva jeg synes om at Gunnhild velger å sette Lunhild på vent? Mitt romantiske hjerte håpet så klart på en annen ending. Veldig synd for Luna. Vet ikke helt om jeg synes at det er nødvendig for Gunnhild. Hvorfor må ting være så kompliserte? Men det er klart at Luna kostet Gunnhild veldig mye energi. Og hun grubler for mye. Alle ord fra Luna blir veiet på gullskål. Og Luna sier jo en del uheldige ting. Det er tydelig fra siste klipp at Gunnhild legger merke til hvert eneste ord, husker de og, som dikter, overveier hun hvert enkelt ord. Er det ikke bedre å konsentrere seg om intensjonen til den som prøver å si noe enn å legge vekt på enkel ord? Tror generelt at man fort kan gruble for mye.
Men Gunnhild er ung og har nettopp startet å oppdage og blomstre etter en vanskelig tid på ungdomsskulen. Da er det klart at det kan være hemmede å være i et fast forhold med at på til en så komplisert person. Da trenger hun kanskje å være fri. Fri til å kunne puste inn all luften hun kan få og fly..
kjersti_wh
Til alle som har fulgt med i Lovleg-universet. TUSEN MILLIONAR TAKK FOR REISA! Det kjem diverre ikkje fleire sesongar av Lovleg. Eg skulle ønske at vi kunne fortsette å fortelje historier frå hybelhuset på Sandane, men det vart ikkje slik denne gongen. Heldigvis trur eg at for fans der ute vil desse karakterane leve vidare. Det vil dei iallfall for meg. Eg ville berre seie at eg er utruleg takknemlig for dei som har følgt med og engasjert seg i serien. For all ris og ros vi har fått undervegs. Eg har lært så mykje. Det er ikkje sjeldan eg har tatt til tårene av dialogen i kommentarfeltet eller i andre kanaler, spesielt når folk har delt noko sårbart og personleg og mottatt kjærleik og støtte frå framande. Det har verkeleg vore det finaste hjørnet av internett eg har vore borti nokon sinne.
Eg hadde aldri nokon illusjon om at denne serien var for absolutt alle. Vi lever i ei tid der alt konkurrerer om merksemda til folk, men responsen vi har fått frå dei som har engasjert seg er overveldande og inspirerande. Det har vore ljos vi har guida arbeidet vårt etter. Det har vore energien som har haldt oss gåande. I starten snakka vi mykje om feil. At denne serien skulle vise at det er lov å gjere feil, at verda ikkje går under av den grunn. Derfor vil eg seie til slutt at ingenting kan vere feilfritt som er laga med kjærleik. Kjærleik er rufsete og ujamt og nørdete. Det seier for mykje på feil tidspunkt. Det spring fort og prøver for hardt, men når det snublar i ein stein så reiser det seg opp og spring vidare. For det er ikkje verdt noko å prøve å halde tilbake. Denne serien er laga med kjærleik og det er eg valdsamt stolt av. Den har blitt tatt imot med kjærleik og det er eg valdsamt takknemlig for. Eg veit ikkje kven de er, de som har vore med på reisa med oss, men eg kjem aldri til å gløyme dykk. All min kjærleik går ut til Lovleg-fansen. Eg syns de alle burde fao ein drage. #lovleg #p3 #nrk #lovlegnrk #heileverdaerher #stayweird
Ååå, kommer det ikke mer? Hva skal vi gjøre? Vi trenger jo mer.
Tusen takk Lovleg, for en helt nydelig reise! Jeg hadde aldri trodd at det skulle treffe meg så mye når jeg helt tilfeldig kom over 1.sesong på NRK lenge etter at sesongen hadde kommet ut. Men jeg ble helt slått i bakken. Tusen takk! Imponert over utrolig dyktige, unge skuespillere! Og ❤️- takk til alle her inne, for supert engasjement, fine samtaler og gode kommentarer.
Ser alt om igjen, og skal lett innrømme at klumpen vokser i halsen hver gang og tårene presser på. Jeg blir så rørt og stolt over Gunnhild spesielt. Hun har vokst så mye, og kommer snart ut i full blomst ?
Man skulle trodd at hun kom til å gi etter når Luna sa at hun ville være kjæresten hennes, at hun tok en sjangs og hoppa etter, som hun har gjort så mange ganger før, men denne gangen var det annerledes. Vi fikk se en ny side av Gunnhild, en trygg, selvstendig side. Hun tenkte før hun snakket, og alt hun sa virket gjennomtenkt. Hun viser styrke og skjørbarhet på samme tid.
Jeg sank sammen når Gunnhild sa at når hun ser på Luna, ser hun alt hun selv ikke er, at Luna er alt for bra for henne. Sannheten er at Gunnhild er bra nok, men at hun ikke ser det selv. Hun trenger tid til å bare være seg selv, ikke tenke så mye, være fri og få tid til å bli stemt igjen. Og jeg tror ikke Luna kan gjøre henne stemt, det må hun gjøre selv.
«Vi ser oss sjølv, men ikkje kvarandre» ?
Åh, så det ikke før nå. Shit… Eh, hva gjør man nå egentlig? Gråter litt til kanskje. Takk for verdens fineste og mest rause serie. Selvom Lovleg er ferdig så kommer karakterene garantert til å leve videre i hjertet mitt. Gunnhild har virkelig fått en helt spesiell plass hos meg, hun kommer jeg til å ha med meg resten av livet. At en serie kan gjøre så sterke inntrykk er helt sinnsykt egentlig. Ta vare på hverandre folkens. Det har vært en sann ære å få være med dere på denne reisen, ønsker alle i kommentarfeltet lykke til med hva enn de ender opp med å gjøre i livet. ❤️❤️? Over og ut
Menyen
Skal ikkje S02 få eit bilete i hovudmenyen, slik som sesong S01 (bilete frå «Føle det i augneblinken»)? No er det berre blått
Jeg har lige hørt nyheden om, at der ikke kommer flere sæsoner af Lovleg. Er tom for ord. Kommer til at savne disse karakterer vanvittigt meget. Man skal lede længe efter en så hjertevarm og rammende ungdomsserie. Det er en så underlig tanke, at det er slut… Der bliver et tomrum i min hverdag.
Ein kan komme med ei rekke begreip om ein skal definere seg sjølv slik denne oppgåva ber om. Ein kan seie noko om utsjånad, sosial status eller stjerneteikn. Ein kan leggje vekk på legning, kjønn eller kva heim ein har vokse opp i. Vi blir alltid bedt om å definere oss sjølve. Kven er eg eigentleg? I det siste har eg tenkt at eg aldri heilt får vite det. Ja eg kan henge delar av min personlegdom opp på knaggar på lik linje med alle andre. Og kvar av del vil vere riktig og kvar del vil fortelje noko, og ingen av delane vil eg skamme meg over. Men ingen vil klare å seie alt heller. Eg er ei rar, fargerik, pinleg, poetisk, skeiv jente frå bygda som seier feil til heile tida og av og til er valdsamt egoistisk og av og til er verdas snillaste. Eg får nokon til å smile og le og nokon til å gøyme hovudet i hendene og be meg vere stille. Eg brukte så lang tid på å tenke at eg burde vere stille og behagelig, vanleg, nokon alle kunne sjå på og tenke «der har du meg». Men no begynner eg sakte å forstå at alle treng ikkje heilt forstå meg og eg treng ikkje vere berre ein ting. Eg kan vere mange forskjellige ting på same tid og det som verkeleg gjer meg til meg, er det som skjer når eg møter andre folk. Eg har brukt så mykje tid på å tenke korleis eg er, og om det er bra eller dårleg. Men eg finnest jo ikkje i eit rom åleine med ein spegel.
Akkurat no ligg hovudet til min bestevenn og kvilar på skuldra mi.
Vi er på veg heim til påskeferie.
Ho siklar litt og.
Eg prøvar å sitte heilt i ro så ho kan sove.
Då eg møtte ho tenkte eg aldri at vi kom til å bli venner. Eg tenkte ho var ei populær jente som passa inn og brydde seg om klede og sminke og selfies. Og det var ikkje sånn at eg plutseleg fann ut at alt det var feil. At det var ei einaste stod misforståing. Nei det var faktisk riktig, men det var berre så mykje anna der også. Eit heilt univers eigentleg.
Når eg møtte ex-kjærasten min trudde eg at ho alltid visste kva ho ville og skulle og tenkte om alt mogleg. Og det var på ein måte sant og på ein måte ikkje. Eg skjønte at då ho virka sikrast, var da ho var mest usikker. Da ho beit tenna saman og insisterte på at verda skulle vere sånn som ho såg den var det fordi ho var redd. Og no som det er over, iallfall for no, tenker eg at eg har lært og vokst så mykje på grunn av ho. At det vonde ikkje sletta det gode men at eg lærte så mykje av å bli elska og at det var verdt det. For no er eg ein litt anna, og ho er litt anna medan vi fortsatt er oss sjølve. Sjølv om det gjer vondt gledar eg meg til å sjå ho etter ferien fordi eg kjenner eg faktisk ser ho no, og omvendt. Eg veit ikkje. Alle eg har møtt sidan eg flytta heimanfrå har vore akkurat den dei var ved første augekast og likevel så mykje meir. Og eg tenker at heile poenget med alt, om det skulle ha vore eit, var vel å skjønne at ingen heilt veit, og at ein skal vere raus med kvarandre, og ærlige og snille. At ein skal prøve å finne dei som er annleis enn seg sjølv, ikkje dei som er heilt like. Dei som er rare på sin måte. Alle er jo raringar. Eg veit ikkje kva som vil skje framover og kven eg vil ende opp med å vere. Nokre gonger ser eg for meg at eg har ledningar frå hjartet mitt ut mot mange andre hjarter som eg aldri ser. At det er som kraftliner som går over fjell og gjennom dalar. At dei ender ein stad der dei varmar nokon som eg kanskje aldri kjem til å møte. Eller slår på ljoset. Eller kanskje gir dei støyt så dei får vondt. Men at det i det minste er ei slags kopling der. Ikkje berre med dei eg er saman med kvar dag, men at lina går ut til stader eg aldri har vore. Kanskje er dei der for å dra meg i den retninga ein dag. At eg ein dag kjem til å få høyre historiene deira, kva dei tenker er riktig og galt, kva dei kjenner, kva som betyr noko for dei, kva som provoserer dei. Og eg veit ikkje kven eg heilt kjem til å ende opp med å vere om eit år, eller to eller ti. Men eg tenker at eg berre vil prøve å vere noko for nokon. At eg kanskje kan hjelpe nokon. Og at det er den viktigaste knaggen eg kan henge personlegdomen min på. At den eg mest av alt trur at eg er, er ein venn.
De sier jo selv at de har mange historier å fortelle, hvorfor slutter de da? Økonomi? Dette er så trist at jeg ikke har ord, vet faktisk ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg nå??
Noen som vet om det kommer noe annet til høsten ?. Før lovleg var det skam. Om det kommer noe nytt.?
Rart at de avslutter noe som er så bra som lovleg. Trist.
«Vi håpar at det skal bli ein sesong tre for vi har mykje meir å fortelje, sa produsent Hege Hauff Hvattum då sesong to kom i vinter, men slik blir det ikkje.» Ehhhhh nej?????? Dette knuste mit hjerte. Jeg troede, at teamet bag serien selv havde valgt at afslutte historien her, fordi den virker så afrundet. Men det skyldes åbenbart, at de ikke fik lov af NRK? Nu er jeg faktisk endnu mere trist end jeg allerede var.
Kjenner meg både tom og trist nå…men samtidig er det håp om mye bra framover for hybelboerne. Tøffe og modige valg fra Gunnhild, selv om det blir en bittersweet ending. Dette kjennetegner ofte god kvalitet, så gratulerer til alle involverte, dere har lagd en kjempegod og engasjerende serie.
HVIS DET IKKE KOMMER NY SESONG SLUTTER JEG Å BETALE NRK-LISENS !
Kan bli litt vanskelig med den planen din om nrk-lisens når den avvikles og gjøres om til en skatteavgift som man må betale uansett ://
@ honeybee: LOL I’m with you Skal aldri betale NRK-lisens igjen!!!
Å ja, jeg har vel aldri betalt NRK-lisens selv….
Men NRK-skatt må jeg vist begynne å betale fra neste år. Og det politisk korrekte er da vel å si at vi betaler vår skatt med glede??
Men fra spøk til revolver. Er det ikke vanvittig bra at vi har NRK, som kan ta seg råd til å eksperimentere og utvikle slike serier/formater som dette?
Blir for dumt å betale lisens hvis de ikke kan bruke penger på dette.
OMG I’m going to cry, you guys should really add English subtitles so we all can understand ? the season was majestic. Please renew it for a thousand more seasons!
This season was perfect! We surely need more of Lovleg ❤ thanks for everything ❤
Så fin avslutning på sesong 2! Åååååå. Håper det blir mer!!
Lunhild minutt for minutt? En idè? Jeg hadde definitivt fulgt med ?❤️
Ei nydeleg avslutning på ein nydeleg serie. Takk?
Lovleg? Du som spiller Gunnhild – håper du velger å gå veien videre som skuespiller. Det må du bare? Føler også for å gi ros til «Sara, Alex, Peter og Ivar» – gamle gjengen❤Mange fine øyeblikk, men Gunnhild/Alex i dåpsscena og turen til stranda sammen med Ivar er nok det som har satt seg fast hos meg. Mye fint i sesong to også, Sara?sin historie og Luna? Takk for historiene. Takk for følget.
Må si at dåpsscena er noe av det vakreste jeg har sett? Ser den om og om igjen og den rører meg like mye hver gang?? Tenk om alle hadde hatt en Alex i livet sitt? Tusen takk Lovleg for vakre og verdifulle øyeblikk gjennom 2 sesonger. Ønsker så sterkt en sesong til❤️??
Det her var en fin afslutning❤️
Finner ikke ord – er helt tom…..det er MAGI!
Det er så vakkert, sårt, vondt, fint, morsomt, vidunderlig, nært og fjernt på samme tid.
Lovleg er det det fineste jeg har opplevd når det gjelder tv-serier. Så på kornet, gjenkjennelig og fremmed på en og samme tid.
For ett skuespillerteam!!!!!!!!!!!
TAKK! <3
Det her, hsr tamt mig midt i hjertet, som intern nogensinde har gjort før.
Det er så rent, så ægte …
Jeg er snart 35, og jeg føler det her så hårdt alligevel .
Best tv ever!
Selv om vi er voksne, treffer serien oss rett i følelsesboksen!
Eg står åleine i rom fulle av folk.
Det er for mange stemmer som snakkar samtidig.
Og det er for mange dagar som glir over i kvarandre.
Og det er for mange gonger eg snublar i trappene eller kjenslene.
Det er for mange ting eg har gløymt å gjere eller gløymt å vere.
Og eg tenker at eg ikkje heilt veit kva som skal til for å vere menneske,
for å vere ein å sjå på, høyre på.
Eg kan sjå det dumme ansiktet mitt i dei klåre auga dine.
Og der er eg, plutseleg, heil og verd noko.
Fordi eg bur i deg, kan eg gå ned gata med eit smil i hjarta fordi eg finst.
Lufta er full av ord eg ikkje har sagt, og tankar eg ikkje har tenkt.
Og eg er full av feil og fakter.
Men det kjem an på auga som ser,
om ein fell eller flyg, om ein dansar eller rotar.
om ein er full av feil eller full av små tunnelar,
der kjærleik får komme inn og kjærleik får komme ut.
Ein kan vere ein heil person,
når ein gløymer spegelen på badet og ser seg i fjorden og skyene.
Og auga til heile den blå planeten, er irisen til ein som er glad i deg.
Og du vil ikkje lenger hate deg sjølv, for då hatar du alle.
Og du vil ikkje lenger hate andre, for då hatar du deg sjølv.
Og du vil redde verda,
fordi det er venn som har fått noko i auget som ho ikkje får ut.
Eit fantastisk fint dikt! Skal tru kven som har skrive det på ekte? Lovleg er ein nydelig serie som har vore så kjekk å følgje, også for ei mor på over 50. Takk til NRK, og håpar på ein ny sesong?
Det er nok Kjersti Wøien Håland, manusforfattar og forfattar?
Det er et av de fineste diktene jeg noen gang har lest.
Lurer på hvor mange dager det tar før jeg husker at det er ferdig, og slutter å komme innom for å se etter oppdateringer… ??
Sjæl
Samme her. Går rundt med skikkelig kjærlighetssorg nå, er midt i verste eksamensstresset og klarer ikke å konse. Lovleg ass ❤️
Jeg drømte at jeg gikk i noen mørke gater i natt. Følte meg skikkelig aleine. Så kom Gunnhild og vi så av alle ting ei geit, som vi klappa, og jeg fikk en utrolig god og varm følelse i kroppen. Prøver å holde fast på den.
Lovleg har vært en kjempefin serie å følge med på! Den er spesiell og kan til tider være krevende å forstå. Den skiller seg ut. Det er ikke 12 på dusinet, for å si det sånn. Det er slike serier som blir store etter hvert.
Her har dei laga noko som er verdt å satse på. Så dei må sjå på mulegheitene framover, ikkje berre dagens sjåartal.
Men hva skjedde med støvsugeren?
De brukte støvsugeren til å fjerne «diverse kroppsvæsker» på en fest, sannsynligvis oppkast, jf Torstein i googledokument om husregler.
på nrk 3 kl 21 40, viser de hele lovleg. Varer til halv 2 i natt. Da blir det kiwi øl, nudler og mandariner. Gleder meg
Det er bare så feil at vi ikke får mer Lovleg :´(
Jeg kommer til å bla litt i kommentarfeltet i tiden framover, for å få en gradvis avvenning fra Lovleg. Regner med å finne gullkorn jeg har oversett tidligere eller som blir fine å se på nytt. Mye bra folk, mange bra kommentarer.
Jeg syns Lovleg har hatt så utrolig fin musikk, den har passa så godt til de forskjellige klippa, ikke noe er tilfeldig. Har oppdaga perler.
Gunnhild har lagt til noe nytt i notater i dag, kan tyde på at det ikke er helt over enda?
Det gir håp!!
Syns eg kan merke ledningen frå Gunnhild til meg. Skal gjere mitt beste for å spre energien vidare:)
Gjengen på hybelhuset er blitt mine venner, det kjennes faktisk slik. Kan de fortsetje å legge ut litt på insta og i chatten slik at vi ikkje mistar dei heilt? Sånn litt og litt? Vart litt brå avslutning for meg, dette…
Que série incrível!!! Não tenho palavras para descrever o quão importante é essa série e o que ela representou pra mim. Obrigado por tudo Lovleg ❤❤❤
Det står sikkert noe vakkert som jeg er enig i..
Dette ble resultatet i Google translate: Hva en utrolig serie! Jeg har ingen ord for å beskrive hvor viktig denne serien er og hva den representerer for meg. Takk for alt Lovleg
Kjersti, hun som har skapt og skrevet serien postet et utrolig fint innlegg på Instagram nå.
Men der bekrefter hun at det desverre ikke blir flere sesonger av Lovleg ??
Det er så synd, men jeg ville heller vite,enn å gå og lure, og er så utrolig takknemlig for serien og alt engasjementet den har skapt!
Kommentarfeltet og alle oss i det ,er vårt eget hybelhus, og dette er den fineste kroken av Internett noensinne ❤️
Eg har akkurat lese Kjersti sin instagram-post og er offisielt knust.
Jeg vet ikke hvor jeg skal lese den ellers
Eg fekk ikkje til å kopiere teksten, men eg trur alle (sjølv dei utan instagram) kan sjå posten her: https://www.instagram.com/p/BwJp5RwAq96/?utm_source=ig_share_sheet&igshid=1p0id43kdtw80
Fint å få lest det, selv om det er trist..
Tina skal jo ordne reunion om 20 år, det må du ikke glemme ???
?
Hva med Alex og Ivar, og Jo, jeg trenger mer! Det kan ikke være over allerede!
Jeg orker ikke..! ?
Tja, hva synes nå jeg om slutten? Hva synes jeg om serien?
Merker at jeg trengte en dag for å summe meg. Måtte få litt avstand.
LOVLEG har vært så moro å følge med på. Kommentarfeltet har vært så bra og et godt sted å være. Jeg har virkelig kost meg. Vet ikke hva som ble redigert bort, men jeg kan ikke huske et eneste troll eller ufin diskusjon her inne. Kudos!
Har blitt utrolig glad i alle karakterene, i hvor mangesidig de ble fremstilt som og hvor genuint opptatt av hverandres vel de har vært. Med ups and downs selvfølgelig. Det er ikke lett. Enorm fin gjeng og hvis du finner slike vennskaper er de så utrolig fine å ha. Og skuespillet da! Vanvittig mange flinke folk. Det finnes så mye talent rundt omkring og det er så utrolig kjekt å få mulighet til å bruke og utvikle sine talenter på den måten som skuespillerne og gjengen bak LOVLEG har fått her. Dere kan være vanvittig stolt over det dere har fått til! Om det står seg til Oscar eller Gullrute? Vi får se!
Gunnhild. Får et deilig menneske! Så utrolig bra å se en kløne i ledende rolle og ikke bare som humoristisk sidekick. Å passe inn er et så grunnleggende behov vi har, men kan være så vanskelig. Og vår verden ser hele tiden ut til å peke på helt bestemte idealer. Nei, Lenge leve mangfoldet!! Vi må feire hverandres personligheter i steden for å disse hverandre og hele tiden peke på at ting ikke er perfekt.. (Hva nå det måtte være). Akkurat som LOVLEG har feiret mangfoldet.
Sara. Å, Sara. Løvetannbarnet. Limet i gjengen. Moderen.(Tror at jeg er litt forelsket….). Det lyser ut av måten hun ser på sine venner på, hvor mye ho elsker de. Likte at hun skværa opp med Torstein. Har hele tiden synes at de passer sammen. Og er det ei som takler Torstein, så er det Sara. Ikke noe tull der i gården.
Luna? Uff, en plaget sjel. Ho har en del demoner hun må slåss med. Ønsker så hard at hun klarer å bli venner med de etterhvert, at hun klarer etterhvert å sette sine demoner på plass. Likte så godt det siste bilde av Luna på Insta. Der hun lyser opp,, i farger til og med. Om jeg synes at karakteren var helt troverdig? Ikke helt. Men det er kanskje fordi vi fikk sett litt lite av det som rørte seg inn i henne. Det var som om vi så det bare gjennom Gunnhild og da ble det litt fort fra lys til mørk. Var kanskje litt for lite (urealistisk lite?) samtale mellom Gunnhild og Luna til at jeg klarer å forstå karakteren helt.
Noe av det som jeg synes var finest (og nytt?) var hvor lite fuzz det ble laget rundt at Gunnhild forelsket seg i en jente. Deilig å se hvor normalt det kan være. Ingen som gjorde noe stor poeng ut av det. Ikke Gunnhild eller de rundt (annet enn foreldrene som tydelig hadde behov for å finne noen bokser). Hadde vært så fint hvis dette var virkeligheten.Det er vel noe som jeg oppfatter som noe av det mest «nye» i denne serien.
Hva jeg synes om at Gunnhild velger å sette Lunhild på vent? Mitt romantiske hjerte håpet så klart på en annen ending. Veldig synd for Luna. Vet ikke helt om jeg synes at det er nødvendig for Gunnhild. Hvorfor må ting være så kompliserte? Men det er klart at Luna kostet Gunnhild veldig mye energi. Og hun grubler for mye. Alle ord fra Luna blir veiet på gullskål. Og Luna sier jo en del uheldige ting. Det er tydelig fra siste klipp at Gunnhild legger merke til hvert eneste ord, husker de og, som dikter, overveier hun hvert enkelt ord. Er det ikke bedre å konsentrere seg om intensjonen til den som prøver å si noe enn å legge vekt på enkel ord? Tror generelt at man fort kan gruble for mye.
Men Gunnhild er ung og har nettopp startet å oppdage og blomstre etter en vanskelig tid på ungdomsskulen. Da er det klart at det kan være hemmede å være i et fast forhold med at på til en så komplisert person. Da trenger hun kanskje å være fri. Fri til å kunne puste inn all luften hun kan få og fly..
Dette var så vakkert og rørende. Utrolig flinke skuespillere og lovleg manusforfattere og redaksjonen og alt, tusen takk for at dere har skapt dette.
`Alle er jo raringar.`
and be yourself
Den gule strålen som går gjennom Luna på det siste bildet i den ellers svært så svart-hvitt Instakontoen hennes, viser Gunnhilds spor i henne.
kjersti_wh
Til alle som har fulgt med i Lovleg-universet. TUSEN MILLIONAR TAKK FOR REISA! Det kjem diverre ikkje fleire sesongar av Lovleg. Eg skulle ønske at vi kunne fortsette å fortelje historier frå hybelhuset på Sandane, men det vart ikkje slik denne gongen. Heldigvis trur eg at for fans der ute vil desse karakterane leve vidare. Det vil dei iallfall for meg. Eg ville berre seie at eg er utruleg takknemlig for dei som har følgt med og engasjert seg i serien. For all ris og ros vi har fått undervegs. Eg har lært så mykje. Det er ikkje sjeldan eg har tatt til tårene av dialogen i kommentarfeltet eller i andre kanaler, spesielt når folk har delt noko sårbart og personleg og mottatt kjærleik og støtte frå framande. Det har verkeleg vore det finaste hjørnet av internett eg har vore borti nokon sinne.
Eg hadde aldri nokon illusjon om at denne serien var for absolutt alle. Vi lever i ei tid der alt konkurrerer om merksemda til folk, men responsen vi har fått frå dei som har engasjert seg er overveldande og inspirerande. Det har vore ljos vi har guida arbeidet vårt etter. Det har vore energien som har haldt oss gåande. I starten snakka vi mykje om feil. At denne serien skulle vise at det er lov å gjere feil, at verda ikkje går under av den grunn. Derfor vil eg seie til slutt at ingenting kan vere feilfritt som er laga med kjærleik. Kjærleik er rufsete og ujamt og nørdete. Det seier for mykje på feil tidspunkt. Det spring fort og prøver for hardt, men når det snublar i ein stein så reiser det seg opp og spring vidare. For det er ikkje verdt noko å prøve å halde tilbake. Denne serien er laga med kjærleik og det er eg valdsamt stolt av. Den har blitt tatt imot med kjærleik og det er eg valdsamt takknemlig for. Eg veit ikkje kven de er, de som har vore med på reisa med oss, men eg kjem aldri til å gløyme dykk. All min kjærleik går ut til Lovleg-fansen. Eg syns de alle burde fao ein drage. #lovleg #p3 #nrk #lovlegnrk #heileverdaerher #stayweird
Ååå, kommer det ikke mer? Hva skal vi gjøre? Vi trenger jo mer.
Tusen takk Lovleg, for en helt nydelig reise! Jeg hadde aldri trodd at det skulle treffe meg så mye når jeg helt tilfeldig kom over 1.sesong på NRK lenge etter at sesongen hadde kommet ut. Men jeg ble helt slått i bakken. Tusen takk! Imponert over utrolig dyktige, unge skuespillere! Og ❤️- takk til alle her inne, for supert engasjement, fine samtaler og gode kommentarer.
Det skal eg hugse:) Det uperfekte er faktisk perfekt nettopp av den grunn.
Eg lurer på om sofaen står oppi åsen framleis.
Takk for fine Lovleg minner.
Dikka er berre heilt fabelaktige adle saman!
Ser alt om igjen, og skal lett innrømme at klumpen vokser i halsen hver gang og tårene presser på. Jeg blir så rørt og stolt over Gunnhild spesielt. Hun har vokst så mye, og kommer snart ut i full blomst ?
Man skulle trodd at hun kom til å gi etter når Luna sa at hun ville være kjæresten hennes, at hun tok en sjangs og hoppa etter, som hun har gjort så mange ganger før, men denne gangen var det annerledes. Vi fikk se en ny side av Gunnhild, en trygg, selvstendig side. Hun tenkte før hun snakket, og alt hun sa virket gjennomtenkt. Hun viser styrke og skjørbarhet på samme tid.
Jeg sank sammen når Gunnhild sa at når hun ser på Luna, ser hun alt hun selv ikke er, at Luna er alt for bra for henne. Sannheten er at Gunnhild er bra nok, men at hun ikke ser det selv. Hun trenger tid til å bare være seg selv, ikke tenke så mye, være fri og få tid til å bli stemt igjen. Og jeg tror ikke Luna kan gjøre henne stemt, det må hun gjøre selv.
«Vi ser oss sjølv, men ikkje kvarandre» ?
Håper vi får vite snart om det blir ny sesong eller ikke❤️
sukk…
Åh, så det ikke før nå. Shit… Eh, hva gjør man nå egentlig? Gråter litt til kanskje. Takk for verdens fineste og mest rause serie. Selvom Lovleg er ferdig så kommer karakterene garantert til å leve videre i hjertet mitt. Gunnhild har virkelig fått en helt spesiell plass hos meg, hun kommer jeg til å ha med meg resten av livet. At en serie kan gjøre så sterke inntrykk er helt sinnsykt egentlig. Ta vare på hverandre folkens. Det har vært en sann ære å få være med dere på denne reisen, ønsker alle i kommentarfeltet lykke til med hva enn de ender opp med å gjøre i livet. ❤️❤️? Over og ut
Skal ikkje S02 få eit bilete i hovudmenyen, slik som sesong S01 (bilete frå «Føle det i augneblinken»)? No er det berre blått
Må ha mer! Mye mer! Si det ikke er sant at det er slutt :(((((
Kostymeformgjevaren skreiv det på Instagram
om dere har mye mer å fortelle, hvorfor får vi ikke mer da?
Det har kommet ett siste notat fra Gunnhild </3
Jeg har lige hørt nyheden om, at der ikke kommer flere sæsoner af Lovleg. Er tom for ord. Kommer til at savne disse karakterer vanvittigt meget. Man skal lede længe efter en så hjertevarm og rammende ungdomsserie. Det er en så underlig tanke, at det er slut… Der bliver et tomrum i min hverdag.
Er bekrefta at det IKKJE kjem en sesong 3
12. april 2019 kl. 11.20
«Kven trur du at du er?» oppgåve norsk.
Ein kan komme med ei rekke begreip om ein skal definere seg sjølv slik denne oppgåva ber om. Ein kan seie noko om utsjånad, sosial status eller stjerneteikn. Ein kan leggje vekk på legning, kjønn eller kva heim ein har vokse opp i. Vi blir alltid bedt om å definere oss sjølve. Kven er eg eigentleg? I det siste har eg tenkt at eg aldri heilt får vite det. Ja eg kan henge delar av min personlegdom opp på knaggar på lik linje med alle andre. Og kvar av del vil vere riktig og kvar del vil fortelje noko, og ingen av delane vil eg skamme meg over. Men ingen vil klare å seie alt heller. Eg er ei rar, fargerik, pinleg, poetisk, skeiv jente frå bygda som seier feil til heile tida og av og til er valdsamt egoistisk og av og til er verdas snillaste. Eg får nokon til å smile og le og nokon til å gøyme hovudet i hendene og be meg vere stille. Eg brukte så lang tid på å tenke at eg burde vere stille og behagelig, vanleg, nokon alle kunne sjå på og tenke «der har du meg». Men no begynner eg sakte å forstå at alle treng ikkje heilt forstå meg og eg treng ikkje vere berre ein ting. Eg kan vere mange forskjellige ting på same tid og det som verkeleg gjer meg til meg, er det som skjer når eg møter andre folk. Eg har brukt så mykje tid på å tenke korleis eg er, og om det er bra eller dårleg. Men eg finnest jo ikkje i eit rom åleine med ein spegel.
Akkurat no ligg hovudet til min bestevenn og kvilar på skuldra mi.
Vi er på veg heim til påskeferie.
Ho siklar litt og.
Eg prøvar å sitte heilt i ro så ho kan sove.
Då eg møtte ho tenkte eg aldri at vi kom til å bli venner. Eg tenkte ho var ei populær jente som passa inn og brydde seg om klede og sminke og selfies. Og det var ikkje sånn at eg plutseleg fann ut at alt det var feil. At det var ei einaste stod misforståing. Nei det var faktisk riktig, men det var berre så mykje anna der også. Eit heilt univers eigentleg.
Når eg møtte ex-kjærasten min trudde eg at ho alltid visste kva ho ville og skulle og tenkte om alt mogleg. Og det var på ein måte sant og på ein måte ikkje. Eg skjønte at då ho virka sikrast, var da ho var mest usikker. Da ho beit tenna saman og insisterte på at verda skulle vere sånn som ho såg den var det fordi ho var redd. Og no som det er over, iallfall for no, tenker eg at eg har lært og vokst så mykje på grunn av ho. At det vonde ikkje sletta det gode men at eg lærte så mykje av å bli elska og at det var verdt det. For no er eg ein litt anna, og ho er litt anna medan vi fortsatt er oss sjølve. Sjølv om det gjer vondt gledar eg meg til å sjå ho etter ferien fordi eg kjenner eg faktisk ser ho no, og omvendt. Eg veit ikkje. Alle eg har møtt sidan eg flytta heimanfrå har vore akkurat den dei var ved første augekast og likevel så mykje meir. Og eg tenker at heile poenget med alt, om det skulle ha vore eit, var vel å skjønne at ingen heilt veit, og at ein skal vere raus med kvarandre, og ærlige og snille. At ein skal prøve å finne dei som er annleis enn seg sjølv, ikkje dei som er heilt like. Dei som er rare på sin måte. Alle er jo raringar. Eg veit ikkje kva som vil skje framover og kven eg vil ende opp med å vere. Nokre gonger ser eg for meg at eg har ledningar frå hjartet mitt ut mot mange andre hjarter som eg aldri ser. At det er som kraftliner som går over fjell og gjennom dalar. At dei ender ein stad der dei varmar nokon som eg kanskje aldri kjem til å møte. Eller slår på ljoset. Eller kanskje gir dei støyt så dei får vondt. Men at det i det minste er ei slags kopling der. Ikkje berre med dei eg er saman med kvar dag, men at lina går ut til stader eg aldri har vore. Kanskje er dei der for å dra meg i den retninga ein dag. At eg ein dag kjem til å få høyre historiene deira, kva dei tenker er riktig og galt, kva dei kjenner, kva som betyr noko for dei, kva som provoserer dei. Og eg veit ikkje kven eg heilt kjem til å ende opp med å vere om eit år, eller to eller ti. Men eg tenker at eg berre vil prøve å vere noko for nokon. At eg kanskje kan hjelpe nokon. Og at det er den viktigaste knaggen eg kan henge personlegdomen min på. At den eg mest av alt trur at eg er, er ein venn.
Siste notat fra Gunnhild?
Ånei, det blir ikke mer lovleg? Ah, håper det bare er en trap, dette er bare for vondt til å være sant??❤️❤️
Takk Billie ❤ Takk David ? Takk Ivar ? Takk Torstein ? Takk Peter ? Takk Alex ? Takk Luna ? Takk Sara ? Takk Gunnhild ? Takk Lovleg ❤ ? ? ? ? ?? ? ? ?
…
De sier jo selv at de har mange historier å fortelle, hvorfor slutter de da? Økonomi? Dette er så trist at jeg ikke har ord, vet faktisk ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg nå??
Noen som vet om det kommer noe annet til høsten ?. Før lovleg var det skam. Om det kommer noe nytt.?
Rart at de avslutter noe som er så bra som lovleg. Trist.
blank.p3.no er på gang med ny sesong.
Blank er litt nedtur etter lovleg som har vært så magisk
Helt enig. Kommentarfeltet der er ikke i nærheten av så fantastisk som Lovleg. Ah, savner dere allerede.
Det var et friskt pust å være i Sogn og Fjordane denne våren. Tror ikke OsloMet-gjengen klarer å matche det helt.
Dessuten er personen som sjekker kommentarene før de publiseres på Lovleg tre ganger så rask og dedikert som de på Blank.
(❤️)
Så enig… Synes egentlig Blank er OK men det virker bare lidt som et tørt stykke toastbrød i forhold til den lækre og fyldige sandwich som er Lovleg.
https://blank.p3.no/
Altså, dette er vondt å ta innover seg. Aldri mer lovleg, aldri noensinne. Gud hjelp oss, hva skal vi gjøre???
Ja til støttegruppe❤️
Jeg er med på støttegruppe❤️
Nå som dette er slutt, kan vi være så snill å få bloopers? Og få Kristine og kanskje Ingrid og Silje på Lindmo!!❤️❤️
Det var trist.. Eg har lyst å sjå dei meir. Men det var fint så lenge det varte ? Håpar Gunnhild og Sara kosar seg på påskeferie ?
Blir ingen sesong 3 , https://www.nrk.no/sognogfjordane/over-og-ut-for-lovleg-1.14514425
«Vi håpar at det skal bli ein sesong tre for vi har mykje meir å fortelje, sa produsent Hege Hauff Hvattum då sesong to kom i vinter, men slik blir det ikkje.» Ehhhhh nej?????? Dette knuste mit hjerte. Jeg troede, at teamet bag serien selv havde valgt at afslutte historien her, fordi den virker så afrundet. Men det skyldes åbenbart, at de ikke fik lov af NRK? Nu er jeg faktisk endnu mere trist end jeg allerede var.
Vi skulle starta underskriftskampanje.
Om det er NRK som ikkje vil. Det er SÅ synd, for det er lite som slår Lovleg for aldersgruppa.
Så utruleg trist om det er NRK som har sagt nei til meir!
Ja vi må kjør Facebook gruppe!
Ting skjer, jeg håper bare at det kommer ny sesong til tross for hva som ble skrevet på Insta
Men d e jo nytt notat på Gunnhilds profil jo?