?KLASSEN ? Messenger

07:00

Tina:
Kjære verdas beste klasse. Da er trist å seie detta men vil helst seie da te heile klassen på ein gong i staden for å måtte gjenta det tusen gonger etter kvarandre. Eg og David har slått opp. Eg veit at mange kan bli redde for ke detta vil bety for dynamikken i klassen og at dikka sikkert lure ein del på ke dikka ska gjera no. Det beste for både meg og David er at mi fortsetter som før, og at dikka ikkje gjer ein stor greie ut av detta. La oss sørge i fred også kan mi heller oppsøke dikka om mi vil ha hjelp. Eg håpa dikka veit at mi alltid har satt pris på den støtta mi har fått frå dikka rundt oss, og at eg spesielt har satt pris på dikka som sa at mi va klassens Beyonce og Jay-z! Men no må eg seie som Beyonce: boy, bye. Eg ber dikka ikkje høyre på rykter og heller høyre på den riktige versjonen av ke som skjedde: eg ga hjartet mitt til David og han var ikkje klar. I don’t play games. Eg trenge nåken som kan takla de eg har å gi. Takk for at dikka forstår. Tina ?
David:
Tina kan vi ikke snakke om dette sammen? Oss to?
Sigrid:
Har dere vore kjæresta?
Oda:
Var det arial eller times new roman som var ny standard for font på oppgåver?
David Ketema Aktiv nå

18:19

David:
Kjærlighet er ikke bra. Det spiser deg opp innenfra. Det tar alt fra deg og etterlater deg med et tomt skall.
Gunnhild:
Er dette diktet du skal framføre?
David:
Nei. Prøver å bare si hva jeg føler.
Gunnhild:
Uff da. Vil du at eg skal ringe?
David:
Nah, jeg vil bare legge meg ass. Takk ?
Luna Oksnes
Gunnhild:
Åpnet
Luna:
Jepp på veg ?
Mamma >

17:32

Sara:
Hei mamma. Eg føle meg heilt dum no men gløymde heilt å sei etterpao at alt eg sa va for nåke for dramatimen so da eg sa va berre for å testa ut ei rolle! Eg ha alder tatt abort, berre ein karakter eg spela. Me fekk oppgåva om å prøva å snakka som karakteren te nåken som kjenne oss godt. So du trenge ikkje tenke pao da. Unnskyld om da var dumt.
Mamma:
Eg skjønnar ikkje heilt. først skal du ha bilde også seier du heilt vanvittige ting. Men du prøver å seie ingenting var sant?
Sara:
Skulle ringa deg etterpao og forklara men so kom da opp nåke. Sorry!
Mamma:
Ok. La oss berre gløyme det.
Sara:
Ja berre gløym da.